Ville vekster og rabarbrapai om våren. Jordbær og grillet grønnsaker om sommeren. Kantareller og epler på høsten. Rotgrønnsaker og tang på vinteren. Vi er overbevist om at det å spise mer sesongbasert mat fra lokale produsenter har store fordeler for mennesker og miljøet. Her er fem grunner til å velge sesongbasert mat fra lokale produsenter:

Artikkel er skrevet av Tone Berglihn/dyrket.no

Det smaker bedre.

Råvarer i sesong er på sitt beste, og jo kortere tid fra innhøsting til konsum, desto bedre smak.

2. Næringsrikt

På samme måte som smaken, er også næringen på sitt beste. Å spise i takt med årstidene er en enkel vei for å introdusere variasjon i kostholdet og bidra til et mangfoldig matfat.

3. Rimeligere

Råvarer i sesong er rimeligere.

4. Kortreist og lokalt

Du støtter lokale bønder. Ved å handle sesong-mat fra norske bønder støtter du lokal økonomi og bidrar til at Norge blir selvforsynt.

5. Miljøet

Sesongmat er mer klima- og miljøvennlig. Norske nyplukkede grønnsaker betyr mindre import og klimagassutslipp.

“I SESONG FEBRUAR/MARS
– Norske råvarer som hodekål, løk, gulrot, pastinakk, persillerot, purre, beter, kål, potet, knollselleri, og kålrot tilgjengelig. I denne utgaven ønsker vi å trekke frem to nordiske supergrønnsaker; rødbete og grønnkål.
”

Rødbete

Polkabete, gulbete, rødbete - Vinter er tiden for beter. Beter har fulgt menneskene i mer enn 2000 år som kulturplante, og ble i oldtiden dyrket av grekere og romere. Den opprinnelige rødbeten (Beta maritime subsp. Maritime), hører naturlig hjemme langs strendene sørover i Europa. I betens naturlige forstand har den ingen oppsvulmet rot, og det antas at det var bladene som først ble bruk som mat og medisin. Beten ble foredlet og utviklet med kraftigere blader og rot - deriblant den dyprøde grønnsaken rødbete. De norske forhold er perfekt grobunn for beter, og Norge er i dag selvforsynt med denne grønnsaken året rundt.

Næringsinnhold

Det er nok rødbetens høye innhold av ulike mineraler og antioksidanter som gjør denne grønnsaken svært interessant. Rødbete har mest anti-oksidanter av alle Nordens grønnsaker, som bidrar til å ruste kroppen mot flere ulike sykdommer. Beter er også rike på kostfiber som bidrar til økt metthesfølelse og en god fordøyelse. De er en god kilde til B-vitaminet folat som kan redusere tretthet og utmattelse. Det er god dokumentasjon som viser at inntakt av rødbetejuice kan øke oksygenopptak og fremme presentasjon under trening fordi juicen har naturlig forekommende nitrater. Nitrater er forbindelser som forbedre blodstrømmen i kroppen - inkludert hjernen, hjertet og musklene. Rødbeter er rett og slett en supergrønnsak både for kroppen og miljøet.

Tilbereding og bruk

Unngå matsvinn ved å ta i bruk bladene på beten. Bladene kan kokes og brukes på samme måte som spinat i salater, gratenger, supper og stuinger. Selve roten kan stekes dampes, kokes, syltes eller spises rå. Hvis du høvler betene syltynne med en potetskreller og legger dem i iskaldt vann, blir de nydelig crispy. Bland strimlene med andre råvarer fra planteriket til en salat og server med en vinaigrette.

Grønnkål

Grønnkål er en allsidig bladgrønnsak, som er i familie med de andre kåltypene vi kjenner til. Grønnkålen skiller seg likevel ut da den ikke danner fast hodet, men består av stilker med krusete blader. Etymologiske studier viser at kål ble først dyrket i Europa, og det sies at Grekerne allerede for 2000 år siden, har brukt kål med medisinske formål. I Norden har vi dyrket grønnkål siden vikingtiden. Det antas at skandinaviske vikinger importerte grønnkålen etter reiser til England. Under middelalderen i Europa var kålsuppe en av de vanligste matrettene, hvor kålen ble dyrket i klosterhager av munker. Grønnkålen er svært lettdyrket i kalde nordlige forhold, og har ikke store krav når detkommer til omgivelser eller jord. Grønnkålen overvintrer gjerne og det er mulig å høste frisk grønnkål hele vinteren. Kulden gjør at smaken på kålen blir noe mildere fordi karbohydratene omdannes til sukker og da blir smaken søtere.

Næringsinnhold

Grønnkålen er en næringsbombe. Den har høyt innhold av kostfiber, kopper, protein, vitamin A, vitamin C og vitamin K. Grønnkålen er også en kilde til vitamin B6, kalium, folat og kalsium. Den inneholder faktisk mer kalsium enn melk. Disse næringsstoffene bidrar til å forhindre ulike helseproblemer.

Tilbereding og bruk

Grønnkålen har en kraftig og god kålsmak, og beholder alle sine næringsstoffer når den spises rå. Den kan spises rå i smoothie, og salater. Masser gjerne kålen med olje og sitron for mørere blader. Kålen er nydelig når den varmebehandles. Den kan wokkes, kokes, bakes, dampes og stekes. En klassiker er også grønnkålchips stekt med olje, krydder og urter. Bare fantasien setter grenser. Hvis bladene er slappe, legg kålen i kaldt vann. Slik får de spensten tilbake og du unngår matsvinn. La deg inspirere av hva sesongens råvarer.

Bli kjent med Sunnhetsbladet - klikk her!