Annette Dragland: Alt henger sammen!
Tekst: Harald Giesebrecht /Foto: Sverre Christian Jarild
Fra Sunnhetsbladet nr. 01/2023
Ingen lege i Norge hjelper flere nordmenn med helsen hver uke enn Annette Dragland. Responsen er enorm. Suksessen et faktum. Men hvem hjelper Annette?
Jeg har ikke lyst til å leve mer. Jeg skulle ønske jeg kunne legge meg og aldri våkne. Da Annette Dragland hørte seg selv si de ordene og så sin staute fars øyne fylles med tårer, startet et nytt kapittel. For Annette, for norsk podkasthistorie og for tusenvis av nordmenn. Men det var slett ikke opplagt at det skulle gå sånn.
KALLET
Annette utstråler like mye varme og omsorg i virkeligheten som i podkastene. Minst. Idet jeg og fotografen kommer inn i entréen til familien på Fornebu, er det som hun tar seg i å gi oss en gjensynsklem, enda det er første gang vi møtes. Hadde jeg ikke bare stått der som en saltstøtte … Annette har den velsignede gaven å hoppe bukk over hele den kleine introduksjonsfasen. I løpet av sekunder begynner man å føle at man faktisk ER en gammel barndomsvenn. Hun har alltid vært sånn. Hjemme på Sortland følte hun tidlig ansvar for at tre brødre, mamma og pappa alltid hadde det bra. Om noen i vennegjengen slet, gikk hun «all in». Selv på fest ville radaren hennes peile seg inn på den ene som kanskje var litt utenfor. Som fastlege ringte hun pasientene på fritiden og ville ikke gi seg før de fant en løsning som virket. Annette var bare seks-sju år da hun skjønte at det var som lege hun skulle leve ut livskallet sitt om å hjelpe flest mulig.
Men først og fremst skulle hun hjelpe mamma. Hun skulle finne kuren som gjorde mamma frisk fra den fæle leddgikten. I dag er Annette kanskje den legen i Norge som hjelper flest. Podkasten Leger om Livet har opptil 25 000 individuelle lyttere i uken, 150 000 nedlastninger i måneden, og takknemlige tilbakemeldinger strømmer inn daglig. Men hadde ikke alt først gått så fryktelig galt, hadde Norge kanskje gått glipp av et lite stykke helseeventyr.
BEKSVART
Tilsynelatende gikk alt på skinner. Verken venner eller familie fikk høre om depresjonen og helseutfordringene som tårnet seg opp. På legestudiene i Krakow gjorde hun det godt, var limet i vennegjengen og den som alltid sa ja og ble med på alt. Men etter fem år var det blitt beksvart på innsiden.
– Jeg var såpass langt nede at jeg reiste hjem i vinterferien for å komme meg litt. Jeg slet med magen, med hodet, med søvnen og med muskel- og leddsmerter. Jeg hadde mørke tanker, og jeg følte ingen grunn til å leve. Men jeg sa jo ikke til noen at jeg hadde det så vanskelig. Ville ikke belaste noen.
– Dagen før jeg skulle reise igjen, satte pappa seg ned med meg. Han er en mann av få ord, så når han vil snakke, skjønner man det er viktig. Han sa bare: «Annette, du har det jo ikke bra.» Da brast alt, og jeg fortalte ham om hvordan jeg hadde det. At jeg ikke hadde lyst til å leve videre fordi alt var så tøft. Om marerittene hver eneste natt, hvor jeg prøvde å ringe etter hjelp, men ikke klarte å taste nummeret. At jeg skulle ønske jeg kunne legge meg ned og aldri våkne igjen. Jeg gråt og gråt. Da jeg så at pappa også gråt, det hadde jeg aldri sett før, var det som om noe våknet i meg. Jeg skjønte at nå måtte jeg ta tak i problemene. Men hvordan? Fem år på medisinstudiet hadde ikke gitt Annette redskapene hun trengte! Hun begynte å lete på nett og kjøpte stabler av bøker som hun tok med tilbake til Krakow og leste i tillegg til studiene. Mye forskning hadde rett og slett ikke nådd medisinpensumet. Gradvis dannet det seg et bilde.
“Etter hvert begynte jeg å se sammenhengene. Mentalhelsen er så nært knyttet til vår fysiske helse at det ikke er noe skille. ”
HELBREDET
Seks år tidligere kom hun hjem fra et utvekslingsår i USA. Der hadde hun levd nesten utelukkende på ultraprosessert mat, og magen taklet ikke overgangen til det norske kostholdet igjen. Hun raste ned i vekt. Stadige urinveisinfeksjoner med langvarige antibiotikakurer tok knekken på det meste som var igjen av tarmfloraen. På toppen av dette bygget stresset rundt studiene seg opp. Tilbakevendende mareritt ødela både lysten og evnen til å sove.
– Alt skulle være perfekt. Selv når jeg trente, trente jeg beinhardt ... gjorde alt jeg kunne for å slite meg helt ut. Alt skulle gjøres 100%, og jeg følte aldri at jeg klarte å være den personen jeg ville være. Hun leste fagbøker om kosthold, tarmflora, søvn, trening og psykologi.
– Etter hvert begynte jeg å se sammenhengene. Mentalhelsen er så nært knyttet til vår fysiske helse at det ikke er noe skille. Gradvis helbredet jeg meg selv. Med ren, uprosessert mat, ved å roe ned treningen, si oftere «nei» og prioritere søvn. Søvnen er så viktig for både vår fysiske og mentale helse. Sover man godt eller trener hjelper det til og med på tarmfloraen, men ikke om man trener for hardt. Tarmfloraen henger igjen sammen med vår mentale helse. Alt henger sammen med alt. Det var som om jeg fikk en åpenbaring. Det tok flere år før jeg fikk det bedre, men da jeg kom ut i turnus, hadde jeg fått det veldig bra. Jeg begynte å undervise pasientene mine om alt dette og så hvor bra de fikk det.
PODKAST
Etter å ha arbeidet noen år som lege, følte Annette hun måtte dele kunnskapen hun satt på med flere. Det begynte i det små. Pasienter ba henne skrive ned rådene. Hun skrev lapper og eposter til dem og skrev ut artikler.
– Om ei bok var bra, bestilte jeg 10 stk. og delte ut til dem som trengte akkurat den boka. Jeg repeterte meg selv mye og tenkte at jeg måtte finne en mer effektiv måte å formidle alt dette på. Våren 2020 var jeg i barselpermisjon med barn nummer to, hadde mer tid til å tenke, og jeg snakket mye med svigersøsteren min, Ida Tennebeck, som også er lege og opptatt av helhetlig helse. Vi begynte å drømme om å starte noe sammen, og i november samme år startet vi podkasten.
– Det betød alt at hun ble med første sesong. Jeg hadde aldri turt det alene. Det er ikke naturlig for meg å søke oppmerksomhet. Jeg har fremdeles prestasjonsangst hver eneste gang vi skal spille inn en ny episode.
KJEDEREAKSJONER
Responsen var fenomenal og overrasket alle, ikke minst Annette selv.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg som verken hadde et kjent ansikt eller en kjent stemme, og som har slitt med taleskrekk hele mitt liv, på så kort tid kunne få en podkast som er en av Norges største. Jeg tror det er fordi så mange lurer på hvordan vi kan leve gode liv uten å måtte ty til medisiner. Og så presenterer vi ikke et omfattende og komplisert opplegg, men i stedet en meny av verktøy lytteren selv kan velge fra. Derfor snakker jeg om alt fra psykologi og tarmbakterier til søvn og mosjon. Dette er noe Annette har tenkt nøye gjennom. Livs-stilsendring kan fort bli en stressfaktor i seg selv.
– Jeg prøvde i mange år å få det bedre gjennom positiv psykologi. «Bare tenk positivt, så blir alt bra.» Det hjelper jo ingen. Du går bare rundt med dårlig samvittighet for at du ikke klarer å tenke positivt nok. Men det nytter like lite å søke denne berømte «balansen» hvor vi skal trene nok, være nok sammen med venner, spise bra, sove godt og stresse ned. Vi klarer aldri å være gode på alt dette samtidig hele tiden, og så blir vi mismodige. I stedet gjelder det å finne det området som gir den sterkeste kjedereaksjonen.
– For deg er det kanskje trening som gir en boost og gjør at du sover bedre, er mindre stresset og motiveres til å ta de gode matvalgene. For en annen kan det være å ta tak i søvnen. Sover man godt, tar man bedre matvalg, får bedre tarmflora, får bedre mentalhelse, og det blir lettere å mosjonere. Eller kanskje du bør begynne med tarmfloraen eller maten. Det kan gi bedre mentalhelse og mer energi til kanskje å begynne å trene, som igjen gir bedre søvn. Du må finne din utløser. Den kan til og med ligge i relasjonene.
– Det kom en pasient til meg med et vondt kne. Men da jeg spurte om resten av livet, var jo ingenting slik hun ønsket. Hun sov dårlig, hadde dårlige relasjoner, masse stress, en jobb hun hatet og dårlig kosthold. Det var ikke kneet vi først og fremst skulle ta tak i. I hennes tilfelle var det stress som kom av at hun ikke hadde en eneste god relasjon. Så vi begynte der og fortsatte med søvnen som også var elendig. Hele livet hennes ble snudd opp ned, på en god måte.
– Det nytter ikke å komme med hele listen: Spis rett, sov godt, tren bra, stress ned og jobb med relasjoner. Jeg vil ikke gi pasientene stress rundt livsstilsendring. Stress gjør alt verre. Finn det som gir mest uttelling for ditt liv og start der. Perfekt blir det aldri! Selv har jeg det veldig mye bedre nå fordi jeg ikke prøver å være fullkommen på noen av disse fem områdene. Jeg tenker at 20% innsats på hver kanskje gir 80% resultat, og at det er helt supert.
Unsplash.com
“15-20% av befolkningen lider av søvnløshet. … Blant ungdommene er det katastrofemålinger. ”
SØVN
– Men nå velger du å sette inn et ekstra støt akkurat på søvnen. Du har laget et søvnkurs?
– Ja, søvn er et vanvittig stort problem i Norge. 15-20% av befolkningen lider av søvnløshet. Tallene for unge kvinner er enda verre. Der er det en av fire som sliter. Blant ungdommene er det katastrofemålinger. Norsk ungdom sover i snitt 6,5 timer per natt gjennom uka. De skal ha mellom åtte og ti timer for å ha det godt. De går med stort søvnunderskudd hver eneste dag.
– 400 000 nordmenn står på sovemedisin. 400 000! Det finnes ikke ett forskningsprosjekt som viser at sovemedisin forbedrer søvnkvaliteten. Det kan forkorte tiden det tar å få sove, men det bedøver hjernen på samme måte som alkohol slik at du ikke får dypsøvnen du trenger. Dermed våkner du uten å føle deg uthvilt. Alle som har opplevd å slite med søvn vet hvor mye det påvirker. Jeg brenner sånn for hjelpe, særlig disse som står på sovemedisin! For første gang hører jeg noe annet enn varme og begeistring i stemmen til Annette. Varmen er der, men det er noe mer. Er det frustrasjon? Ensomhet? En tyngende omsorg for nesten en halv million medmennesker som trenger hjelp?
– Når vi vet at sovemedisin ikke gir forbedret søvn, hvorfor fortsetter vi med det da? Når vi vet at ikke-medikamentell behandling av søvn er mye mer effektivt og skånsomt, skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke har mer fokus på å lære opp folk i det. Det er jo egentlig norske helsemyndigheter som skulle tatt ansvaret for å informere befolkningen om alt det jeg kommer med … Annette har brukt et helt år på å lage søvnkurset, fem moduler, hver med en rekke profesjonelt innspilte undervisningsvideoer. Det er en helhetlig verktøykasse med veiledning om alt fra stressmestring til hvordan du kan justere din indre klokke, bakteriene i tarmen og lyset på skjermene du omgir deg med, for å få best mulig søvn. Her kan alle finne de nøklene de trenger. I tillegg får deltakerne ukentlige zoom-møter med Annette, hvor hun svarer på spørsmål de har sendt inn. Det er den store forskjellen fra podkast eller bok. Spesifikke problemstillinger får personlige svar. Å forberede svarene tar mye tid.
– Det er så individuelt hva folk sliter med når det kommer til søvn. Og på kurset mitt skal alle få hjelp. Det blir fort 60-timers uker de tre ukene kurset pågår. Planen er å gjennomføre to slike kurs i året. Det kan hun klare. Det står allerede 120 på venteliste for første ordinære kurs når dette skrives. Et pilotkurs er allerede gjennomført.
– I går fikk jeg epost fra en kursdeltaker som ikke har sovet en hel natt på 15 år. I går natt hadde hun sin første åttetimers søvn. Sånne tilbakemeldinger gir meg motivasjon til å fortsette.
BEVEGELSE
– Hvor alene er du i din tilnærming til helse?
– Det er bevegelse i hele helsevesenet. Slik vi har drevet på til nå, fører det ikke til det vi ønsker, som er å helbrede og lindre. Flere får livsstilssykdommer. Vi blir sykere i yngre alder. Barn har aldri hatt så mye sykdommer. Det er vanvittig mye medisinering av barn. Mange leger og andre helsearbeidere skriver til meg og takker for at det endelig er noen som setter ord på alt dette. Men på legekontorene har man ikke tid til å jobbe på denne måten. Det er ikke legene sin skyld, det er systemet. Vi blir satt i en arbeidshverdag der vi har 20 minutter med hver pasient. Og så skal du rekke å spørre «ho Gunn» som kommer med kneproblemet sitt, hvordan hun har det ellers i livet?
– Jeg hadde jo heller ikke tid til det som fastlege, men brukte kvelder og helger til å ringe til dem. Man kan jo ikke drive på sånn i 40 år. Da brenner man seg ut. Men hadde systemet vært lagt opp annerledes, tror jeg flere leger ville ha gått inn for å hjelpe pasientene sine mer helhetlig.
– Hva med leddgikten til moren din? Fant dere en kur?
– Da jeg kom i tenårene, byttet mamma ut lettbrus med vann og kraft, begynte å trene, spise rent og meditere. Sakte ble hun friskere. Nå løper hun i fjellene hver eneste dag, noe som var utenkelig da jeg var barn. Da gikk hun ofte med krykker grunnet smertene. Revmatologen hennes har sagt at han ikke kan forstå at han ser på røntgenbilder av samme person. Hun har rett og slett reversert en sykdom som fagbøkene skriver bare blir verre med alderen. Den reisen har vært til stor inspirasjon for meg. Jeg har siden både sett og hørt om andre slike tilfeller, og man kan jo undre seg over hvorfor man ikke forsker på livsstilsendring som løsning på flere av sykdommene som nå rammer så mange.
Annette har brukt mye mer tid på meg og fotografen enn jeg opprinnelig spurte om. Det har blitt både kaffe og te og en deilig uprosessert frokost (eggerøre, grønnsaker, spirer, olivenolje og hjembakt brød). Men Annette virker ikke det minste stresset når jeg endelig kommer meg av gårde et par timer etter skjema. Selv om alt hun gjør oser av kvalitet, har hun fått kontroll på stresset og jakten på «perfekt» som tidligere nesten ødela henne. Mat og søvn fungerer. At flere av podkastgjestene raskt har blitt gode venner, er heller ikke vanskelig å forstå. Jeg får en god klem før jeg går. Selv skal hun ut og gå seg en tur!
7 spørsmål bak kulissene
1. Du skulle egentlig bli hudlege?
– Jeg har to og et halvt år igjen av et 13 års løp for å bli spesialist. Jeg hadde fått drømmestillingen på Rikshospitalet. Hodet sa at jeg burde fullføre, men magefølelsen sa at akkurat nå skulle jeg drive med podkast. Å formidle helsekunnskap til én og én på pasientkontoret er mye mer i tråd med min personlighet. Men jeg når ikke ut til så mange gjennom en uke på pasientkontoret. Nå kan jeg nå 25 000 med én podkast.
2. Hvor ble det av Ida?
– Det tar veldig mye tid med podkast. Jeg trodde kanskje det tilsvarte en 20% stilling, men så er det mer 150%. Fordi jeg er lege, må det vi sier være riktig. Jeg må lese masse før hver podkast. Og blir det sagt noe det ikke er godt nok belegg for, må det redigeres ut i etterkant. Dette kommer i tillegg til den generelle redigeringen som broren min hjelper meg med. Ida gikk tilbake til jobben sin etter den første avgjørende sesongen, mens jeg har trappet mer og mer ned på min jobb. Jeg har jobbet halv tid på helsestasjon for å få det til å gå rundt. Men fra januar i år sa jeg opp. Men Ida kommer tilbake som gjest!
3. Hvor lenge kan du holde på før du går tom for temaer?
– Jeg skal holde på så lenge det føles rett. Jeg tror veldig på å følge magefølelsen. Per i dag er vi jo ikke i nærheten av å dekke alt som er om helse. Det er så utrolig mye spennende som kommer opp. Bare for fem år siden hadde det vært umulig for meg å starte denne podkasten. Det er som det skjer en revolusjon innen helsefor-skningen. Men jeg savner jo pasientkontakten, så jeg skal tilbake til det på en eller annen måte.
4. 41 episoder i året… kan du gå tom for gjester?
– Jeg håper etter hvert å ha internasjonale gjester. Det kan kanskje bli for mange episoder med samme person om vi holder oss i Norge. Men det er utrolig mange flinke folk i her i landet, ikke minst en del som sitter bak forskerbrillene sine og ikke ønsker denne typen oppmerksomhet, men som sitter på uendelig mye kunnskap. Det blir ofte de beste intervjuene. De krever litt overtaling. Men de blir jo med til slutt.
5. Får du mye motstand fra fagfolk – andre leger?
–Nei, ikke i det hele tatt. Og det er mye helsepersonell som lytter også. Jeg får masse positiv feedback. Og så hender det innimellom at noen tar kontakt og gjør meg oppmerksom på forskning som sier noe annet enn det jeg presenterer. Det er også flott. Da tar vi en prat om det, og så tar jeg med meg det jeg lærer videre.
6. Blir det bok?
– Det blir bok, men den blir stadig utsatt. Nå har jeg opprettet forlag, funnet en superflink redaktør og fått en avtale med bokhandlene. Boken skal handle om helhetlig helse. Alt jeg har lært.
7.Hva driver deg?
– Jeg kan ikke bare sitte på alt dette når det er så mange som trenger den informasjonen. Og så ser jeg jo at det gjør en forskjell. Hver dag får jeg et titalls tilbakemeldinger på epost, Messenger og Instagram. Folk som vil fortelle hvordan de har endret livet på grunn av podkasten, eller bare takke for siste episode. Det gir jo en utrolig glede at det er så mange som har nytte av podkasten og det gjestene mine formidler. Jeg hadde tjent veldig mye mer og jobbet mindre om jeg hadde vært hudlege. Men å ha en «passion», det er faktisk også med på å gi oss bedre helse og livskvalitet. For meg er det å få ut denne informasjonen til dem som trenger det.
