Fremtidens mat skal smake av den norske årstid!
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere til et sunt, aktivt og langt liv! Snart både digitalt og selvfølgelig på papir.
Ville vekster og rabarbrapai om våren. Jordbær og grillet grønnsaker om sommeren. Kantareller og epler på høsten. Rotgrønnsaker og tang på vinteren. Vi er overbevist om at det å spise mer sesongbasert mat fra lokale produsenter har store fordeler for mennesker og miljøet. Her er fem grunner til å velge sesongbasert mat fra lokale produsenter:
Artikkel er skrevet av Tone Berglihn/dyrket.no
Det smaker bedre.
Råvarer i sesong er på sitt beste, og jo kortere tid fra innhøsting til konsum, desto bedre smak.
2. Næringsrikt
På samme måte som smaken, er også næringen på sitt beste. Å spise i takt med årstidene er en enkel vei for å introdusere variasjon i kostholdet og bidra til et mangfoldig matfat.
3. Rimeligere
Råvarer i sesong er rimeligere.
4. Kortreist og lokalt
Du støtter lokale bønder. Ved å handle sesong-mat fra norske bønder støtter du lokal økonomi og bidrar til at Norge blir selvforsynt.
5. Miljøet
Sesongmat er mer klima- og miljøvennlig. Norske nyplukkede grønnsaker betyr mindre import og klimagassutslipp.
“I SESONG FEBRUAR/MARS
– Norske råvarer som hodekål, løk, gulrot, pastinakk, persillerot, purre, beter, kål, potet, knollselleri, og kålrot tilgjengelig. I denne utgaven ønsker vi å trekke frem to nordiske supergrønnsaker; rødbete og grønnkål.
”
Rødbete
Polkabete, gulbete, rødbete - Vinter er tiden for beter. Beter har fulgt menneskene i mer enn 2000 år som kulturplante, og ble i oldtiden dyrket av grekere og romere. Den opprinnelige rødbeten (Beta maritime subsp. Maritime), hører naturlig hjemme langs strendene sørover i Europa. I betens naturlige forstand har den ingen oppsvulmet rot, og det antas at det var bladene som først ble bruk som mat og medisin. Beten ble foredlet og utviklet med kraftigere blader og rot - deriblant den dyprøde grønnsaken rødbete. De norske forhold er perfekt grobunn for beter, og Norge er i dag selvforsynt med denne grønnsaken året rundt.
Næringsinnhold
Det er nok rødbetens høye innhold av ulike mineraler og antioksidanter som gjør denne grønnsaken svært interessant. Rødbete har mest anti-oksidanter av alle Nordens grønnsaker, som bidrar til å ruste kroppen mot flere ulike sykdommer. Beter er også rike på kostfiber som bidrar til økt metthesfølelse og en god fordøyelse. De er en god kilde til B-vitaminet folat som kan redusere tretthet og utmattelse. Det er god dokumentasjon som viser at inntakt av rødbetejuice kan øke oksygenopptak og fremme presentasjon under trening fordi juicen har naturlig forekommende nitrater. Nitrater er forbindelser som forbedre blodstrømmen i kroppen - inkludert hjernen, hjertet og musklene. Rødbeter er rett og slett en supergrønnsak både for kroppen og miljøet.
Tilbereding og bruk
Unngå matsvinn ved å ta i bruk bladene på beten. Bladene kan kokes og brukes på samme måte som spinat i salater, gratenger, supper og stuinger. Selve roten kan stekes dampes, kokes, syltes eller spises rå. Hvis du høvler betene syltynne med en potetskreller og legger dem i iskaldt vann, blir de nydelig crispy. Bland strimlene med andre råvarer fra planteriket til en salat og server med en vinaigrette.
Grønnkål
Grønnkål er en allsidig bladgrønnsak, som er i familie med de andre kåltypene vi kjenner til. Grønnkålen skiller seg likevel ut da den ikke danner fast hodet, men består av stilker med krusete blader. Etymologiske studier viser at kål ble først dyrket i Europa, og det sies at Grekerne allerede for 2000 år siden, har brukt kål med medisinske formål. I Norden har vi dyrket grønnkål siden vikingtiden. Det antas at skandinaviske vikinger importerte grønnkålen etter reiser til England. Under middelalderen i Europa var kålsuppe en av de vanligste matrettene, hvor kålen ble dyrket i klosterhager av munker. Grønnkålen er svært lettdyrket i kalde nordlige forhold, og har ikke store krav når detkommer til omgivelser eller jord. Grønnkålen overvintrer gjerne og det er mulig å høste frisk grønnkål hele vinteren. Kulden gjør at smaken på kålen blir noe mildere fordi karbohydratene omdannes til sukker og da blir smaken søtere.
Næringsinnhold
Grønnkålen er en næringsbombe. Den har høyt innhold av kostfiber, kopper, protein, vitamin A, vitamin C og vitamin K. Grønnkålen er også en kilde til vitamin B6, kalium, folat og kalsium. Den inneholder faktisk mer kalsium enn melk. Disse næringsstoffene bidrar til å forhindre ulike helseproblemer.
Tilbereding og bruk
Grønnkålen har en kraftig og god kålsmak, og beholder alle sine næringsstoffer når den spises rå. Den kan spises rå i smoothie, og salater. Masser gjerne kålen med olje og sitron for mørere blader. Kålen er nydelig når den varmebehandles. Den kan wokkes, kokes, bakes, dampes og stekes. En klassiker er også grønnkålchips stekt med olje, krydder og urter. Bare fantasien setter grenser. Hvis bladene er slappe, legg kålen i kaldt vann. Slik får de spensten tilbake og du unngår matsvinn. La deg inspirere av hva sesongens råvarer.
Pasta-i-en-fei
“Tidsklemma behøver ikke bety at man må ty til ferdigmat”
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere
til et sunt, aktivt og langt liv! Både digitalt og på papir.
Det første nummeret av Sunnhetsbladet 2021 gir deg, tradisjonen tro, noen spennende, næringsrike og grønne oppskrifter. I år feirer vi faktisk 140 år med aktiv fremming av vegetarisk mat og temaet for jubileumsårets første runde oppskrifter er: Kjappe middager. Her er en smakebit!
Oppskrift: Monica Fosse
Foto: T.L
Oppskrift
Pasta-i-en-fei
Finn frem en mellomstor gryte og ha oppi:
50 g pasta (gjerne spagetti/
makaroni laget av linser,
erter eller bønner)
1 løk, hakket
3 hvitløksfedd, finhakket
100 g søtpotet, i små terninger
100 g fersk spinat,
gjerne grovhakket
2 kartonger (á 175 g nettovekt)
røde linser, avrent
1 boks hermetisk hakket tomat
2 ss hakket soltørket tomat i olje
5 dl vann
1 ½ dl kokosmelk
2 ts oregano
SLIK GJØR DUKok opp og la koke cirka 10 minutter.
Mot slutten av koketiden, smak til med:
¼ - ½ ts chilikrydder
1 ts balsamico-eddik
½ ts sukker
2 ts Herbamare urtesalt
½ ts salt
Server med litt revet ost,
gjerne plantebasert.
Tiden i mors liv former og bestemmer
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere til et sunt, aktivt og langt liv! Både digitalt og på papir.
De første ni månedene utgjør den viktigste perioden i et menneskes liv. På bare ni måneder utvikler vi oss fra en ørliten befruktet eggcelle til et lite levende vesen med rundt hundre milliarder hjerneceller, som kan lære språk, utvikle personlighet og koordinere kroppens ulike funksjoner. Du har kanskje hørt at vi kommer til verden med et sett av gener fra våre foreldre og at vårt genetiske materiale (DNA) er en slags blåkopi. Det er bare delvis sant!
Forfatter: Carina Saunders, barnelege, doktorgradskandidat
Foto: Unsplash/Shutterstock.com
Nyere forskning har vist at forholdene vi var utsatt for i svangerskapet formet våre gener, bokstavelig talt, og la dermed grunnlaget for helse og sykdom gjennom hele livet. Det viser seg nemlig at babyens gener kan bli skrudd av og på av forskjellige miljøfaktorer i svangerskapet. Det som er nytt, er at til og med små endringer i genenes aktivitet i fosterlivet kan skape negative konsekvenser, ikke nødvendigvis umiddelbart, men ofte først langt opp i voksen alder. Forskere har funnet ut at kvaliteten på kostholdet gjennom svangerskapet, mengden av næringsstoffer vi mottok, stresshormoner og miljø-gifter vi ble utsatt for, til og med vår mors trenings- og søvnvaner, - alle disse faktorene formet oss som foster og fortsetter å påvirke oss den dag i dag. Dette er et felt som har vekket mye interesse. Fenomenet har blitt kalt føtal programmering (programmering i fosterlivet). Internasjonalt brukes ofte betegnelsen «Developmental Origins of Health and Disease (DOHaD), som dekker alle forskjellige årsaker til føtal programmering.
artikkelen fortsetter under
Siden 1881 har vi arbeidet med å påvirke til en sunnere befolkning og et mer bærekraftig samfunn – bli med oss på veien!
Gjennom snart 140 år har Sunnhetsbladet jobbet for et grønnere samfunn med en 100% vegetarisk og plantebasert profil allerede fra første nummer. Vi har satt fokus på å motvirke stress, understreket søvnens betydning og behovet for mosjon, frisk luft og fordelene med en rusfri tilværelse. Mellom våre permer har natur og dyrevelferd alltid stått høyt i kurs. Tverrsummen av alt dette er en mer bærekraftig livsstil for både deg og planeten.
Dette arbeidet har vi gjort med bakgrunn i vår trofaste skare av abonnenter.
Bli med oss å gjøre en forskjell også de neste 140 årene!
Du er det din mor spiste da hun var gravid med deg
Det er mange miljøfaktorer som spiller en viktig rolle, men det er få faktorer som ser ut til å være så viktige for føtal programmering som kostholdet i svangerskapet. Mors vekt og stoffskifte er nært knyttet til fosterutviklingen. Studier tyder på at ernæringsforhold i fosterlivet delvis kan forklare forekomsten av diabetes,hjerte- og karsykdommer og kreft. Man kan kanskje trekke det så langt som å si: «Du er ikke bare det du spiser, men du er det din mor spiste da hun var gravid med deg!» Interessen for kosthold og livsstil har økt betydelig de siste årene. Samtidig som kunnskapen har økt, har det i større grad blitt utfordrende å navigere i en jungel av råd og helserelatert informasjon. Dette gjelder i høy grad også for gravide kvinner. I denne artikkelen ønsker jeg derfor å gi en kort og evidensbasert oppsummering av anbefalinger om hva man bør spise (og ikke spise) når man er gravid.
“
Mors vekt og stoffskifte er nært knyttet til fosterutviklingen. Studier tyder på at ernæringsforhold i fosterlivet delvis kan forklare forekomsten av diabetes,
hjerte- og karsykdommer og kreft”
Gravide bør spise for to. Men ikke dobbelt så mye, bare dobbelt så sunt!
Du har kanskje hørt folk si at man spiser for to når man er gravid. På en måte stemmer uttrykket, i og med at både mor og babyen trenger næring for å støtte kroppens viktige funksjoner. Men det betyr ikke at den gravide kvinne bør spise dobbelt så mye som hun vanligvis pleier. Det man faktisk ikke trenger mye mer av i svangerskapet, er ren energi. Kroppen har behov for cirka 100-200 kalorier ekstra daglig i første trimesteret (dette tilsvarer omtrent én frukt), deretter cirka 300-500 kalorier ekstra hver dag (omtrent ett mellommåltid). Et høyt kaloriinntak, spesielt i from av sukker, fine melprodukter, brus og andre tomme kalorier, øker mors risiko for svangerskapsdiabetes og hjerte- og karsykdommer og kan øke risikoen for metabolske sykdommer hos barnet senere i livet. Selv om kaloribehovet ikke er betydelig mye høyere gjennom svangerskapet, er behovet for mange næringsstoffer og vitaminer drastisk. Derfor er det spesielt viktig å være ekstra bevisst på å spise næringstett mat.
Fytostoffer, fiber og tarmbakterier
Kostholdet i svangerskapet bør hovedsakelig være plantebasert og inneholde rikelig med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, bønner, linser og nøtter. Man vil fortsatt finne mange skeptikere, inklusive leger og annet helsepersonell, som advarer mot et rent plantebasert kosthold. Men det har skjedd mye forskning på denne fronten i løpet av de siste tiårene. Studier viser at et vegetarisk eller vegant kosthold er forbundet med gunstige helseeffekter dersom det er variert, godt sammensatt og man er påpasselig med enkelte næringsstoffer. Men uansett om man er vegetarianer eller ikke, bør man satse på å øke inntaket av frukt og grønt, spesielt når man er gravid. Den norske mor og barn- undersøkelsen (MoBa), der 59 000 kvinner deltok, viste at under 10 prosent av gravide spiser anbefalte menger av grønnsaker. Det er skremmende, spesielt siden Norge er et land der det for de fleste ikke er mangel på tilgjengelighet på frukt og grønt eller økonomi til å kjøpe dette.
Spis 5 porsjoner grønnsaker og 3 porsjoner frukt daglig!
Og det er ikke bare mengden som gjelder, variasjon er nøkkelen! Man bør spise grønnsaker og frukt i alle regnbuens farger, en stor fargevariasjon gir den aller beste helsegevinsten! Plantenes farger består av mer enn hundretusen levende, helsebringende stoffer, som kalles fytostoffer. Dette er plantenes immunforsvar og beskytter mot infeksjoner, insekter, og skadedyr. Fytostoffer er ikke bare viktig for plantene, men virker også beskyttende både for moren og babyen. Man har til og med funnet at fytostoffer overføres via morsmelken. I tillegg inneholder plantemat rikelig med fiber. Fiber er en del av planten som ikke brytes ned i magesekken, men passerer uforandret helt til tarmen. Tidligere trodde man at fiber var et slags avfallsstoff som ikke tas opp av kroppen og i beste fall hjelper mot forstoppelse. I løpet av de siste ti årene har det skjedd mye forskning på «fiber-fronten». Man har innsett at funksjonen til fiber har vært sterkt undervurdert. Meta-analyser viser at fiber ser ut til å redusere dødelighet, uansett årsak. Dette skyldes sannsynligvis fiberens effekt på menneskers tarmflora (mikrobiota). Tarmen vår inneholder rundt 500- 1000 forskjellige bakteriearter, som til sammen veier mer enn 2 kg. Bakteriesammensetningen i tarmen vår former vårt immunforsvar og vårt stoffskifte, og påvirker vår risiko for helse eller sykdom gjennom hele livet. Fiber virker som mat- og næringskilde for våre gode tarmbakterier. For å si det enkelt: Dersom vi mater tarmbakteriene med mye forskjellig fiber, vil vi få mange lykkelige bakterier, som produserer helsegivende stoffer noen år siden, viste forskerne at dersom de ga mat med høyt fiberinnhold til gravide mus, forebygde dette astma hos barna deres. Motsatt viste de at mus som ble foret med lite fiber, fødte musebabyer som utviklet astma. Effekten var knyttet opp mot tarmbakteriene og deres produksjon av kortkjeda fettsyrer, som ble overført til fosteret og «programmerte» lungene på en slik måte at musebabyene ikke ville bli syke senere i livet. Man regner med at lignende mekanismer også spiller en viktig rolle hos mennesker (føtal programmering). Hvor mye fiber bør vi få i oss daglig? Det anbefales at kostfiberinntaket bør ligge på minst 30 g per dag hos voksne. Men gjennomsnittsinntaket ligger dessverre på bare 18-20 g per dag i vår befolkning! All plantemat inneholder fiber. Bønner, kikerter og nøtter er meget gode fiberkilder. Velg fullkornsvarer! De inneholder 3-4 ganger mer fiber enn tilsvarende produkter med siktet mel. Og igjen gjelder følgende: Variasjon er nøkkelen! Forskjellige tarmbakterier trives med ulike fibertyper. Dersom du lurer på hvor mye fiber diverse matvarer inneholder, vil det ofte stå oppført på innholdsfortegnelsen, ellers kan et enkelt googlesøk som regel gi deg svaret.
Hva bør man ellers spise, eller ikke spise, når man er gravid?
Norske helsemyndigheter anbefaler inntak av magre meieriprodukter og fisk, samtidig som man bør drastisk redusere inntaket av bearbeidet kjøtt (som pølse- og farseprodukter) og rødt kjøtt generelt, og ikke spise mer enn maksimalt 500 gram per uke. Man bør unngå alle typer rått kjøtt (som for eksempel tartar, speket kjøtt eller gravet kjøtt), for å forhindre inntak av bakterier og parasitter som kan skade fosteret. Matvarer som inneholder mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses eller kuttes ut helt. Enkelte næringsstoffer er det spesielt viktige å få i seg når man er gravid, slik som:
Folat
Mangel på folat, et vannløselig B-vitamin, kan gi alvorlige skader på barnet, som for eksempel ryggmargsbrokk og andre nevralrørsdefekter. Folat finnes det rikelig av i grønne grønnsaker, bønner, linser og bær, men studier viser at en stor andel kvinner ikke får i seg nok folat gjennom kosten alene. Utviklingen av nevralrøret skjer tidlig i fosterutviklingen. Så snart en kvinne planlegger å bli gravid, bør hun derfor starte med daglig tilskudd av folat for å sikre en normal utvikling av fosteret. Tilskuddet bør tas frem til 2.-3. måneden i graviditeten.
Jern
Behovet for jern øker drastisk under svangerskapet. Jern finner man blant annet i kjøtt, men også rikelig i grove kornprodukter, frø, nøtter, belgfrukter og noen grønn-saker. Og husk at C-vitaminrike matvarer øker opptaket av jern til kroppen. Det kan være lurt å sjekke jernlageret i starten av svangerskapet for å være sikker på a reservene strekker til. Dersom jernlageret er lavt, trenger man tilskudd av jern. Unødvendig mye jern bør unngås.
Kalsium
Kalsium er viktig for å bygge opp skjelettet til barnet. Meieriprodukter er en kilde for kalsium, men man kan også få i seg nok kalsium gjennom grønne grønnsaker, soya-produkter, bønner, frø og mandler. Dersom man ikke spiser meieriprodukter, anbefales inntak av kalsiumberiket soya-, ris- eller havremelk.
Vitamin B12
Vitamin B12 er veldig viktig for utviklingen av barnets nervesystem og for å danne nye røde blodceller. Melk, kjøtt, fisk og egg er kilder til vitamin B12. Hvis du er veganer eller spiser svært lite animalske produkter, bør du absolutt ta tilskudd.
Vitamin D
Både mor og barn trenger tilstrekkelig med vitamin D, som man får ved å spise fet fisk og være ute i sollys. I Norge anbefaler man for de fleste å ta D-vitamin i form av tran eller annet kosttilskudd som inneholder vitamin D.
Jod
Jodmangel i Norge er et stort problem for mange. En norsk studie i fjor påviste jodmangel blant en stor andel gravide kvinner i Oslo-området. Alvorlig jodmangel kan gi irreversible hjerneskader på fosteret. Mild til moderat jodmangel kan forårsake lavt stoffskifte hos mor, som har vist seg å øke risikoen for forsinket kognitiv utvikling hos barnet i noen studier. Det er imidlertid behov for mer forskning på dette området, men man kan fastslå at jod er spesielt viktig både for mor og barn. De viktigste kildene til jod er melkeprodukter, egg og fisk. Gravide kvinner, spesielt de som ernærer seg vegant, bør derfor ta tilskudd av jod.
Omega 3
Behovet for omega 3 fettsyrer er økt i svangerskapet. Omega 3 er viktig for utviklingen av hjernen og nerve-systemet. Man finner stoffet i fisk, spesielt i fet fisk, inkludert tran. Omega 3 kan også dannes i kroppen av alfalinolensyre, som det finnes rikelig av i chiafrø, linfrø, valnøtter og rapsolje. Men det er store forskjeller fra individ til individ i hvor stor grad denne omdannelsen finner sted. Tilskudd kan også tas i form av algeolje eller algetilskudd, som er tilsvarende å ta tran.
Kosttilskudd
Kosttilskudd anbefales til alle gravide kvinner for å dekke behovet for utvalgte næringsstoffer gjennom svangerskapet. Den beste løsningen er å ta én multi-vitamintablett daglig (som inneholder en rekke viktige vitaminer og mineraler), fra man planlegger å bli gravid eller så fort man oppdager at man er det. Du kan se for deg et bra kosttilskudd som en slags forsikring, men det er viktig å huske på at ingen tilskudd kan erstatte det mangfoldet av stoffer, fiber og bioaktive bestanddeler som et sunt kosthold gir. Alkohol og kaffe Det finnes ingen sikker nedre grense for inntak av alkohol. Gravide kvinner bør derfor være totalt avholdende fra alkohol gjennom hele svangerskapet for å ikke skade sitt ufødte barn.
Er det trygt å drikke kaffe i svangerskapet?
Kaffe er en viktig del av norsk mat- og møtekultur. Hver nordmann drikker i snitt 3 kopper kaffe daglig, eller 160 liter kaffe i løpet av et år. Likt andre stoffer vil også koffein overføres direkte til fosteret. Men i motsetning til mor, har fosteret lite evne til å bryte ned koffein. Høyt inntak av koffein øker risikoen for å få barn med lav fødselsvekt, noe som kan ha negative konsekvenser for barnets helse både på kort og lang sikt. Dette konkluderte også en forskningsstudie fra Den norske mor- og barn- undersøkelsen. Studien viste at kvinner som fikk i seg mer enn 300 mg koffein daglig (cirka 2-3 kopper), hadde mellom 27 og 62 prosent økt risiko for at barnet var for lite i forhold til lengden på svangerskapet. Å bli født med lav fødselsvekt øker risikoen for diabetes og hjerte- og karsykdommer senere i livet. Norske helsemyndigheter anbefaler at inntaket av koffeinholdig kaffe derfor bør begrenses til maksimum én til to kopper per dag. Den tryggeste avgjørelsen er nok å unngå koffein så langt som mulig, spesielt med tanke på at koffeinholdige drikker ikke er noe kroppen vår trenger. Urteteer er gode alternativer til kaffe eller svart te. Dersom man velger å drikke kaffe og svart te, er det viktig å huske på at disse hemmer opptaket av jern i kroppen og bør derfor ikke drikkes til måltidene.
Dersom du ikke har vært særlig aktiv tidligere, start med roligere aktiviteter som turgåing eller
svømming. Prøv å være aktiv minst 30 minutter daglig, og la aktivitet bli del av din daglige rutine.”
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet er en viktig del av et sunt svangerskap. Kvinner som er fysisk aktive under graviditeten, opplever enklere svangerskap og fødsler, legger på seg mindre og har færre komplikasjoner enn kvinner som ikke er fysisk aktive i svangerskapet. I tillegg hjelper regelmessig fysisk aktivitet med å redusere stress og forbedre søvn. Mange studier har vist at betydelig stress i svangerskapet kan påvirke barnets mentale utvikling negativt. Dersom du ikke har vært særlig aktiv tidligere, start med roligere aktiviteter som turgåing eller svømming. Prøv å være aktiv minst 30 minutter daglig, og la aktivitet bli del av din daglige rutine. Noen ord til slutt Svangerskapet er en viktig periode, der kosthold og livsstil spiller en ekstra stor rolle, ikke bare for ett, men to menneskeliv. Selv om vi fortsatt mangler mye kunnskap om hvordan ulike næringsstoffer spesifikt påvirker fosteret, vet vi at det den gravide spiser har betydelig større innvirkning på helse og sykdom i etterfølgende generasjon enn man kunne forestille seg for bare noen år siden. Det er et under å kunne bære fram et helt nytt liv til verden og et privilegium å kunne forme barnets senere helse og utvikling ved å ta sunne livstilsvalg i svangerskapet!
KOSTHOLD FOR GRAVIDE
• Ha et variert, hovedsakelig plantebasert kosthold, som inneholder mye grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter.
• Spis alle regnbuens farger! 7 porsjoner daglig! Varier mellom ulike typer frukt og grønnsaker med sterke farger for å få i deg en rekke viktige vitaminer, mineraler og fytostoffer. Spis minst én grønn og én oransje grønnsak hver dag.
• Bønner, linser, frø og krydder inneholder mange gode næringsstoffer og bør spises daglig.
• Nøtter og avokado inneholder mange sunne fett- syrer og fiber. Spis helst en liten håndfull nøtter hver dag! • Begrens inntaket av kaffe og tee. Unngå alkohol helt!
• Drikk masse vann! Kroppens blodvolum øker med 1,5 liter gjennom svangerskapet. Derfor er det viktig å holde seg godt hydrert.
• Unngå brus, saft og godteri til hverdags.
Storslått natur i Rago
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere til et sunt, aktivt og langt liv! Både digitalt og på papir.
Rago nasjonalpark i Nordland er en av våre minste nasjonalparker, men naturen er ikke liten. Den rommer noe av det villeste du kan oppleve her til lands: dype kløfter, isbreer, fosser og store steinblokker.
Tekst og foto: Tom Schandy
Rago er en del av et stort villmarksrike. Selv om den norske nasjonalparken bare måler 162 km2, grenser den opp til de svenske nasjonalparkene Padjelanta, Sarek og Stora Sjöfallet. Til sammen danner de det største vernede arealet i Europa med hele 5 700 km2. Her er det få menneskelige forstyrrelser og inngrep, så du føler at du er i en skikkelig villmark.
Vi starter i Lakshola nede i dalen. Vi velger å gå til Litlverivatnet først. Stien slynger seg oppover i fjellbjørkeskogen, ganske bratt. Ofte må vi stoppe for å ta en pust i bakken. Etter hvert kommer vi høyere og går litt ned igjen, før vi krysser noen myrer og klatrer oppover igjen. Stien går gjennom ei kronglete steinur, men når vi er ferdige med den, er det ikke lenge før Ragos storslåtte landskap åpenbarer seg med full tyngde.
Vi kommer opp på blankskurte flaberg med store steiner og ser ned i den trange Storskogdalen, hvor Storskogelva slynger seg nedover gjennom fjellbjørkeskogen. Det er et fantastisk syn, men ganske overraskende at den ville dalen faktisk ligger utenfor selve nasjonalparken. Grensa går nemlig oppe på selve kanten av fjellet. Det er først den øvre delen av Storskogdalen som er innlemmet i parken.
Går vi litt til, får vi utsikt ned mot Litlverivatnet og Litlverivassfossen, eller bare Verrifossen. Et magisk syn, for fossen kaster seg over flabergene i vestenden av vannet og følger dem nedover mot dalbunnen i en gigantisk vannrutsjebane. Dette er en av Nordkalottens mest betagende utsikter. Fjellene står steile rundt, det er glatte sva-berg, og høydeforskjellene ned til elva i dal-bunnen er formidabel. Du føler virkelig at du er utenfor allfarvei.
Teltleir
Vi har valgt å være frie her inne, så teltet kommer opp, akkurat hvor vi har utsikt mot vannet og fossen. Man kan ikke bare gå forbi slike severdigheter, så da er telt befriende å ha med seg. Hele natta regner det, men utpå morgenkvisten går vi videre. Planen er å følge stien til Storskoghytta.
Utløpet av Litlverivannet passeres på ei solid hengebro. Kryssingen kan være en frisk opplevelse med den høye fossen rett under seg. Det sies at navnet Litlverivatnet kommer fra den store svenske innsjøen Virihaure, som ligger like øst for grensen. Innsjøen ble på dialekt kalt for «Stor-Verivatn», ingen fikk en gammel foldværing til å si «Virri». Det ble «Verri», som er en attraksjon i seg selv med sitt 223 meters høye fall langs glattberget ned mot Tjørnmoen, et av Nord-Europas høyeste fossefall.
Ved sørenden av Litlverivatnet ligger et låst naust som tilhører Fauske og Sørfold jeger- og fiskerforening, og hvor det er to båter. Før du starter turen, kan du avtale leie av naustet, hvor du kan overnatte og hvor du får tilgang til båt og garn. Den andre båten får du bruke hvis du leier hytta Fjellrosen, som ligger inne i botnen i den østre delen av vatnet.
Vi fortsetter mot Storskoghytta, men halvveis får vi inn en tekstmelding fra noen venner. De skulle gå en annen sti inn til Storskoghytta, men ble stoppet av flomstor elv. Rundløypa som vi hadde planlagt, ble derfor kansellert. Isteden ble det samme veien tilbake til Lakshola, med nok en stopp ved Verifossen.
Hadde vi fortsatt på stien, ville vi ha kommet til Storskoghytta. Den står åpen, men har bare to sengeplasser. Hvis du gjør det, kan det anbefales en dagstur inn til den mørke Trolldalen nordøst for Storskogvannet.
Det er ei hytte til i Rago nasjonalpark, nemlig Ragohytta. Det går merket sti dit fra Storskogvasshytta, og da er du nesten på svenskegrensa. Den har bare fire sengeplasser.
Fra Storskoghytta kan du så følge en sti ned langs Storskogelva tilbake til Lakshola. Denne runden er på 18 kilometer, og du går den på en dag. Hvis du skal inn i Trolldalen, bør du ha en dag til.
Skogs- og gruvedrift
Furu er det mye av enkelte steder i det skrinne jordsmonnet, og blant annet langs Storkogvannet har trærne store dimensjoner. Utrolig nok har det blitt drevet skogsdrift her inne i gamle dager. Lange avstander og uveisomt terreng stoppet tydeligvis ikke folk i å skaffe seg grove furustokker til husbygging.
Oppe ved nasjonalparkens høyeste punkt,selve Ragotoppen på 1312 m.o.h., var det forsøksdrift på blyglans og sølv i en kort periode under Første verdenskrig. Sju-åtte timers gange fra bygda var ingen hindring for datidens arbeidskraft. Selve navnet Rago er avledet fra samisk og betyr sledebreen, og området har vært brukt til jakt og fangst i lange tider. Samenes tamrein ble tradisjonelt drevet gjennom Rago på vei fra Sverige til sommerbeitene i Norge
Tips til turen
ADKOMST
Rago ligger i Sørfold kommune. Fra Fauske følges E6 nordover til en har passert Sørfold sentrum og Elkem. Like nord for den andre tunellen er det skiltet avkjøring til Lakshola. Herfra går det sti inn i nasjonalparken. Nærmeste flyplass er Bodø, nærmeste jernbanestasjon er Fauske.
OVERNATTING
Det er to åpne hytter i parken, Storskogvasshytta og Ragohytta, med henholdsvis fem og to sengeplasser. Ellers er det telt som gjelder.
NØDVENDIG UTSTYR:
Fjellstøvler, og vær oppmerksom på at du må over fjellbekker et par steder. Husk kart og kompass!
Lytt til hjertet!
Hvorfor vil vi heller legges inn på sykehus enn å gjøre noen viktige endringer i livet? Er det virkelig så vanskelig, spør artikkelforfatter Tobias Schmitz. Med et blikk på folkehelsen i Tyskland, setter han skarpt fokus på hvor effektivt noen enkle livsstilsendringer både kan bidra til å beskytte deg mot fremtidig alvorlig sykdom, og være et viktig ledd i behandling. Ditt viktigste organ trenger oppmerksomheten din. Er du klar for å høre etter?
Forfatter: Tobias Schmitz
Foto: Shutterstock.com
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere til et sunt, aktivt og langt liv! Både digitalt og på papir.
Ingen bør komme og si at vi ikke bryr oss, for vi gjør virkelig et forsøk. Vi kjøper økologiske varer, unngår plastposer og lovpriser bevegelsen som Greta Thunberg satte i gang, som ønsker å skape global forandring. Det er viktig å holde igjen. Men når det gjelder oss selv og hvordan vi skalter og valter med egen helse, spiller måtehold ofte liten rolle. Og forandring vil vi helst unngå. På tross av alle gode forsetter og mot bedre vitende kjører vi i oss for mye sukker, for mye salt, for mye kjøtt og for mye alkohol. Dessuten lover vi oss selv på nytt at vi i morgen skal oppsøke treningssenteret. Eller i overmorgen. Og med ett streiker kroppen. Ville det ikke ha vært en nokså fornuftig ide å vie ens egen kropp, og ikke bare verden, noe mer oppmerksomhet? Vi vil heller legges inn på sykehus enn å gjøre noen viktige endringer i livet. Er det virkelig så vanskelig? Levealder og livsstil I løpet av et gjennomsnittlig liv slår et hjerte tre milliarder ganger. I Tyskland er sykdommer i hjerte og blodomløp den største dødsårsaken, til tross for avansert medisin. Av OECD-landene er det bare USA og Sveits som bruker mer penger på helse enn Tyskland. Riktignok er forventet levealder i Tyskland steget i løpet av de siste tiårene. Kvinnene blir i snitt 83 år gamle og mennene 78,2 år. (Tallene for Norge er 84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn). Likevel lever spanske menn to år lenger enn tyske, sveitserne fire år lenger. Dermed ligger tyske menn i Vest-Europas bunnsjikt, og bare i Øst-Europa lever mennene kortere enn tyske menn. Årsaken til tyskernes relativt lave levealder er den usunne livsstilen, ifølge en internasjonal studie som er blitt offentliggjort i det medisinske tidsskriftet The Lancet.
Sjekker istedenfor å forebygge
Istedenfor å pleie hjertet i tide får vi det heller undersøkt: I intet annet land i Europa foretas det like mange hjerteoperasjoner (stent o.l) som i Tyskland – nesten 900 000 i året. I tillegg kommer mer enn 350 000 utvidelser og andre inngrep i forbindelse med trange kransarterier (årene som forsyner hjertet med blod) selv om en ikke kan dokumentere nytten av dette, i alle fall ikke som et preventivt inngrep. Antall hjerteklinikker ble tredoblet fra 2002 til 2012. Det finnes også mer enn 830 høyteknologiske sentre, der klinikkene takket være en stykkprisfinansiering tjener gode penger. Å legge inn en stent gir en inntekt på cirka 50 000 kroner. Sammenlignet med Nederland foretas det i Tyskland rundt fire ganger flere kateterinngrep, og likevel dør det i Tyskland relativt sett dobbelt så mange mennesker av iskemiske hjertesykdommer (på grunn av utilstrekkelig blodtilførsel). Regningen, der fremtidsrettet medisinteknikk skal være en garantist for lengre levetid, går ikke opp. «Vi tyskere er ikke flinke til å ta vare på hjertet – verken hjemme eller på sykehuset,» uttaler professor Gustav Dobos, direktør for Klinikk for naturmedisin og integrert medisin ved sykehuset Essen-Mitte. «Helse-vesenet vårt tilskynder oss til stadighet til å gjøre feil. Av økonomiske grunner satser vi på overflødige inngrep og undersøkelser, istedenfor å sette pasientene i stand til å endre livsstilen med varig virkning. Dette er lukrativt for sykehusene, men temmelig kostbart for sykekassene.»
Dette kan unngås ved en sunn livsstil
Dobos har skrevet en bok der han viser hvordan typiske folke-lidelser alltid drar med seg hjertet: Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, stress og for lite bevegelse – alle disse faktorene påvirker hverandre og kan i verste fall ende med infarkt. Men slik behøver det ikke være. «Vi kan ved å endre livsstilen gjøre mye mer for helsen vår enn vi tror. 80 prosent av alle slagtilfellene og 90 prosent av alle hjerteinfarkt kan unngås ved en sunn livsstil,» sier den 63 år gamle legen. De vitenskapelige fremskrittene er både en velsignelse og en forbannelse på en gang: Jo mer vi setter vår lit til teknikk, digitalisering og moderne medikamenter, desto mindre er vi villige til å ta på oss ansvaret for hvordan vi behandler vår egen kropp. Det begynner i det små. Dersom magen murrer, tar vi syreblokkere istedenfor å endre kosten. Merker vi en for sterk stigning i blodtrykket, sørger vi for at vi får betablokkere istedenfor å gå til problemets dypere årsaker. Mot dårlige kolesterolverdier hiver vi i oss statiner (kolesterolsenkende medisiner). Ønsker vi å gå ned i vekt, går vi på apoteket og kjøper et vidunderpulver i dyre dommer, istedenfor å prøve et par måneder med fasteperioder. Krangler hjertet på et eller annet tidspunkt, står kardiologen klar til å hjelpe oss.
Hvorfor blir man syk?
I denne disiplinen er folk uvanlig dyktige og redder mange menneskeliv. Kardiologer utvider trange eller blokkerte hjertekransårer eller setter inn stent. Ved universitetsklinikken i Essen lærer studentene å kjenne årene med virtual-reality-briller. Men troen på digitaliseringens makt gjør at de grunnleggende spørsmålene havner i glemselen: Hvorfor ble dette mennesket sykt? Og kunne det ikke vært mulig å forhindre det? Klinikk for naturmedisin og integrert medisin ved det tidligere gruvearbeidersykehuset i Essen-Steele er et sted det disse spørsmålene stilles. Her har doktor Dobos med sitt team i mer enn tjue år behandlet pasienter som lider av plager i hjerte og blodomløp, kroniske betennelser i tarmen eller varige smerter. Dessuten knytter indre-medisineren, nyrespesialisten og intensivmedisineren erfaringene fra skolemedisinen og viten om naturmedisin sammen til en «integrert medisin», der erkjennelser fra begge fagfelt utfyller hverandre. Til doktor Dobos' team hører ikke bare leger, men også fysioterapeuter, yogalærere og ernæringseksperter. Pasientene får ikke bare passiv behandling, men må aktivt medvirke for å lære det som kanskje er det viktigste: Å ta vare på seg selv. Den kunnskapen som Dobos tyr til, er egentlig eldgammel. Allerede Hippokrates visste at helse er et komplisert samspill av ånd og kropp og en rett livsførsel.
Har medisinen glemt samtalen?
En gjennomsnittlig samtale mellom lege og pasient varer mindre enn åtte minutter.
Den viktige samtalen
Denne viten når ikke lenger helt frem til dagens mennesker. I helsevesenet vårt har medisinen glemt samtalen. En gjennomsnittlig samtale mellom lege og pasient varer mindre enn åtte minutter. Det betales rikelig for operasjoner, men mye mindre for samtaler som kunne anspore til endringer i hvordan en skal forholde seg. Hvordan skal en lege overbevise pasientene sine om at en endring av livsstilen ville lønne seg? Skal han gi dem brosjyrer? Gevinstene ville ha blitt store: livskvalitet og et lengre liv. La oss ta høyt blodtrykk som eksempel: I Tyskland lider opptil 30 millioner mennesker av høyt blodtrykk (hypertensjon). Det behandles først og fremst med medikamenter som ACE-hemmere (blodtrykkssenkende medisiner), betablokkere eller vanndrivende midler. Ofte er dette nødvendig, men også gjerne den enkleste måten. Det finnes imidlertid et enkelt alternativ: regelmessig fysisk aktivitet. Det styrker hjertet, som da vil pumpe blodet gjennom kroppen med mindre anstrengelser, noe som vil senke trykket i arteriene. Så lite som 10-20 minutter med bevegelse daglig hjelper.
Kostomlegging
En omlegging av kostholdet være et godt bidrag: mindre kjøtt, mer grønn-saker og en begrensning av saltinntaket. Til og med det å gi blod regelmessig kan senke blodtrykket. Når det gjelder kolesterol: Omtrent to av tre tyskere utsetter hjertet for fare, fordi de har for mye kolesterol i blodet. Det er skadelig fremfor alt fordi det usunne LDL-kolesterolet bidrar til å danne avleiringer som innsnevrer arteriene. Legemiddelindustrien lanserte i sin tid statin-preparatene mot dette. Antall foreskrivinger i Tyskland nesten fordoblet seg fra 2008 til 2017. Nesten seks millioner mennesker i Tyskland tar dette medikamentet regelmessig. Mange resepter på statiner kunne vært gjort overflødige ved annen ernæring. Den som spiser mindre kjøtt og pølser, får i seg mindre av mettede fettsyrer. Mer grønnsaker, frukt og fullkornprodukter kan i mange tilfeller gjøre kolesterolsenkende medikamenter unødvendige. Britiske forskere har funnet ut at epler, enten de er friske eller tørkede, senker det skadelige LDL-kolesterolet nesten like effektivt som statiner. Dette kommer tydeligvis av polysakkaridene eller pektinene i eplet. Også en daglig dose linfrø eller havrekli senker kolesterolverdiene målbart.
Ti minutter rask gange reduserer risikoen
Og når det gjelder bevegelse: En tysk arbeidstaker tilbringer cirka 80 000 timer av livet på en kontorstol. «Vi er laget slik at vi daglig skal være i bevegelse 20 til 30 kilometer til fots. I dag løper vi bare 800 meter i gjennomsnitt, og det meste av dette ikke i ett strekk,» skriver Dobos. Allerede ved ti minutters rask gange hver dag vil risikoen for hjerte- og blodomløpssykdommer synke merkbart. Enhver liten bevegelse teller for å styrke hjertet og senke spennings- og stressnivået. Hva det psykiske angår, er det slik at ikke enhver nedstemthet trenger behandling. Likevel lider rundt regnet 5,3 millioner voksne tyskere av depresjoner. For å bøte på det skrives det hvert år ut mer enn 21 millioner resepter på antidepressiva. For mange mennesker er det en god hjelp, men årsakene til depresjonene er mangeartede. Foruten genetiske faktorer spiller også stress og en usunn livsstil en stor rolle, og det er ikke alltid nødvendig med medikamenter for å forbedre eget velvære. En studie viser at tre sykkelturer av 45 minutters varighet i uken har en nesten like antidepressiv effekt som moderne medikamenter.
Ordensterapi
Det som fortsatt står som et ubesvart spørsmål, er hvorfor det er så vanskelig for å oss å endre på noe. Tydeligvis behøver vi mennesker svært mye kraft for å overvinne våre gamle vaner. For å klare det trenger vi daglig øving – akkurat som ved meditasjon. Ved klinikken til Gustav Dobos er det et helt team av såkalte «ordensterapeuter» som beskjeftiger seg med å lete etter den rette balansen. Anna Paul (58), som er helseviter, studerte i sitt doktorgradsarbeid hvordan livsstilen kan endres. Ideen rundt «ordensterapi» kan føres tilbake til menn som Sebastian Kneipp og den sveitsiske legen Max Bircher-Benner. Utgangspunktet er tanken om at ikke bare kroppens tilstand, men også et menneskes åndelige og psykiske forfatning er vesentlig for helsen. Mennesket må finne alt i rett mål for å holde seg frisk eller bli frisk. Mottoet er: «Orden består i å ha alt i riktig mål. For mye eller for lite av noe fører til at helsen må vike for sykdommer.» «Bevisstheten om dette er noe mange mennesker har mistet,» sier Paul. En kan gjøre noe med det, og det trenger ikke være asketisk, men lystbetont. Det dreier seg ikke om å avsky en sjokoladebit, og heller ikke å gi helt avkall på kjøtt. «Vi ønsker å sette våre pasienter i stand til å gjenvinne selvkontroll for dermed også å kunne lege seg selv.» Med en liten sammenligning belyser Paul hvor lite varsomme vi ofte er med oss selv: «Når det gjelder en bil, forhører vi oss nøye om hva slags olje vi skal etterfylle motoren med. Skulle likevel oljelampen lyse, kjører vi bilen straks på verksted. Vi tar mindre hensyn til oss selv. Vi er ikke like gode til å finne ut hva som er bra for oss. Og når varsellampen lyser, klistrer vi på et plaster og tenker at det snart går over – lampen slokner nok snart. Det gjør den naturligvis ikke, før hjerteinfarktet eller slagtilfellet inntreffer. «Vi har ikke lært å ta vare på oss selv,» sier Paul, «fordi vi helt fra barndommen læres opp til å prestere på skole og jobbsammenheng. Men hvordan vi skal finne det rette målet og fremme vår egen helse, lærer vi ikke.»
Snu gammel adferd til nye vaner
Til sammen-ligning faller den daglige tannpussen lett for oss. Automatiserte handlinger går helt av seg selv. Forandringer fra den ene dagen til den andre oppleves av mange som ikke bare vanskelig, men som forbundet med regelrett angst. Hvorfor skal jeg våge meg på noe nytt, når det går rimelig greit med det gode, gamle? Vi trenger tid og mye gjentakelse for å snu på gammel atferd og tillegge oss nye vaner. «Det gjelder også for å oppnå sunnere levevaner,» sier Paul. «I begynnelsen behøver vi mental disiplin. Å forandre livsførselen er som å måtte lære et nytt språk. Det tar tid, men det går lettere etter hvert.» Gustav Dobos og Anna Paul opplever i sin hverdag på klinikken gang på gang hvordan små fremskritt i starten av behandlingen åpner veien for store forandringer. Vekt-reduksjon eller gunstigere blodverdier motiverer til å fortsette med endringsprosessen. I sin bok presenterer Dobos et åtte-ukers program der enhver som vil forandre på noe, kan lykkes med å gå inn i denne prosessen. Øvelsenene er enkle, men tallrike: Vanninntak slik Kneipp foreskrev, små bevegelses-øvinger, progressiv muskelavspenning, en dagbok til å skrive ned lykkelige øyeblikk, mindfulness-trening, samt matoppskrifter. Men hvordan skal en klare alt dette, når det å avstå fra søtsaker bare én dag fortoner seg som vanskelig? Velvære og livsglede Her er det en tankemessig feil, sier Anna Paul. En feil tanke, sier også Gustav Dobos. Ingen behøver å snu alt på hodet samtidig. Alle har frihet til å avgjøre hva som går og hva som ikke gjør det. «Se på hvilke forandringer som faller deg enkelt. Og på det som du tror at du ikke i noe tilfelle vil kunne forandre,» tilrår Paul. Denne prosessen er riktignok en begynnelse. Og så fortsetter det, med små skritt, litt hver dag. Langsomt og gradvis forandrer noe seg ved daglige øvelser. Kroppen får nytt liv, og det sjelelige følger med. Og det nye, det som tidligere var utenkelig, blir hverdagslig. Der er det da, det nye språket, som inneholder to viktige ord: velvære og livsglede.
Tenk forebyggende!
8 byggestener: Grunnmuren til god helse
“Med snart 140 års erfaring fra folkehelse har vi gode indikasjoner på hvilke som er de viktigste byggestenene for å leve et langt og friskt liv.”
Enkelt. Men akk, så vanskelig…
Tekst: Sunnhetsbladet
Foto: Shutterstock.com
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere
til et sunt, aktivt og langt liv! Både digitalt og på papir.
Sunnhetsbladets 8 naturlige grunnstener for et friskt og langt liv kan virke banalt simplistiske, men at de er enkle, gjør dem ikke mindre viktig. Dessuten ligger hemmeligheten i kombinasjonen av dem, og det er også slik at hvert enkelt punkt favner vidt og nye fasetter oppdages stadig gjennom forskning og ny kunnskap. Det er noe av det vi sørger for å belyse i magasinet.
Kombinasjonen er nøkkelen
Disse grunnstenene, og da altså spesielt kombinasjonen av dem, er reisverket i innholdet vårt. De utgjør også, i all sin enkelhet og på mange vis, vår filosofiske ryggrad. Samtidig er Sunnhetsbladet opptatt av å holde øynene åpne og stadig på vakt for ny, viktig kunnskap som kan hjelpe leserne våre til et friskt, godt og langt liv. Mange av disse prinsippene finner du igjen også i forskningsarbeidet rundt "The blue zones project" – et spennende prosjekt hvor målet var å se etter likhetstrekk blant de folkegruppene i verden som lever lengst.
Luft
Ren luft og frisk luft.
I dugelige mengder.
Fysisk aktivitet
Selvskrevent, men tøft nok
å få til i en hektisk hverdag.
Kosthold
Avansert maskineri krever riktig "bensin" for høyest ytelse og lengst levetid.
Vann
Rett og slett. Rent – og nok av det. Både innvendig og utvortes.
Sollys
Forskning viser stadig nye sider av hvor viktig
det naturlige lyset er for kropp og sinn.
Hvile
Energiens opphav
og grunnstenen til god helse.
Rusfrihet
Vi er best uten.
Såvel psykisk som fysisk.
Relasjoner
Relasjonenes betydning for trivsel og lykke er en viktig bestanddel for en god helse
Mat og livsstil: Slik påvirker det hjernehelsen din!
De siste årene har det vært mye snakk om betydningen av mat og drikke i forebygging av sykdom. Hva vi spiser og drikker påvirker helsen vår i stor grad. De fleste har hørt at livsstil påvirker hjerte-helsen, men hvordan valg av mat og livsstil påvirker hjernehelsen har fått betydelig mindre oppmerksomhet.
Forfatter: Carina Saunder, barnelege, doktorgradskandidat
Foto: Shutterstock.com / Sunnhetsbladet
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere til et sunt, aktivt og langt liv! Både digitalt og på papir.
Vi er klar over at hjernen ikke alltid fungerer like bra når vi blir eldre. Faktisk viser det seg at mange i 50-årene bekymrer seg i større grad for demens enn for kreft og hjertesykdom. Den gode nyheten er at selv om du ikke kan endre genene som du arvet fra foreldrene dine, eller store deler av miljøet rundt deg, kan du endre kostholdet og livsstilen din. Når det er sagt, er du sikkert enig med meg i at aldring er uunngåelig. Likevel eldes noen mennesker saktere enn andre. Hvis vi forstår hvorfor, ville det kanskje være mulig å implementere strategier som bremser aldringsprosessen. Vitenskapelige studier har avslørt mange viktige faktorer som påvirker hjernefunksjonen når mennesker blir eldre. Enkelt sagt trenger hjernen din riktige næringsstoffer for å fungere på sitt beste. Å holde fast på gode spisevaner og livsstilsvaner gjennom årene vil bidra til å bremse aldringsprosessen i hjernen og hjelpe den til å fungere bedre når du eldes. Inntil nylig trodde vi at demens bare var en uheldig kombinasjon av gener og uflaks, men vi vet nå at risikoen kan reduseres betydelig gjennom et sunt kosthold, som for eksempel et middelhavskosthold.
Kraft i kombinasjoner
Bortsett fra mat er trening, søvn og mestring av stress også avgjørende for å bevare en god hjernefunksjon. Og husk at det ene påvirker det andre. Når du trener, er sannsynligheten større for at du spiser sunn mat, når du sover, er du mer opplagt til å trene, og når stresset du opplever i hverdagen er på et håndterbart nivå, vil du sove bedre og så videre.
Positive forholdsregler du kan ta for å holde hjernen din frisk
Alder påvirker hver celle i kroppen. Effekten er mest synlige på hud, hår og kroppssammensetning (muskel- og fettnivå), men aldring forårsaker også endringer i hjernen. En gjennomgang av ni forskjellige studier viste at jo mer grønnsaker folk spiste, jo lavere var risikoen for demens. En av disse studiene viste at den sterkeste koblingen var med grønne bladgrønnsaker. Bladgrønnsaker er også en av de beste kildene til beskyttende antioksidanter, inklusive flavonoider, som ser ut til å redusere risiko for demens og kognitivt (det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre) forfall. De kvinnene som spiste mest bladgrønnsaker hadde et klart mindre fall i sine kognitive evner enn de som spiste minst av dette.
“
De kvinnene som spiste mest bladgrønnsaker hadde et klart mindre fall i sine kognitive evner enn de som spiste minst av dette.”
Unngå kornprodukter?
Er kornprodukter uheldig for hjernen? Korn-basert mat har fått hard medfart de siste årene på grunn av lavkarbo-dietter og såkalt steinalderkosthold, foruten en oppfatning om at gluten representerer et problem for menneskers helse. Imidlertid har alle disse teoriene sine svakheter, og dessuten er de nettopp teorier i all hovedsak og ikke basert på sikre og vitenskapelige resultater. Det faktum at noen av de beste funnene som knytter seg til sammenhengen mellom kosthold og langsiktig utvikling av hjernehelsen, støtter Middelhavs-kosthold – et kosthold som innbefatter fullkorn – er en sterk indikator på at denne type mat er gunstig. Kornprodukter er tross alt plantekost, og derfor virker det uforståelig på meg at de skal unngås, til tross for den nokså samstemte oppfatningen om at vi bør spise mer plantekost. Det finnes klare sammenhenger mellom hjerte- og karsykdom og hjernehelse. Mange av risikofaktorene for hjertesykdommer øker også risikoen for demens og kognitivt forfall. Det bør derfor ikke komme som noen overraskelse at det kostholdet som er gunstig for hjertet, også er fordelaktig for hjernen. Dessuten er det et faktum at vitenskapelige resultater sterkt og tydelig peker i favør av fullkorn. Omfattende studier har vist at regelmessig inntak av fullkorn (ikke raffinert korn) reduserer faren for hjertesykdommer og slag betydelig.
Tarm-hjerne-sammenhengen
Men nå har du sannsynligvis merket at alle ser ut til å snakke om tarmen, og særlig om de milliarder av gunstige bakterier som holder til i den, de vi kaller mikrobiota. Selv om de er mikroskopiske, har tarmbakteriene våre en enorm innflytelse på helse og velvære. Det siste tiårets forskning har avslørt at typen og antallet bakterier i tarmen kan være avgjørende for helse og sykdomsrisiko gjennom livet. Selv om studiet av menneskets mikrobiota (mikrobiom) utgjør et nokså nytt forskningsfelt, og vi ennå mangler detaljkunnskaper om hvordan vår mikrobiota eksakt bygger helsen eller leder til sykdommer, begynner det å bli klart at tarmbakteriene kontinuerlig kommuniserer med hjernen og påvirker dens funksjon. Forskerne har kalt dette “gut-brain axis”, på norsk noe sånt som “tarm-hjerne-aksen”. Og hvordan påvirker så tarmen hjernens funksjon? Først trenger vi å forstå at den viktigste måten å oppnå en sunn tarm-mikrobiota på er gjennom en fiberrik kost som inneholder et vidt spekter av plantekost, slik som fullkorn, grønnsaker, frukt, belgfrukter, frø og nøtter. Disse matvarene inneholder fiber og sammensatte karbohydrater som ikke kan bearbeides i tynntarmen og derfor kommer ufordøyd frem til tykktarmen. Fibrene gjæres deretter av mikrobiotaen (mikroorganismene som bor i tykktarmen). Denne gjæringsprosessen produserer en hel rekke gunstige stoffer, deriblant kortkjedede fettsyrer, som utøver viktige funksjoner i tarmen. Likevel er det enda viktigere at de kan gå inn i blodstrømmen og påvirke mange andre organer i kroppen, som for eksempel hjernen. Vi kan tenke på dem som “signalstoffer” som frakter meldinger fra tarmen til hjernen. Denne “tarm-hjerne-aksen” ser ut til å spille en rolle med å regulere humøret, appetitten og kanskje mange andre sider av den mentale helsen. Vi har i lang tid visst at kosten påvirker den mentale helsen, men vi har ikke visst på hvilken måte. Utvilsomt støtter den nye forskningen sterkt ideen om at mikrobiota også har en finger med i spillet.
Husk dette!
Dersom det er én ting jeg ønsker at du skal huske, så er det dette: Prøv å spise et vidt utvalg av fiber for å gi mikrobiotaen næring! Et variert spekter av fiber hjelper et variert spekter av bakterier i tarmen, noe som synes å være nøkkelen til en god helse gjennom hele livet. Forskerne har funnet ut at det finner sted et tap av mangfold i bakteriefloraen blant dem som lever et moderne, urbant liv, sammenlignet med de som har en mer tradisjonell livsstil lik den en finner på landsbygda. Det antas at mange faktorer er involverte, men nøkkelen er hva vi spiser. Et økt inntak av bearbeidet mat med lavt fiberinnhold har ført til utryddelse av mange viktige mikroorganismer i tarmene våre. Den fulle virkningen av dette kjenner vi ikke ennå, men vi antar at det betyr noe for den økningen vi ser av tarmproblemer som IBS (irritabel tarm syndrom), auto-immune forstyrrelser, allergier, matintoleranse, og kanskje visse mentale helseproblemer.
“Et variert spekter av fiber
hjelper et variert spekter av bakterier i tarmen”
Lav-karbo bra for tarmhelse?
I lys av den nye kunnskapen vi har om betydningen av korn og fiber for vår tarmhelse, er det opplagt at motebaserte lavkarbo-dietter ikke er gunstige i det lange løp. Tvert imot kan de bokstavelig talt sulte ut tarmens mikrobiomer i mangel på viktige komplekse karbohydrater som er avgjørende for både tarmen og helsen generelt. En del studier har vist at mennesker i landlige strøk med en nokså tradisjonell livsstil har en mer sammensatt tarm-mikrobiota. Som vi kan forvente, spiser disse menneskene mat som er rik på fiber og variert plantekost. Er det en tilfeldighet at typisk vestlige sykdommer er betydelig mindre fremherskende i disse områdene? Det tror ikke jeg. Og det viser heller ikke vitenskapelige funn.
Betydningsfulle kostholdsvalg
Hva blir så det budskapet vi skal ta med oss? Jo, hva du spiser, betyr noe! Det har en betydning for tarmen, for hjernen og for helsen sett under ett. Men jeg sier ikke at du aldri mer skal kose deg med en pizza eller et stykke sjokoladekake. Vi har tilstrekkelig belegg for å hevde at for strenge matvaner og det å bli for opptatt med å spise sunt, kan medføre diverse mentale helse-plager og angst. Jeg ønsker på ingen måte å fremme et strengt kosthold. Istedenfor å stryke matvarer fra menyen vil jeg oppmuntre deg til å inkludere mer mat som er gunstig for både tarm og hjerne. Forsøk å ta med et spekter av kornprodukter, frukt og grønnsaker. Øk gjerne inntaket av bønner og andre belgfrukter i hverdagskosten. Ha som mål å spise nøtter og frø regelmessig. Kanskje du kan prøve en ny oppskrift eller to?
Sunnhetsbladet er en av mine favorittkilder for oppskrifter som støtter opp under god helse for tarm og hjerne.
Artikkelforfatter Carina Schinagl Saunders, barnelege og doktorgradskandidat
Carina’s tips
Slik kan du øke inntaket av fiber
–> Fyll tallerken din med halvparten grønnsaker til de fleste måltidene
–> La hel frukt være en del av frokosten eller bruk det som snacks
–> Begynn dagen med grøt toppet med bær, frø, nøtter eller nøttesmør
–> Bytt ut hvitt mel med fullkorn, som i fullkornspasta eller grov ris
–> Lag smoothie som inneholder grønne blader og diverse frø og frukter
–> Kutt opp grønnsaker og bruk hummus (laget av kikerter) eller guacamole (avokado) som dip
–> Ta med en boks med nøtter og tørket frukt på jobben for å stagge søtsuget
Go bananas til frokost!
“Den gule energikilden holder deg i gang lenge og er rik på både kostfiber, vitamin B6 og ikke minst kalium.”
Her er oppskriften på en fabelaktig banangranola. Å lage sin egen frokostblanding kan kanskje virke som en litt omstendelig prosess når det er så mange varianter å få kjøpt ferdig, men vi lover deg at du ikke angrer på tidsbruket eller innsatsen når du smaker denne…
Tekst/oppskrift: Monica Fosse, klinisk ernæringsfysiolog/Sunnhetsbladet
Foto: T.L.
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere
til et sunt, aktivt og langt liv! Både digitalt og på papir.
Når sant skal sies, er det slett ikke vanskelig eller spesielt tidkrevende å lage egen granola. Dessuten gir deg deg full kontroll over smak og søthetsgrad. Har du bananer som har blitt litt for modne for å spise? Da passer de perfekt som ingrediens i denne granolaen. Den er super både alene eller blandet med din favorittmüsli. Legg til noen ferske bær også - det er alltid en vinner.
Originale, grønne oppskrifter i hvert nummer!
I Sunnhetsbladet presenterer vi en knippe ernæringsmessig gjennomtenkte, bærekraftige oppskrifter i hvert nummer. Vår filosofi når det kommer til mat, er at den skal være vegetarisk (vi tilrettelegger stort sett oppskriftene slik at de også kan lages vegane) og laget fra bunnen av. Kjenner du ingrediensene, vet du hva du spiser og det er et svært viktig prinsipp for et sunt kosthold. De fleste oppskriftene er lette å lage i en travel hverdag - vi vet så altfor godt hva travelhet kan gjøre med kostholdet.
Oppskrift
Nydelig banangranola med en deilig touch av vanilje.
500 g havregryn
200 g hakkede valnøtter
1 dl chiafrø 1 dl sesam-, lin- eller solsikkefrø (eller en blanding av disse)
3/4 ts salt
2 ts kanel 2 1/2 stk
(ca 300 g) modne bananer
1 dl lønnesirup (eller 1 banan ekstra)
1 dl olje
Ca 40 dråper vaniljeessens
Slik gjør du:
Bland vått og tørt hver for seg og rør det deretter godt sammen.
Bre utover tre bakepapirkledde stekebrett.
Stek først i 10 minutter ved 150 grader varmluft og senk deretter gradene til 100 og tørk videre i 50 minutter. Rør gjerne litt i granolaen halvveis i steketiden.
Skru så av ovnen, åpne døren og la brettene stå i ettervarmen til ovnen er kald.
Oppbevares i boks med lokk og holder seg i flere uker. Server det med melk eller yoghurt og fersk og/eller tørket frukt.
Arven fra Dr. Kellogg: Sunnhetsbladet som folkehelseopplysningens røtter i Norge
“En unik, helsebringende historie med 140 sammehengende år i helsens tjeneste har vist at du kan stole på rådene våre.”
Sommeren 1880 ble Dr. John H. Kellogg, overlege og hospitalsleder, og dessuten oppfinner av både Cornflakes og peanøttsmør, presentert for planene om å starte et helsetidsskrift i lille Norge. Det vekket engasjementet i filantropen som var opptatt av det meste innen folkehelse og medisin. Slik kom magasinet Sunnhetsbladet til å bli Norges første og lengstlevende utgivelse dedikert folkehelsen, seilende under parolen “Sundhed er rigdom”. 140 år senere, nå i et av verdens rikeste land, har slagordet integriteten i behold: Det er lite som slår den type kapital som god helse tilfører livet.
Tekst: Sunnhetsbladet
Foto: Arkiv
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere
til et sunt, aktivt og langt liv! Både digitalt og på papir.
Kellogg var utgiver av et lignende blad i USA, og tanken lå i å benytte en del av stoffet herfra, samt å benytte seg av den berømte legens omfattende faglige assistanse. Med 120 blanke dollars i lommen og friskt pågangsmot ble rotasjonspresse innkjøpt og arbeidet påbegynt. I 1881 kom første nummer ut – godt mottatt i et marked sultent på informasjon rundt den viktige helsesaken. Fødselshjelpen fra dr. Kellogg ga full uttelling og Sunnhetsbladet ble fort et viktig organ i arbeidet med å spre kunnskap om helse og livsstil til det norske folket og var på flere måter forut for sin tid. Posisjonen til bladet ble ytterligere styrket gjennom engasjementet fra landets egen helseelite. Samtidens ledende norske leger stilte opp som trofaste redaktører og ga innholdet god faglig tyngde.
Et kontinuerlig fundament
Nå, 140 år senere, er den seriøse helseinformasjonen fortsatt fundamentet vårt. Dessuten kan vi ydmykt konstatere at de meste moderne forskningsresultater stadig bekrefter at livsstilen som Sunnhetsbladet i store trekk har stått fjellstøtt på fra begynnelsen, er fordelaktig. Det kan være godt å ta med seg i et samfunn hvor helsetrender dukker opp og forsvinner i et forrykende tempo. Tiden har vist at du kan stole på originalen.
–––
Vil du lese mer om hvordan det hele startet, og de første årene, kan du lese artikkelen som ble skrevet i anledning av 130 års jubileumet i 2011. Den finner du her.
INITIATIVTAKER:
John Harvey Kellogg
CORNFLAKES OG FOLKEHELSE:
“Toasted Corn Flakes” ble oppfunnet som en del av dietten ved Kelloggs sanatorium i Battle Creek, like ved Chicago.
“Fra starten av var Sunnhetsbladet en kanal basert på moderne viten om helse og sunnhet. Den arven har vi tatt godt vare på. Hele veien.”
Sunn, spicy tofurøre til lunsj
Tofu er en utrolig anvendelig og ikke minst ren råvare. Den er laget av sammenpressede soyabønner og kan fås kjøpt både i myk og hard utgave. Tofu er virkelig rik på godt plantebasert protein og ettersom den er mild på smak i seg selv, passer den perfekt å smaksette. Da skifter den brått fra å være fyllstoff til å ta hovedrollen i en hvillken som helst rett. Som f.eks. i denne tofurøren.
Tekst og foto: Sunnhetsbladet
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere
til et sunt, aktivt og langt liv! Både digitalt og på papir.
Den kjente og kjære eggerøren eller omeletten er en klassiker på lunsjbordet både her til lands og ellers i verden. For mye egg bærer imidlertid med seg noen ulemper. Ikke minst for det dårlige kolesterolnivået vårt. Soyabønner er i så måte en tvert motsats og har som matvare vist seg som en venn i nøden når kolesterolbalansen tipper i feil retning. Denne tofurøren er super til å variere i hverdagen når du har lyst på eggerøre til lunsj. Smaksmessig tør vi påstå den tar innersvingen på eggene!
Originale, grønne oppskrifter i hvert nummer!
I Sunnhetsbladet presenterer vi en knippe ernæringsmessig gjennomtenkte, bærekraftige oppskrifter i hvert nummer. Vår filosofi når det kommer til mat, er at den skal være vegetarisk (vi tilrettelegger stort sett oppskriftene slik at de også kan lages vegane) og laget fra bunnen av. Kjenner du ingrediensene, vet du hva du spiser og det er et svært viktig prinsipp for et sunt kosthold. De fleste oppskriftene er lette å lage i en travel hverdag - vi vet så altfor godt hva travelhet kan gjøre med kostholdet.
Oppskrift
Spicy Tofurøre
500g fast tofu
1 løk
1 spiss paprika
100 g sjampinjong (eller annen sopp)
1 fedd hvitløk
1ss soyasaus
2 ts gurkemeie
1 ts paprikapulver
1/2 ts urtesalt (eller vanlig salt)
rapsolje/olivenolje
Slik gjør du:
Smuldre tofu og tilsett soyasaus gurkemeie, paprikapulver og urtesalt/salt. Bland godt og la stå.
Finhakker løk, paprika og sjampinjong. Surr i litt rapsolje/olivenolje
Tilsett hvitløk og og stek litt til før du tilsetter tofublandingen.
Bland godt og la alt stekes ved svak varme i noen minutter.
Tilsett et par spiseskjeer vann på slutten.
Tofurøre passer godt til brød med avokado, tomater og agurk, eller ved siden av bakte poteter.
Vegetariske Quesedillas med 3 forskjellige fyll
Etter en historie preget av brutal erobring og kolonitid gjenvant Mexico sin frihet og snudde bordet ved å erobre det meste av verden med sitt kjøkken. Kokkekniven er mektigere enn sverdet…
Tekst og foto: Sunnhetsbladet
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere
til et sunt, aktivt og langt liv! Både digitalt og på papir.
Mexicos historie kan deles inn i tre epoker: Før landet inngikk i det spanske verdensimperiet, kolonitiden fra 1520 til 1821, og tiden etter Mexico fikk sin selvstendighet. Landet var gjennom 3000 år stedet for oppblomstringen av flere høykulturer som Maya-kulturen og Azteker-kulturen. Da Mexico ble erobret av spanierne på begynnelsen av 1500-tallet, fant de ikke bare gull, men også til da ukjente matvarer som mais, bønner, chili, tomater, avokado, poteter, squash samt en mengde nye frukter og krydder som ananas, papaya, peanøtter, kakao og vanilje. De spennende og smaksrike rettene til azteker- og mayaindianerne slo godt an blant europeiske kjøkkensjefer, og i dag nytes meksikansk mat over hele verden. Hvis du vil ha god mat i en fei, er meksikansk mat et godt valg. Den er enkel og rask å lage, og både barn og voksne elsker den.
Bruk helst grove tortillalefser. Fyllet skal legges på den ene halvdelen av lefsen og ost på den andre. Brett sammen og stek på begge sider til fyllet er varmt og lefsen er gyllen. Du kan servere forskjellige typer dipp ved siden av. Guacamole (laget av avokado) er et must. Gjerne også tomatsalsa. Rømme hører også med, men for en vegan variant, lag cashewrømme eller krem.
Du kan variere fyllet. Bare bruk fantasien!
Originale, grønne oppskrifter i hvert nummer!
I Sunnhetsbladet presenterer vi en knippe ernæringsmessig gjennomtenkte, bærekraftige oppskrifter i hvert nummer. Vår filosofi når det kommer til mat, er at den skal være vegetarisk (vi tilrettelegger stort sett oppskriftene slik at de også kan lages vegane) og laget fra bunnen av. Kjenner du ingrediensene, vet du hva du spiser og det er et svært viktig prinsipp for et sunt kosthold. De fleste oppskriftene er lette å lage i en travel hverdag - vi vet så altfor godt hva travelhet kan gjøre med kostholdet.
Oppskrift, fyll #1
Butternuttsquash og edamamebønner
300 g butternuttsquash – ferdig skrelt
200 g edamamebønner – eller andre bønner
1 rød paprika
2 ss sitronsaft
1 ½ ss tacokrydder – hjemmelaget eller kjøpt
1 ts salt 200 g vegan- eller gulost
8 tortillalefser rapsolje
Slik gjør du:
Skrell butternuttsquash og del den i tynne skiver.
Bak den i ovnen ved 200° til du lett stikker en gaffel gjennom.
Mos squashen.
Skjær paprika i terninger og bland den og edamamebønnene i mosen.
Tilsett sitronsaft, tacokrydder og salt.
Legg fyllet på den ene halvdelen av en tacolefse og strø ost på den andre.
Brett sammen og stek på en stekepanne i litt rapsolje til den er gyllen og sprø på begge sider og osten har smeltet. Gjenta med de andre lefsene og legg dem oppå hverandre.
Oppskrift, fyll #2
Søtpotet og bønner
2 søtpoteter
1 neve frisk spinat
1 finhakket vårløk
1 gul paprika
200 g bønner, sorte eller brune
½ rød chili 1 ts spisskummen
1 ts salt
200 g vegan ost eller gulost
rapsolje
Slik gjør du:
Skrell søtpotetene, skjær dem i terninger
Bak i ovnen eller damp terningene møre med en damprist (som du bruker hvis du skal dampkoke poteter eller grønnsaker).
Skjær paprikaen i terninger og bland alle ingrediensene.
Ellers samme framgangsmåte som med andre typer fyll.
Oppskrift, fyll #3
Linser, løk og squash
1 middels stor squash
1 kartong ferdigkokte linser uten kraft
½ løk
1 liten boks mais
1-2 ts spisskummen
litt chilipulver salt
200 g vegan ost eller gulost
rapsolje
Slik gjør du:
Skjær løken i strimler og surr den i litt rapsolje i 2-3 minutter.
Tilsett squash i terninger og surr noen få minutter til.
Ha i de andre ingrediensene og bland.
Samme framgangsmåte ellers som de to foregående.
Oppskrift, tilbehør
Guacamole
2 avokado
1 båt hvitløk
1 ½ ss sitron
frisk koriander
salt
Slik gjør du:
Avokadoene kan kjøres i foodprosessor eller moses med gaffel.
Tilsett hvitløk (bruk hvitløkpresse), sitron, frisk koriander og salt.