En dæsj overgangs-
optimisme
Jeg er ikke naiv. Jeg vet at overgangsalderen kan treffe oss hardt. 1 av 3 kvinner opplever daglig plagsomme symptomer. Alle som opplever at livskvaliteten påvirkes i denne tiden, skal få hjelp. Ingen symptomer skal bagatelliseres. Men denne tiden er ikke bare mørk.
Tekst: Marianne Natvik, allmennlege, forsker og overgangsoptimist
Foto: Anita Sælø
«Tanten min sa alltid at hennes overgangsalder varte 5 minutter på en tirsdag ettermiddag», sa en kvinne til meg en dag. Hva det betydde for tanten, vet ingen av oss, men vi kan vel anta at det hun mente var at overgangsalderen for henne var en lett bris. Variasjonene i symptomene kvinner opplever i denne tiden er store. Andre opplever en storm i kroppen som selv med behandling kan være vanskelig å temme. Og selv om overgangsalderen ikke er noen sykdom, kan denne stormen gjøre at hun føler seg syk og at hun ikke fungerer som hun pleide. Stormen kan også komme ulmende, på en måte som gjør at det kan ta tid før hun ser at det er overgangsalderen som sniker seg innpå henne.
Kunnskap
Om vi vet litt om hva overgangsalderen rommer, symptomer og muligheter for å få hjelp, er det lettere å kjenne den igjen, forstå noe av det som skjer og søke hjelp om dette preger oss. Derfor er det å vite noe om denne tiden en del av min optimisme.
Vi vet også at det å få kunnskap om overgangsalderen før vi kommer inn i den, gjør noe med holdningen vi har til denne tiden; hvordan vi tenker om overgangsalderen. Og tankene våre har stor påvirkning på oss.
Denne perioden av livet har i lang tid hatt et dårlig rykte. Velfortjent vil noen kanskje si, men ikke for alle. Denne tiden rommer mer enn symptomer.
Frihet
Min agenda er ikke å bagatellisere kvinner med mye symptomer. Dem vil jeg se, støtte og hjelpe! Jeg kan forstå at for dem kan min overgangsoptimisme være provoserende. Men jeg ønsker at vi kan ha to tanker i hodet samtidig. For det er noe som skjer midt i livet som kan oppleves verdifullt og befriende, også om symptomene treffer hardt. Om vi kun snakker om symptomene i denne tiden, uten å dele livsrefleksjonene, ofte på tross av symptomer, så mørklegger vi denne tiden helt.
Frihet fra
«Hvorfor i all verden har vi ikke flere fortellinger om lettelsen over å slippe kramper, fibroider, prevensjon, P-piller og blod i senga, trusa, den hvite sommerbuksa og kjolen?» skrev kjønnsforsker Wenche Müleisen i boken Rabalder med overgangsalder.
Med overgangsalderen forsvinner syklusene vi har kjent i kroppen siden puberteten og som noen kvinner har slåss med. Syklusene kan ha preget henne med plager som menssmerter, syklusrelatert migrene og humørsvingninger. Når syklusen stopper etter menopause (siste menstruasjon), er dette over. Over er også behovet for prevensjon, som ikke alle kvinner tåler så godt.
Kroppen blir mer hormonstabil i siste halvdel av livet, men veien din kan være heftig. Friheten fra syklusrelaterte plager er kanskje ikke så lett å se, om veien mot menopausen er tung, med blødningsforstyrrelser og enda mer uttalte syklusrelaterte symptomer i perimenopausens kaos. Da er igjen min bønn til deg: Be om hjelp. Vi har en verktøykasse for denne tiden. Det er hjelp å få, og det går over.
“Min overgangsoptimisme har bygget seg opp i meg på tross av at dette kan bli strevsomt, fordi det er hjelp å få. Ikke alle har opplevd å få hjelp.”
Lege Marianne Natvig
Frihet til
Midt i livet har vi levd noen år, vi har med oss erfaringer og opplevelser som vi kan lene oss på. Vi vet hva vil liker og ikke liker, og mange kjenner på en modenhet. Mange av oss opplever at vi bryr oss mindre om hva andre tenker om oss. Vi vet hva vi vil og står tryggere i egne valg.
Jeg snakket med en kvinne som sa dette så utrolig fint. Hun fortalte om en opplevelse av sårbarhet i denne tiden, som ga henne en ny styrke, en ekstra muskel. Hun fant kraft i sin livserfaring til å hjelpe seg selv. Det å stå i dette ga en mestringsfølelse. Hun lente seg på tidligere erfaringer, fant løsninger og hjelp. Etter hvert fikk hun en følelse av kontroll, på tross av symptomene som preget henne, og en styrke hun kjenner hun tar med seg videre. «Det er min tur», om hun ikke vil og må, sier hun nei. Frykten for hva andre tenker er der enda, men den er nå så liten at den ikke bestemmer lenger.
Hjelp
Min overgangsoptimisme har bygget seg opp i meg på tross av at dette kan bli strevsomt, fordi det er hjelp å få. Ikke alle har opplevd å få hjelp. Og dette er ett av tre viktige poeng som jeg tror er en stor del av de vonde og vanskelige erfaringene som kvinner deler om overgangsalderen. De fikk ikke hjelp, eller ble ikke tatt på alvor. Og sånn skal det IKKE være. Det andre poenget er at denne tiden snek seg innpå dem uten at de forstod hva som skjedde, og det tok lang tid før riktig hjelp kom på plass.
Et tredje poeng er at det kan være vanskelig å finne riktig hjelp. Denne tiden kommer midt i alt annet i livet og midt i annen sykdom. Disse kan påvirke hverandre.
Overgangsalderens symptomer
FYSISKE
–> Hetetokter
–> Nattesvette
–> Blødningsforstyrrelser
–> Leddsmerter
–> Hjertebank
–> Hodepine
–> Hudforandring
–> Hårtap
–> Underlivssymptomer
–> Vektoppgang
PSYKISKE
–> Svingende humør
–> Irritabilitet
–> Nedstemthet
–> Angst
–> Søvnproblemer
–> Nedsatt sexlyst
KOGNITIVE
–> Hukommelse og konsentrasjon
kan påvirkes
–> Noen opplever hjerntåke
Jeg ønsker ikke at denne listen skal bli en bingo der vi tenker vi må ha fem rette, og så er vi i overgangsalderen. Symptomene vi kjenner på, må ofte sorteres. Hva er hva? Livet kan også prege helsa vår, og annen sykdom må lukes ut. Men symptomene listet opp her kan gi en start på en forståelse. Listen er ikke uttømmende. Det vil si det er andre symptomer også som kan være knyttet til denne tiden, men dette er de mest vanlige.
Overgangsalderens hormonendringer kan i seg selv skape disse symptomene, men alt henger sammen med alt, og symptomene kan forsterke hverandre. Vi har dårligere konsentrasjon om vi ikke har sovet. Vi sover dårligere om vi har nattesvette. Vi får mindre sexlyst om vi er slitne og ikke fungerer som vi er vant til.
Mellom kvinner er det også store variasjoner i hvilke symptomer de får, hvor heftige og langvarige de blir og hvordan de preger henne. Grovt sett sier vi at en tredel får daglige plagsomme symptomer, en tredel får lite symptomer, og en tredel havner midt mellom.
Kjenne igjen det som skjer
Jeg vet at det kan være vanskelig å forstå hva som skjer om stormen kommer ukjent og ulmende, kanskje uten de erketypiske hetetoktene. Men om du kjenner på endringer som preger deg, om det er flere ting som er annerledes i kroppen, og du ikke kjenner deg selv helt igjen; skriv det ned. Lag en symptomdagbok som rommer alt dette nye. Følg kroppen din i noen uker. Om du merker at det du kjenner på, preger livskvaliteten din eller hvordan du fungerer, ta notatboken med til fastlegen.
Du kan si: «Jeg kjenner på mye nytt i kroppen, og jeg lurer på om dette henger sammen. Jeg trenger hjelp fordi dette påvirker hvordan jeg har det». Kanskje er puslespillbrikkene en del av overgangsalderen, kanskje er det noe annet. Uansett støtter jeg deg i å si ifra om du ikke har det bra.
Vanskelig å få hjelp
Om dialogen med fastlegen er krevende, si fra. Spør en gang til. Jeg vet det kan være vanskelig og sårbart, men kanskje misforstår dere hverandre. Fastlegen skal kunne hjelpe deg, enten på egenhånd, gjennom samarbeid med kollegaer eller henvisning videre til gynekolog. At du ikke gir deg, kan også hjelpe hun som kommer etter deg. Vi fastleger lærer mye av pasientene våre.
Det finnes også gode historier om fastleger som bryr seg, som vil og vet hvordan de kan hjelpe. Ingen tjener på å snakke fastlegen ned i kjelleren. Fastlegen skal hjelpe når vi trenger det, og er det tilbudet alle kvinner i Norge har. Fastlegekontoret tar imot. Hele livet kommer innenfor dørene. Vi skal kunne mye, men kan alltid lære mer. Og du skal få hjelp. Ikke gi deg.
Taktikkeri og egenmestring
Midt i alt dette kan vi påvirke. Vi kan være litt taktiske. Sende kroppen noen gode pasninger på vei inn i denne tiden. Verktøykassen rommer mer enn hormonbehandling og reseptbelagte medisiner.
Livsstil er viktigere enn noen gang. Kroppen snakker mer med oss. Kanskje har du kjent det selv? At kroppen ikke helt går med på de tingene vi tidligere har utsatt den for? En natt med mindre søvn sitter i kroppen. Alkohol tåles dårligere. Stress kan gjøre det nye mer uttalt.
NÅ – er det ikke for sent, men på tide. Det er viktigere enn noen gang å sette egenomsorg, egentid og egen kropp på agendaen (se boks).
Alt dette kaller jeg egenmestring, verktøy vi kan bruke for å hjelpe oss selv i livet. Men det er ikke sånn at vi trenger å mestre alt på egenhånd. Det å snakke med noen vi stoler på, hjelper alltid om vi har det vanskelig. Og det å be om hjelp er en utrolig viktig egenskap. Det er ikke sånn at vi må fikse livet alene. Sammen står vi sterkere.
“I tradisjonell kinesisk medisin kalles overgangsalderen den andre våren i en kvinnes liv. Den rommer ny energi og nye muligheter.”
En ny vår
I tradisjonell kinesisk medisin kalles overgangsalderen den andre våren i en kvinnes liv. Den rommer ny energi og nye muligheter. Alderdommen har status, for med alderen kommer visdom, selvtillit og livserfaring.
Jeg elsker denne holdningen. Det å bli eldre respekteres og løftes opp som en tid med nye muligheter. Vi skal jo leve omtrent like lenge en gang til. Jeg godtar ikke at livet er over halvveis. Jeg vil ikke se midtlivet som et mørkt hull. Dette er en overgang, ingen undergang. Jeg kjenner på at jo mer jeg lærer om denne tiden, jo mer overbevist blir jeg om at dette skal gå. Og livet skal leves godt på andre siden.
Midt i livet utfordres noen av oss av overgangsalderen, og da skal vi ikke bite tennene sammen og stå i det alene. Vi kan lene oss på vår livserfaring og be om hjelp. Og vi kan hjelpe hverandre. Vi kan dele våre opplevelser med hverandre. Snakke om denne tiden på samme måte som vi snakker om andre ting som utfordrer oss i livet. Gi hverandre støtte og fellesskap i denne tiden. Sammen skal vi klare dette.
Livsstil som egenmestring
– Sett egenomsorg, egentid og egen kropp på agendaen. Her er noen ting vi kan ha fokus på:
Pauser Ta pauser gjennom dagen. Vi kan tenke at vi er effektive når vi står på gjennom dagen, men pauser er viktige for å holde ut over tid. Ofte kan en benstrekk, kanskje med litt luft og dagslys, gjøre oss mer effektive. Kanskje vi ser det vi jobbet med før pausen, i et nytt lys?
Søvn Få nok og god søvn. De fleste voksne trenger mellom 7 og 9 timer søvn hver natt. Om vi har gode søvnrutiner og prioriter å komme oss i seng, vil kroppen takke oss.
Bevegelse Bevege oss, kjenne hjertet danse, løse svetten. Finn en aktivitet der du kjenner bevegelsesglede, noe du synes er gøy, som gjø at du vil gjøre det igjen og igjen.
Styrketrening Trene styrke. Vi trenger å bli sterkere både for å beskytte ledd, styrke balansen vår og forebygge benskjørhet. Ikke vær redd for å løfte tungt.
Mat og drikke Tenke på hva vi spiser og passe vekten. Jeg understreker passe vekten. Det er viktigere å ikke gå opp i vekt enn å kjøre strenge dietter. De får oss ofte tilbake der vi var, pluss en kilo ekstra. Mat og drikke kan være med på å trigge symptomer. Hetetoktene kan blusse opp av blant annet sterk mat, alkohol eller varm drikke.
Relasjoner Ta vare på de gode relasjonene vi har i livet. Bruk tid med dem, le og dans, eller sitt stille sammen og nyt utsikten. Du vet hvordan du trives med dine. Bruk tid med dem.
Magepust Finn dine lommer i hver dagen der du finner magepust, der du logger litt av og lader deg selv. Din positive egentid er det kun du som vet hvor du finner, og å prioritere den blir også opp til deg. Vi trenger alle å sette oss selv på agendaen i alt som skjer.
Takknemlighet Vær raus med deg selv. Se hva du har. Se hva du får til. Dette gir oss følelsen av takknemlighet. Og er vi takknemlige, blir enhver utfordrende situasjon litt lysere. Takknemlighet løser ikke problemene våre, men evnen til å se noe positivt innimellom det som krever mye av oss, slipper strimer av lys og kanskje noen gode tanker inn i mørket.
Stressmestring Stressmestring er et stort ord som fort kan bli svevende. Det kan være at vi kjenner på aktivering og negtivt stress i kroppen, det vil si stress som gjør oss slitne, der mestringsfølelsen og kontrollen minker, og vi ikke presterer som vi ønsker. Da kan det hjelpe å ta to skritt tilbake, få oversikt over hva som står på rundt deg, og kanskje lage en liste. Se på hva du kan gjøre noe med, hva du må akseptere. Og på listen din, er alt som står der sant? Tankene våre er tanker, ikke alltid sannheter. Er det ting det kan være lurt å sjekke ut med noen du stoler på? Med mer oversikt, blir vi mer handlekraftige. Ønsker vi en endring, må vi gjøre noe annerledes, om ikke blir det ingen forandring.
Menopausen
Menopausen er kvinnens siste menstruasjon, og bestemmes etter 12 måneder uten blødninger. Menopausen skjer hos norske kvinner normalt mellom 45 og 55 år, gjennomsnittlig når hun ermellom 51 og 53 år.
Perimenopausen er tiden fra symptomene knyttet til hormonforandringene begynner, til menopausen er et faktum, det vil si etter 12 måneder uten blødninger.
Marianne Natvik
Jeg sier at jeg er fastlege i hjertet, etter flere år som tidligere fastlege på Grünerløkka. I dag er min hovedjobb å forske ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.
Problemstillingen jeg ser på er «Informasjon om overgangsalderen – kvinnens behov og fastlegens rolle». Jeg har også jobbet flere år på kvinneklinikk på sykehus.
Jeg engasjeres av å formidle og holder mye kurs for fastleger, foredrag for helsepersonell, kvinner og bedrifter. Fastlegestemmen min, godt blandet med mennesket Marianne, deler jeg på kontoen @drmariannenatvik på Instagram og Facebook.