Tekst: Harald Giesebrecht/Foto: Sverre Christian Jarild/Shutterstock

Søker du på nettet etter en bok om pulsen, finner du ikke det. Alt mulig annet, men ikke om pulsen, som er så grunnleggende at når den er syk, blir du også syk.

Det begynner med å omfavne virkeligheten. Hvorfor er mange så uvillige til det?

«Den kroniske pasienten jeg treffer 5–10 av til daglig på legekontoret, preges i stor grad av bitterhet, negativitet og pessimisme,» skriver Torkil på side 23 i Kamerakuren. «…de gir opp fort, … tar lite ansvar for egen situasjon, lytter ikke til råd, blir sinte av konstruktiv kritikk, er utålmodige og vil ha raske resultater, … skylder på andre, blir passive av motgang og vanskeligheter, er lite nysgjerrige på nye opplevelser, lite opptatt av å lære seg noe nytt, … har liten tro på at egen innsats hjelper, … beveger seg lite, verken mentalt eller fysisk.»

Torkil Færø er selv helt motsatt. Han har beveget seg langt, både mentalt og fysisk. Lagt om livsstilen fullstendig. Og han søker kontinuerlig tilbakemelding om egeninnsatsen sin!

Torkil har tatt fastlege-vikariater hele sin legekarriere. Han er så nysgjerrig og ønsker ikke å binde opp livet. Vil være fleksibel, oppleve nye steder, møte nye mennesker, reise, fotografere og lede fotokurs. Han har seilt verden rundt med familien. Det tok flere år.

Likevel har det ikke skortet på pasienter. Han anslår at han har møtt 50 000 pasienter gjennom lege-jobbene han har hatt. Men hvorfor er så mange av dem uvillige til å lære, til å gjøre de endringene som skal til for å få det bedre? Jeg leser sitatet ovenfor høyt for ham.

– Du er ikke nådig her, og likevel aner jeg at du har et stort hjerte for disse pasientene?

– Det er jo nettopp det. Som lege har vi så få verktøy som kan hjelpe dem. De som har dårligst livsmestring blir også oftest syke … av alle mulige sykdommer. Alt fra kreft, hjertesykdom og magesår til autoimmune sykdommer. Og problemet er ofte at de som har disse problemene, er nesten resistente mot å ta imot råd. Jeg har gitt opp for lenge siden å si: «Kunne du ikke prøve…», eller «kan du ikke gjøre det på denne måten...», for da svarer de bare: «Det er lett for deg å si», eller «det er lettere sagt enn gjort.» Og så er den diskusjonen lukket. Ferdig med det. Vi gir dem kanskje noen medisiner som hjelper litt, og så fortsetter de å «underleve» livene sine. Å se så mange mennesker sløse bort det fantastiske, mirakuløse, korte livet sitt på å være bitre og misfornøyde, defensive og redde for å ta tak i ting, tar på i lengden. Det er frustrerende. Men Torkil er ikke pessimist. Tvert imot.

En lysere fremtid – Det skjer utrolig mye spennende forskning på hva som bygger god helse, som vi ikke lærte noen ting om da jeg studerte medisin. Jeg føler at vi i dag på en helt annen måte enn for bare 20 år siden har mulighet til å hjelpe mennesker til et godt liv!

– Du har selv gjort store livsstilsendringer. Du sier du har gjort alle livsstilsfeilene du skriver om? Hva skal til for at folk skal ta tak?

BOK: Kamerakuren

Forfatter: Torkil Færø
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 309
Forlag Cappelen Damm AS
EAN: 9788202605711
Språk: Bokmål
EMNE: Fotografering, selvutvikling

– For meg var det at faren min døde av kreft for ni år siden. Vi hadde planlagt å reise jorden rundt med seilbåt, men ett år ut i reisen fikk faren min kreftdiagnosen. Vi lot båten ligge i Panama og reiste hjem, og tre måneder senere var han død, bare 73 år gammel. Da tenkte jeg at hvis jeg bare blir like gammel, har jeg bare 28 år igjen. Det er ikke nok. Da får jeg ikke tid til alt jeg har lyst til å gjøre.

– Den kreftsykdommen han fikk er faktisk relatert til kosthold, så jeg satte meg inn i hva jeg kunne gjøre for å minske risikoen for å få den og generelt øke muligheten for å leve lenge. Jeg oppdaget en hel verden av kunnskap som jeg til da ikke hadde fått med meg, selv om jeg er lege. Vi lærte om sykdommene, men lite om hvorfor folk fikk dem, eller hvorfor noen fikk tolv av dem. For akkurat det overrasket meg, da jeg begynte å jobbe som lege. Hvorfor fikk noen alle sykdommene? Jeg oppdaget at svarene fantes, og at jeg måtte snu om på ting i eget liv. Jeg måtte begynne å trene, gå ned i vekt osv …. Og litt etter litt har jeg lært meg en del.

Foto-sunnhet
– Jeg hadde ordnet livet slik at jeg kunne jobbe noen uker som lege, og så ta en tur til for eksempel Marokko og lede et fotokurs. På fotokursene la jeg merke til den enorme forskjellen mellom deltakerne og pasientene mine. Hvorfor oppførte de jeg traff på legekontoret, seg helt motsatt av fotografene? Fotografene var nysgjerrige og ville gjerne ha tilbakemelding. Om jeg for eksempel antydet at de
kunne gjort et bilde bedre, møtte de meg med et ønske om å lære i stedet for å bare reise seg og gå, eller true med å klage til fylkeslegen.

– I tillegg oppdaget jeg at rådene jeg gav fotografene lignet veldig på dem jeg prøvde å gi pasientene mine. Mange deltakere sa også at de brukte fotografering som terapi. På fotofestivaler møter jeg mange fotografer godt oppi 90-årene som fremdeles går rundt med kameraet hver dag. Omsider gikk det opp for meg at det kanskje lå noe der: at fotografering i seg selv kunne være helsebringende, og at om man satte det litt mer i system, så kunne man lære bort nyttige livsferdigheter samtidig. Det var slik jeg begynte å skrive boken Kamerakuren.

– Kunne jeg lage en slags snik-terapi, hvor deltakerne gjennom å mestre fotografering også kunne lære seg det som vil hjelpe dem til et godt liv? Det er mindre «farlig» å snakke om å ta bilder, enn om å ta tak i livet sitt. Det er ikke så sterkt. Å bli en bedre fotograf handler jo om å vurdere bildene, så du må lære å ta imot tilbakemelding og å gjøre endringer, utfordre deg selv. Men det handler likevel ikke om hele livet ditt. Det blir ikke overveldende på samme måte.

– Å ta et godt bilde er et lite problem som må løses. Lærer du deg mestringsteknikker for å løse det problemet, kan du også løse andre problemer. Drømmen er at grupper rundt omkring – for eksempel ved frisklivssentralene eller de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene) – skal gå gjennom Kamerakuren sammen, ha det gøy med å fotografere og samtidig lære seg livsmestringsstrategier. Målet er at de etterpå skal tenke: «Hvis problemet jeg står overfor handlet om fotografering, hvordan ville jeg løst det?» Da vil de ha redskapene for å mestre det.

Kamerakuren kom dessverre ut akkurat idet pandemien stengte samfunnet. Alle kursene som var planlagt, ble avlyst. Når jeg møter Torkil på Montebellosenteret på Mesnali midt i august, er det første gang han systematisk blander foto og livsmestring på kurs. Tjue engasjerte og positive pasienter og pårørende lytter intenst, før de går ut og tar forbausende bra bilder.

– Her hører de på meg. Tenk om de jeg møter på legekontoret, kunne være som disse, sukker Torkil.

20 muligheter til læring med kamerakuren

OBS! Artikkelen fortsetter under punktene.

Kurere mangel på tilstedeværelse, oppmerksomhet og nysgjerrighet.
Helbrede perfeksjonisme, handlingslammelse og utakknemlighet.
Hjelpe deg til å akseptere omstendigheter, lære av feil og finne balanse.
Få deg til å fryde deg over frustrasjoner, vanskeligheter og bekymringer.
Lære deg å sette pris på kontraster og hindringer.
Stanse drøvtygging av tunge tanker og innoverfokus.
Lære deg å komponere livet ditt bedre, og framkalle noe positivt av det negative.
Vise deg hvordan du utnytter frykt, feil og tvil.
Få deg til å forbedre din evne til å trosse beskjedenhet, tvil og usikkerhet.
Styrke mot, endringsvilje og handlekraft.
Gi deg fokus, ro og balanse.
Trygge deg på at du allerede er god nok, men likevel kan bli bedre.
Skyve deg i retning av nye vaner og bedre helse.
Trigge tæl, tålmodighet og utholdenhet.
Hjelpe deg til å finne ut hva du vil og tilfredsstille dine egne forventninger.
Lære deg å finne dine styrker og øke din selvinnsikt.
Hjelpe deg til å gjøre de små tingene store, oppdage det unike i det vanlige.
Støtte deg i å ta ansvar og oppnå mål.
Tilpasse kontrollbehovet etter forholdene.
Gi deg gjennomføringskraft til å få til det du vil og følge drømmene dine.

Ta pulsen på livsstilen din
– Garmin har introdusert noe som heter Health Snapshot – et øyeblikksfotografi av helsen der de forsøker å måle pulsvariasjonen. Er det tilfeldig at den neste boken din skal handle om akkurat det?

Problemer med selvmåling av HRV

Problemer med selvmåling av HRV har stått i kø. Siden HRV påvirker alt, påvirkes det også av alt: av tidspunkt på døgnet, av avstand til sist måltid, av blodtrykket, og dermed av om du sitter, ligger eller står. Faktisk kan det variere med om du ligger på magen, siden eller på ryggen. Det påvirkes også av pusten. Så skal du ta et Health Snapshot med Garminklokka, må du enten få til
å glemme at du puster hver gang, eller puste bevisst på samme måte hver gang. Stimulerende midler påvirker også, i tillegg til mentalt stress og sykdom. Før var beste sjanse for en god måling
å ta den på samme tid på døgnet hver dag i samme kroppsposisjon, gjerne i det man stod opp om morgenen. Og du trengte et pulsbelte. Men de nye apparatene måler nå HRV på håndleddet eller fingeren hele natten,og dataene blir bearbeidet for å luke ut både feilkilder og alt som bare er støy i systemet. Du må derfor gå med utstyret i flere uker før systemet blir ordentlig kjent med deg og alt du gjør i løpet av natten, som forstyrrer målingene. Garminklokkene bruker hele 19 dager før du i det hele tatt får noen HRV verdier. Det er ellers mange måter å tallfeste pulsvariasjonen på, så man kan ikke uten videre sammenlikne tallene på tvers av ulike enheter.

Puls i antikken

«De gamle grekerne visste at en helsebringende puls var som en bølge på havet som hele tiden rasket på og sakket ned. Det nesten rørende med pulsvariasjon, er at kanskje det viktigste pa rameteret vi har, i hvert fall innen fore byggende helse, er noe så banalt som forholdet mellom puls og pust. Er det fordi det ligger så nært at vi har oversett det? Er det for lite prestisjefylt?»

Torkil Færø – Mesnali, august 2022

– Det er tilfeldig at både de og jeg bruker fotometaforen. Men etter å ha skrevet om livsmestring er det ikke unaturlig å fortsette med å presentere noe av forskningen på hva som faktisk bidrar til bedre livsstil.

Boken skal handle om hvordan vanlige mennesker kan bruke informasjon om pulsvariasjonen, eller Heart Rate Variability (HRV), til å leve både bedre og lenger.

De siste årene er HRV blitt tilgjengelig på treningsklokker, aktivitetsarmbånd og ikke minst Oura-ringen. Det finnes et vell av både forskning og erfaring. Idretten har brukt pulsvariasjon i årevis for å forbedre prestasjoner og forebygge skader. Lav pulsvariasjon tilsier nemlig at hardtrening er både uproduktivt, og at det er fare for belastningsskader. Bedre kondisjon samsvarer med økning i pulsvariasjon over tid. Alt fra toppklubber innen fotball til toppidrettsutøvere, som blant annet familien Ingebrigtsen, har benyttet seg av slike målinger lenge. Det nye nå er at disse målingene blir allemannseie. Man trenger ikke lenger avanserte EKG-apparater. Helt siden før Covid har Polar, Garmin og mange andre firmaer tilbudt relativt rimelige løsninger som gir nokså nøyaktige tall for akkurat dette. Helt vanlige mosjonister, og selv de som ikke trener, kan få livsviktig informasjon av denne spesielle måten å analysere pulsslagene på. Torkil er tydelig begeistret over de mulighetene dette åpner.

– To millioner nordmenn bruker pulsklokke. Når disse pulsmålingene blir standard på alle….

Og likevel er uvitenheten stor, selv blant leger, hevder Torkil.

– De som ikke har satt seg inn i det, gjetter gjerne på at pulsvariasjon handler om
at hvilepulsen varierer gjennom døgnet, men det er ikke det vi snakker om. I stedet handler det om at pulsen varierer kontinuerlig. Tiden mellom hvert etterfølgende pulsslag er ikke konstant og skal heller ikke være det. Det skal ideelt sett være en regelmessig variasjon som danner et bølgemønster. Pulsfrekvensen går raskt opp når vi puster inn, og senkes når vi puster ut. Da er kroppen og nervesystemet i hvilemodus og sparer på kreftene ved utpust, når lungene har mindre oksygen. Pulsvariasjonen gjenspeiler nemlig om det er balanse mellom de to delene av det autonome nervesystemet vårt som styrer henholdsvis belastning og hvile. Dersom vi er stresset av diverse belastninger, mentalt eller fysisk, vil pulsen slå jevnere, siden hjertet må slå jevnt og utnytte selv den tiden hvor lungene er fylt med mindre oksygen. Dermed har vi gjennom pulsvariasjonen en metode for å bedømme den totale stressbalansen vår. Dette er livsviktig, siden mange av de moderne sykdommene bunner i en stressubalanse med for mye belastninger i forhold til restitusjon, noe som ødelegger for immunforsvarets effektivitet.

– Det som er det rare, er at det er jeg som skriver denne boken. At det ikke er en professor eller en med doktorgrad. En oppsummerende bok om pulsvariasjon som handler om hvordan vanlige folk kan bruke dette praktisk, finnes verken på norsk eller engelsk, på tross av solid forskning og årevis med erfaring.

Forskningen viser en tydelig positiv sammenheng mellom pulsvariasjon og prestasjoner i kondisjonsidretter. Militæret har oppdaget at pulsvariasjonen kan forutsi hvilke kandidater som vil bestå øvelser som krever stor grad av stressmestring og beslutningsdyktighet, og de har innført metoder for å øke HRV hos soldater i strid. HRV kan forutsi hvilke alkoholikere som ikke havner utpå igjen. Pulsvariasjonen forteller også hvem som har størst sjanse for å overleve etter et hjerteinfarkt og kan generelt si noe om hvor god helse vi vil ha i alderdommen. I hverdagen forteller den oss om søvnkvalitet og restitusjon, noe som igjen har stor påvirkning på kroppens energifordeling, immunforsvaret og håndtering av betennelsestilstander og en hele rekke sykdommer.

– Forskningen viser at HRV spiller en rolle i ni av de ti dødeligste sykdommene. Sytti til åtti prosent av sykdommene vi behandler er livsstilssykdommer, men livsstilen vår påvirker egentlig alle sykdommer, selv forkjølelse. Dårlig søvn gjør deg fire ganger så mottakelig for å bli forkjølet. Og over tid dobler dårlig søvn kreftrisikoen. Pulsvariasjonen spiller en rolle i omtrent alt som er av sykdom.

– Det spennende nå er at hvem som helst kan få direkte informasjon om hvordan valgene deres påvirker dem. Med de nye klokkene kan vi se fra dag til dag hva som belaster oss og hvor mye.

– Som en i testpanelet mitt fortalte: «Når jeg spiser potetgull om kvelden, kan jeg se det på klokka dagen etter. Det nedsetter restitusjonen.»

For det finnes et testpanel på nærmere 200 personer som tester og følger med og høster personlige erfaringer med pulsvariasjon, som det kanskje blir fortalt om i boken. De fleste bruker bare en Garmin-klokke. Selv går Torkil rundt med tre dingser: en Garmin-klokke, en Oura-ring og et Whoop-armbånd. Kona kaller ham cyborgen sin! Han er ikke sponset av noen av foretakene, men han vil vite både om målingene samstemmer, og mest av alt hvordan livsstilsvalgene påvirker ham selv. For Torkil lever som han lærer, og det har ført til relativt store endringer.

Store livsstilsendringer
En av de største overraskelsene Torkil fikk etter han han begynte å måle sin egen HRV, var hvor stor belastning et måltid faktisk er. Et stort, sent kveldsmåltid kan sabotere store deler av den nødvendige restitusjonen søvnen er ment å gi oss. Tilsvarende overrasket ble han over hvor stor positiv effekt fasteperioder hadde.
– Jeg trodde ubehaget ved å faste skulle slå ut som stress, men det gjør det ikke. Det er veldig beroligende ikke å spise.
– Jeg har veid 20 kg mer enn jeg gjør i dag, betror han meg. Men det å begrense måltidene til mellom kl. 10:00 og 18:00 og faste resten av døgnet har ført til at han over noen år har gått ned de nødvendige kiloene og nå holder vekten. Den andre overraskelsen var hvor mye stress bare små mengder alkohol påførte kroppen. Han har derfor nesten ikke rørt alkohol de siste årene.
– Jeg pleide jo å drikke to glass vin om dagen. Vi var jo blitt fortalt at det var sunt. Og godt var det også. Men da jeg så på målingene hva det gjorde med pulsvariasjonen min… Ved å droppe alkoholen og gi fordøyelsen mulighet til å gjøre seg ferdig før man sovner, gir man kroppen bedre muligheter til å hente seg inn slik at man kan stå på med full energi neste morgen.

– Jeg er en helt gjenomsnittlig mosjonist som trener maks tre ganger i uka. Trenger jeg egentlig HRV for å passe på den fysiske restitusjonen?
– Antakeligvis ikke. Og det er jo nettopp en slik treningsmengde som er det aller sunneste. Forskningen viser faktisk at de som løper over 40 km i uka, har samme helse-effekt som de som ikke løper i det hele tatt. Vi er rett og slett ikke laget for å løpe så mye,
i hvert fall ikke uten å hvile mye. Om du fester målere på jegere og samlere, beveger de seg nok 15 000 skritt i døgnet. Men når de ikke beveger seg, hviler de. Men disse finansfolka som trener til Birken, de hviler jo ikke når de ikke trener. De fyller livet med andre aktiviteter. Mye av det er sikkert stressende.
– De jeg møtte på legekontoret som ser friskest ut, er jo de som løper. Så jeg tenkte kanskje jeg skulle begynne, jeg også. Og jeg løper litt nå. Men det er ikke nødvendigvis de som løper mest eller raskest, som blir eldst. De eldste er aktive, ja. De beveger seg. Går mye. Kondisjon og gangfart kan forutsi hvor mange år de har igjen. Men løping er ikke nødvendigvis det som skal til. Trener du over en viss mengde, skader det deg faktisk. Det blir for stor belastning, spesielt på hjertet.
– Det er mange ulike ting som kan stresse oss, både psykisk og fysisk, men stressresponsen er rent fysiologisk den samme i begge tilfeller. Poenget er at vi er laget for rytme og balanse. Pulsvariasjonen forteller om du lever balansert. Med for store belastninger uten å kompensere med nok søvn og hvile, setter man kroppen i en konstant betennelsestilstand hvor deler av immunforsvaret blir overstimulert og andre deler underpresterer. Dermed øker risikoen for alle typer sykdommer og forverring av en kronisk sykdom som en kan ha pådratt seg.

Stressbalansen

Gjennom pulsvariasjonen har vi en metode for å bedømme den totale stressbalansen vår. Dette er livsviktig, siden mange av de moderne sykdommene bunner i en stressubalanse med for mye belastninger i forhold til restitusjon, noe som ødelegger for immunforsvarets effektivitet

– Kan fysisk trening være bra, selv om klokka med bakgrunn i psykisk stress eller dårlig søvn sier jeg skal hvile?
– Her er det ikke noe fasitsvar. Man kan få høy puls av både angst og trening. Trening lærer kroppen at høy puls ikke er farlig, og det kan virke angstdempende og gi motstandskraft mot stress. Og vi vet jo at trening er bra for psyken. Om klokka forteller deg at søvnen har vært dårlig og energinivået er lavt, og du vet at stresset har skylda, må du nesten teste og se hva som skjer om du løper. Alles nervesystem er forskjellig. Mange opplever at de får mer krefter av å løpe. Om det er bra for deg, vil du se det på klokka neste morgen. Men det handler jo også om hva slags fysisk form man er i, og hvor hardt man presser seg. Er du i god form, representerer ikke en rolig joggetur noen stor belasting. Det er stor forskjell på belastningen i trening med og uten melkesyre.

– Er det et tydelig forhold mellom HRV og psykisk helse?
– Ja, men målerne måler bare tilstanden i det autonome nervesystemet. Du kan ha det forferdelig mentalt og likevel være rolig i dette systemet. Det er ikke slik at hvis HRV-en er bra, så har du det bra. Men om HRV-en er bra, tyder det på at grunnvollen i nervesystemet er stabil, og dermed tåler du mer høyere opp i systemet. Det er naturligvis også en vekselvirkning. Men dersom grunnvollen er ustabil, fordi du har sovet for lite, jobbet for mye og er stresset, har du dårligere kapasitet til å kontrollere de høyere nivåene med tankene. Jeg tror vi noen ganger har for stor tro på terapi og å løse ting med ord. For selv om vi kan formulere problemet med ord, så betyr ikke det at det er der problemet sitter. Det kan sitte i denne stressbalansen, som viser at vi er ute av likevekt. Får du det autonome nervesystemet i balanse, er kanskje problemet løst. Og selv om det ikke er løst, øker sjansen for at du har viljestyrke og energi til å løse det mer komplekse. Pulsvariasjonen sier noe om hvilke fysiologiske ressurser som er tilgjengelige, og det påvirker alt.

“Jeg prøver å holde meg til ting som er så åpenbare at mange forskere er enige
om dem.”

— Torkil Færø

– Jeg har hørt at man kan manipulere pulsvariasjonen positivt ved hjelp av pusteøvelser? Er ikke det litt for lettvint?
– Pusten er vår mulighet til å påvirke det autonome nervesystemet som viljen ellers ikke har kontroll over. Det er det eneste som er styrt underbevisst, som vi også kan styre bevisst. Det gir oss en kontrollspake inn i nervesystemet. Vi kan roe ned nervesystemet ved å puste rolig. Du lurer på en måte kroppen til å tenke at det er fred, at det ikke finnes noen trusler. Immunforsvaret roer seg. Hvis du puster rolig med sakte pust – cirka seks åndedrett i minuttet, der utpusten varer litt lenger enn innpusten – da roer du ned nervesystemet. Noen slike lommer i løpet av dagen er i hvert fall bra for deg der og da. Det gir kroppen en pause. Man har faktisk funnet ut at de som oftest vinner tenniskamper, er de som klarer å roe ned kroppen i de korte pausene mellom slagene. Etter noen timer blir denne energisparingen utslagsgivende.

Kritikk
– Boken du skriver, utgir du som lege. Er du redd for kritikk fra kolleger? –
– Nei, som Thor Heyerdahl sa: «Kritikk er talerstolen din. Det er jo ubehagelig, men det er en mulighet til å bli hørt.» Og det blir jo i så fall ikke mine funn og tanker som blir kritisert. Det er andres forskning jeg presenterer. Jeg prøver å bare ha med kilder av høy kvalitet fra forskere som er autoriteter på sine områder, så det vil uansett ikke bare være meg de kritiserer. Jeg prøver å holde meg til ting som er så åpenbare at mange forskere er enige om dem.

Boken skal etter sigende komme ut rett over nyttår. I mellomtiden får jeg et signert eksemplar av Kamerakuren og setter snuten hjemover. På veien stopper jeg på en bensinstasjon og sjekker hva en av de nye klokkene som måler HRV, koster. Torkil har klart å smitte meg med både optimismen og nysgjerrigheten sin.