LivsstilSunnhetsbladetApril 04, 2022

I kjølvannet av NRK-serien "Eit feitt liv"

LivsstilSunnhetsbladetApril 04, 2022

Tekst: Redaksjonen/Foto: Daniel Rørvik Davidsen/NRK, Sverre Christian Jarild

Radio- og TV-profilen Ronny Brede Aase har fått ros for å by på seg sjøl i TV-serien Eit feitt liv på NRK. På sin vei for å finne bedre helse og gå fra alvorlig fedme til vanlig fedme, møter han mange ulike eksperter. Han når målet sitt, men konkluderer samtidig med at fedme er komplisert og komplekst.

Det er mer enn kalorier inn og kalorier ut og ikke like enkelt som slanke kollega Harald Eia hevder. Ernæringsbiolog og matviter Marit Kolby har engasjert seg i debatten i kjølvannet av Eit feitt liv. Sunnhetsbladet har spurt hva hun tenker rundt noen av temaene som tas opp i TV-serien.

– Hvorfor er fedme så komplekst? Eller er det egentlig ikke det?

– Den grunnleggende årsaken til at befolkningen går opp i vekt, er at de har et for høyt energiinntak i forhold til energiforbruket. Det kommer vi aldri vekk fra. Men det som er komplekst, er hvorfor det forhøyede energiinntaket i forhold til behovet oppstår. I Eit feitt liv viser Ingrid Spilde fra forskning.no fram et kart over alle faktorene som er koblet mot vektutvikling. Det er et komplisert kart. Forskjellige faktorer kan påvirke hvorfor noen ender opp med å spise mer enn de forbruker. Men selve vektutviklingen handler om for høyt inntak i forhold til forbruk.

– Vi vet fra forskning at vi har biologiske mekanismer for å regulere energiinntaket vårt i forhold til forbruk, blant annet hormoner. Hvis man spiser feil mat, ser det ut til at disse vektreguleringsmekanismene ikke fungerer som de skal. Men hvis man spiser den rette maten, kan disse mekanismene gjenopprettes, og da kan mange regulere seg mer til sin normale vekt uten å måtte slanke eller sulte seg.

– Og da er det kanskje ikke så komplekst lenger?

– Nei, det trenger ikke å være så komplekst. To hovedfaktorer ser ut til å kunne sette reguleringsmekanismene ut av spill. Det ene er kvalitet på mat. For å si det veldig enkelt, spiser du mat tilberedt av råvarer, eller spiser du ultraprosessert mat. Så er det selvfølgelig et spekter, for det er veldig få som spiser 100 % ultraprosessert mat, og det er veldig få som spiser 100 % råvarer. Men havner du i øvre del av skalaen på ultraprosessert mat, ser det ut til å fungere veldig dårlig. De fleste vil da legge på seg, selv om det alltid vil finnes noen individer som er resistente. Vi vet ikke helt hvor skillet går. Hvor mye ultraprosessert mat tåler vi? Det er helt sikkert veldig individuelt, men vi vet at i de landene som har størst fedmeproblemer, f.eks. Storbritannia, Canada og USA, kommer over 50 prosent av energiandelen fra ultraprosessert mat. Det er ingen tvil om at vi må fokusere mer på matkvalitet. Den andre faktoren er dette med frekvens på måltider.

“Man bør heller spise sjeldnere, spise måltider som ikke gir så mye blodsukkerstigning og spise seg ordentlig god og mett når man først spiser.”

— Marit Kolby

– Ja, for vi blir ofte rådet til flere og mindre måltider for å holde et stabilt blodsukker og for å redusere risikoen for å overspise. Du mener det ikke er en god idé. Hva er grunnen til det?

– Jeg mener det er en veldig feil tilnærming. Det er ikke sånn at vi har et stabilt blodsukker når vi spiser ofte, da har vi et ustabilt blodsukker. Da svinger det veldig mye, vi får mer blodsukkertopper, og så får vi mer blodsukkerdaler når blodsukkeret faller igjen etter et måltid. Mellom måltidene er blodsukkeret normalt og stabilt, og kroppen søker å komme tilbake til den tilstanden etter et måltid. Vi har veldig godt kontrollerte systemer i kroppen for å holde blodsukkeret stabilt. Det er ikke sånn at vi trenger å styre blodsukkeret selv utenfra. Kroppen styrer dette selv.

– Ved å spise ofte og lite, får man disse blod-sukkertoppene og blodsukkerfallene. Noen er veldig følsomme for blodsukkerfall og blir trøtte, slitne, grinete og kanskje aggressive av det. Det er forskjell på folk, men hvis man er en sånn person, bør man ikke spise ofte og lite. Man bør heller spise sjeldnere, spise måltider som ikke gir så mye blodsukkerstigning og spise seg ordentlig god og mett når man først spiser. Da får man færre slike blodsukkertopper og daler gjennom døgnet.

– Hos noen følsomme individer er det vist at blodsukkeret faller litt under normalen. De vil spise mer gjennom døgnet enn andre. Hvis man er en sånn person, kan man enten ende opp med å drive vekta si oppover eller forhindre vekttap ved å spise ofte.

– Så egentlig motsatt av det som er hensikten?

– Helt motsatt av det vi prøver å oppnå. Mange skriver til meg og sier: «Nå har jeg sluttet med disse mellommåltidene. Jeg har gjort sånn som du sier, og det er helt utrolig, jeg er mye mindre sulten.» Tenk hvor utrolig det er at man kan spise sjeldnere og ende opp med å være mindre sulten. Igjen betinger det at man spiser mat av god kvalitet. Ellers får man ikke systemene til å fungere som de skal.

– Ronny blir rådet til ikke å drikke lettbrus, men eksperter er uenige om sukkerfri brus er gunstig eller ikke i forhold til fedme. Hva skal vi velge, og hvilken betydning kan tarmfloraen ha?

– Dette er tosidig. Ronny skal gå ned i vekt, og det er forskjell på å gå ned i vekt og å unngå vektøkning. I en del studier hvor deltakerne har byttet fra sukkerbrus til lettbrus for å gå ned i vekt, ser det ut som det kan være effektivt. Men da er lettbrus en del av en totalendring med kostopplegg og mange forskjellige faktorer, og hvor man typisk følges opp av helsepersonell. Det er ikke slik folk flest lever sine vanlige liv, men i slike studier ser man ganske god effekt av å bytte fra sukkerbrus til lettbrus. Hvis man ser på observasjonsstudier og hvordan det arter seg i befolkningen når folk drikker mye lettbrus, ser man et voldsomt sprik. Noen studier viser at de som drikker mye lettbrus har en større forekomst av overvekt, mens andre studier ikke viser denne sammenhengen.

– Så noen er kanskje mer sårbare?

NRK SERIEN “Eit feitt liv”

Livsnyteren Ronny elsker burger og øl, men drømmer om et langt og godt liv. Han har alltid vært stor men er lykkelig som fet. Han føler seg frisk og har ikke hatt én sykedag på 13 år. Snart skal Ronny og samboeren bli foreldre for første gang, og han har begynt å lure på om han bør gjøre noe med livsstilen. Med humor og alvor blir vi med ham på reisen hans for å finne veien til bedre helse. Ronny er opptatt av å beholde kosen, men å finne små steg som kan fungere for ham i hverdagen. Hva og hvem kan hjelpe ham med å gå fra alvorlig fedme til vanlig fedme?

– Ja, det kan absolutt være det, at det er forskjellig sårbarhet. Men disse studiene er mer representative for hvordan folk faktisk lever sine liv enn en sånn intervensjons-studie. Det kan være mange årsaker til dette spriket. Det kommer an på hva slags søtningsstoffer som er brukt av befolkningene som er undersøkt, for disse stoffene har forskjellige effekter. Det er vanskelig å trekke konklusjoner mellom land, for veldig mange av disse studiene er utført i USA, og der har de typisk andre stoffer i lettbrusen sin enn det vi har her. Så dette er kjempekomplekst. Her er det mye usikkerhet, og jeg vil si at vi ikke har noen endelig dom.

– Er lettbrusene nyttige for vektregulering? Det kan vi ikke si noe godt om. Jeg tror folk må vurdere det litt selv. Hvis de selv merker at det er nyttig, er det kanskje nyttig for dem. Men så er det noen som merker det helt motsatte, folk som rapporterer om at de har drukket mye lettbrus, har sluttet med det, og så går de ned i vekt av seg selv uten å gjøre noen andre endringer. Her er det helt klart individuelle variasjoner.

– Og så er det dette med søtstoffer og tarmen. Her mangler vi gode studier. En del dyrestudier har vist negativ effekt av søtstoffer på tarmfloraen. Når disse studiene foregår lenge i et dyreperspektiv, pågår de i et halvt år. Det kan tilsvare et halvt menneskeliv. Vi har få humanstudier, og jeg har ikke sett noen studier hvor man har målt effekt på tarmfloraen som har pågått lenger enn to uker. Det er altfor kort tid til å snappe opp en eventuell endring, mener jeg.

– Og da har du en føre var holdning i forhold til dette?

– Ja, absolutt. Jeg påstår ikke på noen som helst måte at vi vet at disse søtstoffene er farlige. Det eneste jeg fastholder er at de ikke er godt nok testet, og at de viser effekter på ting som ikke var med i godkjenningsgrunnlaget. Jeg sier ikke at man aldri kan drikke brus, men jeg prøver å ta et oppgjør med den kulturen som har gjort det normalt å drikke brus hver dag. Det er kjempeviktig at vi bruker vann som tørstedrikk, og at vi drikker brus unntaksvis, sånn som det var før. Da tror jeg ikke det er så stort problem enten det er sukkerbrus eller kunstig søtet brus, hvis den får lov til å være unntaket.

“Spiser vi for ofte, og spiser vi feil,
tuller vi til disse biologiske
mekanismene. Selv sunn mat
trenger vi pauser fra! ”

— Marit Kolby

– Kosthold har mest effekt for vekt-reduksjon, mens trening har liten effekt, får Ronny høre. Så man bør fokusere på kostholdet og ikke tenke så mye på trening?

– Hvis man leser litteraturen nøye, er det absolutt det man sitter igjen med, at trening er bra for absolutt alt unntatt vektnedgang. Men det vil alltid finnes noen unntak. Du vil alltid finne en eller annen type som sier at «ja, men jeg begynte å trene til maraton, og så gikk jeg ned masse i vekt.» Problemet er at de aller fleste overvektige mennesker ikke begynner å trene til maraton. Det man ser er at overvekt er til hinder for trening. Og så ser man at folk begynner å trene nesten spontant når de går ned i vekt. Man beveger seg mer spontant, fordi det gjør mindre vondt å bevege seg, og man får mer energi. Det er egentlig litt motsatt, mener jeg, at vektnedgang fører til fysisk aktivitet. Men det er ikke en god metode for vektnedgang. Du kan oppnå litt økt energiforbruk, men det er så lite at det monner ingen ting i forhold til det kostholdet gjør.

– En person som skal gå ned i vekt skal få til endring, og man klarer ikke å endre alt på en gang. Hvis man da begynner i feil ende, hvis man begynner med treninga, er det veldig stor sjanse for å mislykkes med vektned-
gangen. Men hvis man begynner med kostholdet, er det veldig stor sjanse for å lykkes både med vektnedgang og etterhvert også trening.

– Til slutt, har du noen tanker om hvilken tilnærming vi bør ha i forhold til fedmeepidemien og vektreduksjon?

– Ja, da er vi tilbake til de overordnede to faktorene igjen. Det ene handler om kvalitet på maten, så vi må finne metoder å øke kvaliteten på maten på. Noe av det vi kan gjøre er å vektlegge dette på alle felter i samfunnet vårt hvor vi for eksempel er i offentlig matomsorg. Tenk barnehage, skole, fengsel, sykehus, psykiatriske institusjoner, sykehjem, offentlige kantiner. Da kunne vi si: Den maten som serveres her, den skal være ferskt tilberedt av råvarer. Vi skal ikke selge ultraprosessert mat her.

– Brusautomater hører ikke hjemme i det offentlige, tenker jeg. Sett heller opp vann-automater. Det er masse enkle tiltak som kunne vært gjort fra myndighetenes side. Og så kan vi skattlegge ultraprosessert mat hardt. Vi kunne bruke skatten til å subsidiere råvarer, sånn at det beste alternativet fremstår som det beste også økonomisk. Vi trenger noen modige politikere for å få til det.

– Og så må vi slutte å pushe mellommåltider. Det er faktisk viktig å ha pause mellom måltidene. Det er viktig å lære seg til å kjenne litt sult. Mellom måltider går muskelsammentrekninger gjennom tynntarmen og «børster» den ren for mat og bakterier. Jeg kaller dette «børstebilen». Hvis vi spiser ofte, stopper vi børstebilen, og vi kan få ugunstig bakterievekst i tynntarmen.

– Vi har biologiske mekanismer som er der for å holde oss friske og sunne og regulere vekten vår. Spiser vi for ofte, og spiser vi feil, tuller vi til disse biologiske mekanismene. Selv sunn mat trenger vi pauser fra!

– Mitt slagord på hva vi skal spise er: Høy kvalitet og lav frekvens.

– Så det blir det enkle budskapet i forhold til dette komplekse.

– Ikke sant. Hvis man følger det, vil veldig mange oppleve at de får det bedre. Og det er faktisk ikke så vanskelig.