Kalde og varme bad er kjent allerede fra Romertiden, og Sunnhetsbladet har siden gamledager fremmet kulde- og varmeeksponering som midler for å herde kroppen mot sykdom. Både kalde bad, kalde dusjer, vante-gnidning (skrubbe seg med en kald våt klut fra topp til tå), varme bad og badstue ble anbefalt. Erfaringen tilsier at isbad og sauna er helsefremmende både fysisk og mentalt, men hvilket forskningsgrunnlag har vi?

Dr. Susanna Søberg er dansk, har en doktorgrad i metabolisme og har forsket på helseeffekten av å utsette seg for kulde og varme. Hun er også forfatter av to bøker om temaet. Forskningen hennes har dannet grunnlaget for det kun kaller for Termalistmetoden (se boks), en metode som kombinerer kulde- og varmeeksponering med pusteøvelser på en strukturert måte.

– Hva sier forskningen i dag om helseeffekten av kalde bad og badstue, og hva har du funnet i din forskning?

– Fra 1960- og 70-tallet har vi en del forskning på effekten av kuldeterapi, som kaldt vann, kalde dusjer, kald luft, sauna eller varme bad. Dette er fysiologistudier som har undersøkt hvordan kroppen reagerer hormonmessig og stressmessig på temperaturkontraster. Først omkring 2000-tallet begynte man å studere effekten på organene våre, som hjertet, hjernen og det brune fettvevet. Etter 2000-tallet har vi studier på kontrastterapi med både kulde- og varmeeksponering. Det er begrenset forskning på dette, men i hovedsak viser studiene noen av de samme resultatene som med kulde eller varme alene.

– I forskningen min studerte vi helseeffekten av kontrastterapi på det brune fettet. Det brune fettvevet virker som en temperaturregulator i kroppen. Jeg syntes det var interessant å se på fordi ingen har studert dette tidligere. Vi manglet også kunnskap om hvor mye det brune fettvevet kan aktiveres hvis man utsetter seg for kulde og varme og hvordan det kan påvirke helsa.

Metabolisme i ubalanse

Søbergs fagfelt er metabolisme (stoffskifte). Det er et bredt felt, men kort sagt handler det om hvordan kroppen bruker energi for å fungere og holde seg i gang. Metabolismen består av de kjemiske prosessene som skjer i kroppen for å holde oss i live, som å puste, fordøye mat og omdanne det til energi og å reparere celler. Mange av livsstilssykdommene vi lider av i dag, handler om metabolisme. Da tenker jeg på både hjerte- og karsykdom, diabetes, depresjon, angst og stress, forteller hun.

– Jeg ønsket å finne ut av om vi kan aktivere det brune fettvevet, en nøkkelregulator i kroppen, til å styrke metabolismen vår.

Med dagens livsstil går metabolismen vår i stå fordi vi er stillesittende, ofte foran en skjerm, påpeker Søberg. Vi er redde for å bevege oss og utsette oss for noe som er ubehagelig, som å trene eller gjøre noe som er tungt eller vanskelig.

– Vi er nødt til å undersøke hva vi kan gjøre for å få folk opp av stolen!

Det brune fettvevet – use it or loose it

– I forskningen min fant vi at regelmessige kalde bad og sauna to ganger i uka aktiverer det brune fettet. Brunt fettvev temperaturregulerer oss slik at vi blir varmere hvis vi utsetter oss selv for kulde. Når kroppen utsettes for kortvarig stress som kulde eller varme, gjør den seg klar til at det skjer igjen. Det ruster cellene til å bli sterkere, forklarer Søberg. Sterkere celler lever lengre, og det kan vi også, mener hun.

Da jeg studerte ernæring på starten av 2000-tallet, lærte vi om brunt fettvev hos babyer. De er avhengige av mye brunt fettvev for å holde seg varme. Fram til så sent som 2000-tallet, så man ifølge Søberg på brunt fettvev hos voksne mest som en levning fra fortiden, noe man ikke hadde bruk for, og som nesten forsvant. Men det brune fettvevet er et organ, og på samme måte som muskler, svinner det hen hvis man ikke bruker det, forklarer hun.

I motsetning til det vanlige fettvevet vårt, er brunt fettvev rikt på mitokondrier, cellenes energikraftverk.

– Når vi aktiverer det brune fettvevet, forteller vi at vi har bruk for det, og vi får flere mitokondrier, som styrker metabolismen, opplyser Søberg.

– Brunt fettvev har som funksjon å holde oss varme. For å gjøre dette, bruker det sukker og fett fra blodet som forbrennes og genererer varme.

Da Søberg startet å forske på vinterbadere, var hun ingen vinterbader selv. Tvert imot var hun en frossenpinn som fryktet kulden, og hun hadde ingen umiddelbare tanker om å dyppe seg i det kalde vannet. Men etter å ha blitt en regelmessig vinterbader som også tar badstue, forteller den tidligere frossenpinnen at hun generelt er varmere og tåler både kulde og varme bedre. Et resultat av at kroppen har tilpasset seg. Hudoverflaten er varmere og tåler kulde bedre. Samtidig kvitter den seg også lettere med overskuddsvarme på grunn av mer blodforsyning ut til huden.

– Noen påstår at man ikke kan rekke å oppnå en sunnhetseffekt med bare to minutter i kaldt vann. Men ettervirkningen jobber for deg hele døgnet så lenge du gjør det regelmessig. Det er som å trene. Man får også en virkning etter treningen.

– Jo mer man utsetter seg for temperaturskifter, jo mer får man av det brune fettvevet. Jeg pleier å si use it, or loose it, smiler hun. Kalde bad og badstue er som å trene det brune fettvevet.