– Skjermen begrenser barnas utvikling
Smarttelefonen stjeler barndommen, sier forfatter Maja Lunde. Nå skal nye råd fra myndighetene oppfordre til mindre skjermbruk.
Tekst: Kari Byklum
Foto: Agnete Brun, Ellen J. Jarli
– Jeg har kjent på en økende uro for at det digitale tar for mye plass i våre barns liv. Det ødelegger for barnas naturlige utvikling, og det bekymrer meg at vi voksne lar det skje.
Maja Lunde er en anerkjent forfatter, kanskje mest kjent for sine bøker om klimautfordringer, men hun er også mamma til tre barn. Det var hennes personlige betraktninger innenfor husets fire vegger som fikk henne til å skrive boka Skjerm barna. I boka, som kom ut i fjor, tar hun et oppgjør med hvordan den digitale skjermbruken spiser av barnas liv.
– Jeg er medieviter og skrev om massemedier i mellomfagsoppgaven min i psykologi, så dette har interessert meg faglig i mange år. Men den store bekymringen kom da jeg oppdaget hvor ulik barndommen til mitt eldste og yngste barn ble, nettopp på grunn av skjermene.
Barn er storforbrukere
Rundt halvparten av landets niåringer er på sosiale medier, og når de kommer i 13-årsalderen er nærmest alle på sosiale medier. Ifølge tall fra Bufdir er de fleste på medier som Snapchat, TikTok, Facebook og Instagram før de fyller 13 år, selv om dette er aldersgrensen.
Tallene viser også at over halvparten av barn og unge fra 9 til 18 år er på sosiale medier opptil fem timer daglig. Noen mye mer, og det er ikke uvanlig at dagens unge bruker nesten to år av sitt våkne barne- og ungdomsliv med nesa i en skjerm.
– Det er skremmende å innse hvor mye tid som faktisk går med, og hvor fort denne utviklingen har gått. Mitt eldste barn er født i 2004 og har brukt nye mindre tid på skjerm enn mitt yngste barn, som er født i 2010.
Lunde mener at tallenes tale er en erkjennelse av at samfunnet har endret seg i en retning hvor det er helt normalt å være på skjerm nesten hele tiden.
– Sosiale medier er designet slik at vi blir fullstendig avhengige av dem. Det gjelder også for voksne, men for de unge er den voldsomme skjermbruken direkte skadelig for utviklingen deres.
– Det er tre grunnsteiner i barnas liv som er avgjørende for at de skal utvikle seg bra: fysisk aktivitet, nære relasjoner og nok søvn, og skjermbruken ødelegger for alle tre.
Håper nye råd hjelper
For å hjelpe familier til å finne en god balanse mellom skjermbruk og andre aktiviteter kom Helsedirektoratet før sommeren ut med egne skjermråd. Rådene skal være med på å belyse sammenhengen mellom skjermbruk og helseutfall.
Konstituert helsedirektør Mariann Hornes uttaler at «for å fremme best mulig utvikling hos små barn er det viktig at de får utforske miljøet på en trygg måte gjennom å være fysisk aktive både ute og inne, samt snakke, lese og synge».
Lunde er glad for myndighetenes nye råd. Hun minner om at utendørs, uorganisert lek og samhandling med andre barn er blitt en mangelvare, og at det er et paradoks at i den lille tiden barna ikke er på skjerm, sørger voksne for å plassere dem i organiserte aktiviteter.
– Det er tre grunnsteiner i barnas liv som er avgjørende for at de skal utvikle seg bra: fysisk aktivitet, nære relasjoner og nok søvn, og skjermbruken ødelegger for alle tre.
Hun tror at mange voksne ikke er bevisst på at lek er barnas egen uttrykksform, og at leken er avgjørende for en naturlig og god utvikling.
– Gjennom tilstrekkelig med lek sørger barna selv for å få mye av det de trenger for en sunn oppvekst. De utvikler empati og lærer å omgås andre og finne løsninger når de møter utfordringer, og ikke minst er leken viktig for at barna skal utvikle fantasi og forestillingsevne.
Mange tar et oppgjør nå
Forfatteren mener at høsten er en fin anledning for de voksne til å stramme inn på barnas skjermbruk.
– Heldigvis er det flere skoler som gjør det nå, og også foreldre som går sammen om å vente med smarttelefon. Men på landsbasis er det fortsatt for få.
Hun håper flere henger seg på.
– Det er voksne som må sette grensene, for når barn har enkel tilgang til nettbrett og mobil, er det dessverre slik at de fort vil velge dette fremfor frilek og andre sunne aktiviteter.
Foreldre kan likevel ikke bære ansvaret alene, fortsetter hun.
– Derfor er det bra at Helsedirektoratet har kommet med råd. Nå må kommuner og skoler i hele landet bidra for å få kunnskapen ut. Rådene må også sees i sammenheng med skoledigitaliseringen. Her må politikerne på banen, for det hjelper lite om foreldre begrenser skjermbruken hjemme, hvis barnet får Ipad med åpent internett i sekken.
“Mange foreldre er redde for å gjøre seg upopulære og frykter at barnet skal føle seg utenfor hvis det har strammere grenser enn andre. Men om ti år kommer vi til å være hoderystende over denne ansvarsfraskrivelsen.”
LineMarie Warholm, Psykologspesialist
Sammenligner det med tobakk
Psykologspesialist LineMarie Warholm er heller ikke i tvil om at det må settes begrensninger på skjermbruk fra flere hold, og sier at mange foreldre strever med å gjøre dette selv. Noen er også usikre på om de i det hele tatt har lov til det når barnet protesterer.
– Mange foreldre er redde for å gjøre seg upopulære og frykter at barnet skal føle seg utenfor hvis det har strammere grenser enn andre. Men om ti år kommer vi til å være hoderystende over denne ansvarsfraskrivelsen.
Det vil virke like fjernt som at vi tidligere røykte i bilen med vinduene igjen med barna i baksetet, fortsetter Warholm, som i høst er aktuell med boka Robuste foreldre.
Hun mener det er en stor utfordring at altfor mange foreldre velger minste motstands vei når de skjønner at grensesettingen gjør dem upopulære. De orker ikke å forholde seg til barnas negative følelser og lukker heller øynene.
— En del foreldre er også usikre på hvordan de skal forholde seg til barnas protester. Da blir skjermen fort en løsning, spesielt når foreldrene selv er slitne.
Men foreldre må ikke underholde barna om de blir fratatt skjermen, de kan fint leke på egen hånd, råder hun.
— Voksne må heller bli bevisst på at skjermen sluker deler av barndommen og reduserer de unges evne til å trene opp oppmerksomheten, lesekondisjonen og konsentrasjonen.
Det finnes håp
Likevel er hun optimistisk og kaller det som er i emning, for en foreldrerevolusjon.
– I mange år er det mange som har tenkt at det er en umulig oppgave å ta opp kampen mot tek-gigantene. Men i det siste har vi sett at stadige flere foreldregrupper og FAU-er begynner å innføre begrensninger. Det begynner å gjøre seg enda mer gjeldende fra skolestart nå i høst.
Det begynte i det små, hvor foreldre ble enige om at aldersgrensene for sosiale medier skulle holdes. Noen steder ble det avtalt at barna ikke skulle få smarttelefon før i femte trinn, andre steder ikke før etter barneskolen, sier Warholm.
Enkelte kommuner stenger fra i høst internett på skolen for de yngste.
– Nå skjer det noe som monner! Heldigvis er det stadig flere voksne som innser at vi ikke trenger å stå hjelpeløse og se på hvordan skjermene overtar barndommen.
Og når først skjermen tas bort litt, begynner det å skje gode ting.
– Når smarttelefonen og skjermene blir borte, begynner barna selv å endre vaner og forventninger. Når de ikke lenger kan la seg underholde av skjermen, begynner de plutselig å leke og skape, og fantasien og magien tar over.
Det gleder psykologspesialisten.
– Endelig er voksne i ferd med å få nok bevissthet og selvtillit til å sette grenser for barna sine. Men det er fortsatt store forskjeller mellom de ulike skolene og kommunene. Hører du til et sted hvor det ikke er innført skikkelige begrensninger ennå, er mitt råd at du motiverer til å gjøre det. Det handler tross alt om våre barns mulighet for en sunn utvikling.
Helsedirektoratets anbefalinger om skjermbruk
Helsedirektoratet anbefaler at:
Barn under 2 år bør unngå skjerm.
Barn 2-5 år bør avgrense skjermbruk inntil 30 min - 1 time daglig på fritiden.
Barn 6-12 år bør avgrense skjermbruk inntil 1 - 1,5 time daglig på fritiden.
Ungdom 13-18 år bør avgrense skjermbruk inntil 1,5 - 3 timer daglig på fritiden.
Kilde: Helsedirektoratet
“— Ved at det settes trykk på dette fra flere hold, og at vi er mange nok som tar grep nå, kan vi klare å endre denne kulturen og nå målet om en smarttelefonfri barndom. ”
Ina Hodt
Ina Hodt. Foto: Privat
En gruppe foreldre ved fem barneskoler i Oslo og Bærum, har gått sammen og dannet nettverket Smarttelefonfri barndom. De jobber for at ingen barn skal få smarttelefon før de begynner på ungdomsskolen.
– Det er heldigvis en økende bevissthet rundt ulempene med å gi små barn smarttelefon, og ved hjelp av dette nettverket håper vi at det kan bli enda enklere for foreldre å ta tak i dette, sier Ina Hodt.
Hun er mor ved en barneskole i Bærum og representant i foreldrenettverket Smarttelefonfri barndom.
– Målet vårt er at ingen skal få smarttelefon før de begynner på ungdomsskolen, og visjonen er å oppnå dette innen 2030. Vi tror det er lettest å lykkes om vi starter med de yngste, altså første og andreklassingene, og at vi venter med å gi dem smarttelefon til de er ferdig i barneskolen, og da er vi i 2030.
Nettverket har blant annet opprettet en egen nettside www.smarttelefonfribarndom.no med konkrete tiltak som foreldre ved alle skoler over hele landet kan benytte seg av. Her kan de laste ned eposter som kan sendes til for eksempel FAU-representanter eller andre ressurspersoner, slik at det blir enklere å spre budskapet. På nettsiden er det også eksempler på foredrag som kan holdes, og en rekke steg-for-steg-tips og andre tips og råd rundt fordelene med en smarttelefonfri barndom.
— Ved at det settes trykk på dette fra flere hold, og at vi er mange nok som tar grep nå, kan vi klare å endre denne kulturen og nå målet om en smarttelefonfri barndom.
Råd til foreldre om skjermbruk
Når foresatte er sammen med barn og ungdom, bør de:
Unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser.
Unngå at det blir brukt skjerm under måltid.
Unngå å ha på skjerm i bakgrunnen, og spesielt for små barn bør det sørges for at skjermbruken ikke går utover barnets behov for fysisk aktivitet.
Sørge for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid og ikke har tilgang til skjerm ved senga.
Engasjere seg i det som skjer på skjermen og snakke med barnet om hvordan digitale opplevelser kan påvirke tanker og følelser.
Kilde: Helsedirektoratet
Kari Byklum
Kari er journalist og tekstforfatter i Byklum Kommunikasjon. Hun har 25 års erfaring fra mediebransjen. Hun var i mange år ansatt som tv-reporter og skrivende journalist i et mediehus, og hun jobbet også en periode i et kommunikasjonsbyrå. De 10 siste årene har Kari vært frilansjournalist i eget selskap. Hun har bred journalisterfaring fra mange fagfelt, men har jobbet spesielt mye med helse- og livsstilsjournalistikk.