Tid for et fruktbart bekjentskap: Sharon!
Tekst: Redaksjonen / Foto: Shutterstock.com
På senhøsten, i takt med at juledekorasjonen inntar butikkene, dukker det opp en eksotisk frukt i dagligvarebutikkene som stadig flere har lært seg å bli glad i. Kakitreet, som frukten vokser på, kan bli 4 meter høyt og har vært dyrket i Kina i 2000 år. Sharon er videreutviklet fra kaki og kommer opprinnelig fra Sharondalen i Israel. Persimon er den spanske varianten, og er litt større og rundere.
Kjært barn har som kjent mange navn, og denne frukten er ikke noe unntak, men her er det altså snakk om litt ulike typer innenfor samme familie, ibenholtfamilien. Den spises både med og uten skall, men de fleste foretrekker den naturell. For mange har den også endt opp med å bli en “julefrukt”; Sharon’ene modnes akkurat i tide med julehøytiden.
Innhold
Fruktkjøttet inneholder nesten ikke proteiner og fett, men i 100 gram av fruktkjøttet er det 15 gram sukker som består av fruktose, glukose og sukker. Frukten er blant de mest pektinrike fruktene og 3,6 prosent av vekten er løselig fiber eller kostfiber. Frukten inneholder garvesyre som forsvinner i løpet av det siste stadiet av modningen. Den inneholder også karotenoider som er forstadiet til vitamin A, og fargestoffene lykopen og cryptoxantin som gir den oransje eller rødlige fargen. Kaki inneholder også mye vitamin C, kalium og jern.
Egenskaper
Pektin og planteslim holder på vann noe som hjelper mage- og fordøyelse å fungere godt, men den umiddelbare effekten er å berolige tarmen og redusere risiko for betennelse, spesielt i veggene i tykktarmen. Vitamin A har antioksidantegenskaper som bidrar til å forsinke aldring i cellene, stanse prosessen med forkalkning av årene og kan også forebygge kreft. Innholdet av vitamin C øker opptaket av jern og forebygger jernmangel-anemi. Et lavt innhold av fett og natrium og høyt innhold av karotenoider er gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdom. Diabetikere tåler frukten godt fordi løselig fiber frigjør sukkeret litt og litt av gangen i tarmen.
Bruk
Som nevnt er den ypperlig naturell, men er også perfekt sammen med is, som syltetøy og kompotter, i sorbet, fruktsalat og vanlig salat, i kaker. Mild i smaken som den er, passer den godt til tofu, cottage cheese, yoghurt og krem.
Sesong og oppbevaring
Sesongen er fra oktober til april. Frukten oppbevares best ved 5 til 10 grader. Hvis den ikke er helt moden kan den oppbevares i romtemperatur, men da holder den seg gjerne ikke lenger en høyst en ukes tid. Nyt den fersk, for den egner seg ikke til å fryses!
Kilder: George D. Pamplona-Roger, Frisk av mat, Frukt.no, Bama.no
Få inspirasjon til å leve litt grønnere: Bestill Sunnhetsbladet hjem til deg i dag!
Fremtidens mat skal smake av den norske årstid!
God helse er ingen selvfølge
Slå følge med en av verdens eldste veivisere til et sunt, aktivt og langt liv! Snart både digitalt og selvfølgelig på papir.
Ville vekster og rabarbrapai om våren. Jordbær og grillet grønnsaker om sommeren. Kantareller og epler på høsten. Rotgrønnsaker og tang på vinteren. Vi er overbevist om at det å spise mer sesongbasert mat fra lokale produsenter har store fordeler for mennesker og miljøet. Her er fem grunner til å velge sesongbasert mat fra lokale produsenter:
Artikkel er skrevet av Tone Berglihn/dyrket.no
Det smaker bedre.
Råvarer i sesong er på sitt beste, og jo kortere tid fra innhøsting til konsum, desto bedre smak.
2. Næringsrikt
På samme måte som smaken, er også næringen på sitt beste. Å spise i takt med årstidene er en enkel vei for å introdusere variasjon i kostholdet og bidra til et mangfoldig matfat.
3. Rimeligere
Råvarer i sesong er rimeligere.
4. Kortreist og lokalt
Du støtter lokale bønder. Ved å handle sesong-mat fra norske bønder støtter du lokal økonomi og bidrar til at Norge blir selvforsynt.
5. Miljøet
Sesongmat er mer klima- og miljøvennlig. Norske nyplukkede grønnsaker betyr mindre import og klimagassutslipp.
“I SESONG FEBRUAR/MARS
– Norske råvarer som hodekål, løk, gulrot, pastinakk, persillerot, purre, beter, kål, potet, knollselleri, og kålrot tilgjengelig. I denne utgaven ønsker vi å trekke frem to nordiske supergrønnsaker; rødbete og grønnkål.
”
Rødbete
Polkabete, gulbete, rødbete - Vinter er tiden for beter. Beter har fulgt menneskene i mer enn 2000 år som kulturplante, og ble i oldtiden dyrket av grekere og romere. Den opprinnelige rødbeten (Beta maritime subsp. Maritime), hører naturlig hjemme langs strendene sørover i Europa. I betens naturlige forstand har den ingen oppsvulmet rot, og det antas at det var bladene som først ble bruk som mat og medisin. Beten ble foredlet og utviklet med kraftigere blader og rot - deriblant den dyprøde grønnsaken rødbete. De norske forhold er perfekt grobunn for beter, og Norge er i dag selvforsynt med denne grønnsaken året rundt.
Næringsinnhold
Det er nok rødbetens høye innhold av ulike mineraler og antioksidanter som gjør denne grønnsaken svært interessant. Rødbete har mest anti-oksidanter av alle Nordens grønnsaker, som bidrar til å ruste kroppen mot flere ulike sykdommer. Beter er også rike på kostfiber som bidrar til økt metthesfølelse og en god fordøyelse. De er en god kilde til B-vitaminet folat som kan redusere tretthet og utmattelse. Det er god dokumentasjon som viser at inntakt av rødbetejuice kan øke oksygenopptak og fremme presentasjon under trening fordi juicen har naturlig forekommende nitrater. Nitrater er forbindelser som forbedre blodstrømmen i kroppen - inkludert hjernen, hjertet og musklene. Rødbeter er rett og slett en supergrønnsak både for kroppen og miljøet.
Tilbereding og bruk
Unngå matsvinn ved å ta i bruk bladene på beten. Bladene kan kokes og brukes på samme måte som spinat i salater, gratenger, supper og stuinger. Selve roten kan stekes dampes, kokes, syltes eller spises rå. Hvis du høvler betene syltynne med en potetskreller og legger dem i iskaldt vann, blir de nydelig crispy. Bland strimlene med andre råvarer fra planteriket til en salat og server med en vinaigrette.
Grønnkål
Grønnkål er en allsidig bladgrønnsak, som er i familie med de andre kåltypene vi kjenner til. Grønnkålen skiller seg likevel ut da den ikke danner fast hodet, men består av stilker med krusete blader. Etymologiske studier viser at kål ble først dyrket i Europa, og det sies at Grekerne allerede for 2000 år siden, har brukt kål med medisinske formål. I Norden har vi dyrket grønnkål siden vikingtiden. Det antas at skandinaviske vikinger importerte grønnkålen etter reiser til England. Under middelalderen i Europa var kålsuppe en av de vanligste matrettene, hvor kålen ble dyrket i klosterhager av munker. Grønnkålen er svært lettdyrket i kalde nordlige forhold, og har ikke store krav når detkommer til omgivelser eller jord. Grønnkålen overvintrer gjerne og det er mulig å høste frisk grønnkål hele vinteren. Kulden gjør at smaken på kålen blir noe mildere fordi karbohydratene omdannes til sukker og da blir smaken søtere.
Næringsinnhold
Grønnkålen er en næringsbombe. Den har høyt innhold av kostfiber, kopper, protein, vitamin A, vitamin C og vitamin K. Grønnkålen er også en kilde til vitamin B6, kalium, folat og kalsium. Den inneholder faktisk mer kalsium enn melk. Disse næringsstoffene bidrar til å forhindre ulike helseproblemer.
Tilbereding og bruk
Grønnkålen har en kraftig og god kålsmak, og beholder alle sine næringsstoffer når den spises rå. Den kan spises rå i smoothie, og salater. Masser gjerne kålen med olje og sitron for mørere blader. Kålen er nydelig når den varmebehandles. Den kan wokkes, kokes, bakes, dampes og stekes. En klassiker er også grønnkålchips stekt med olje, krydder og urter. Bare fantasien setter grenser. Hvis bladene er slappe, legg kålen i kaldt vann. Slik får de spensten tilbake og du unngår matsvinn. La deg inspirere av hva sesongens råvarer.