Hva om det fantes en måte å bekjempe kroniske sykdommer på, uten resept? Hva om løsningen vokser i vår egen bakgård?

Tekst: Briana Pastorino Foto: Loma Linda PR

Et voksende segment i medisinsk behandling, kjent som livsstilsmedisin, fokuserer på mat som behandling, og hvordan matvaner og andre atferdsvaner enten kan styrke eller svekke en persons helse. Loma Linda University Health i California har lenge vært i forkant av denne tilnærmingen. Da de åpnet sitt senter for livsstilsmedisin i februar 2017, tok det ikke lange tiden før ordrebøkene var fulle et halvt år fram tid. I dag har senteret fire fulltidsansatte leger med spesialistutdanning i livsstilsmedisin. Som hovedoppgave er de livsstilsguider. Programmets popularitet forteller tydelig at en livsstiltilnærming når det kommer til bekjemping og forebygging av sykdom, appellerer til et økende antall pasienter.

Clarivil Cruz med forloveden har lagt om kosthold og livsstil

Clarivils reise

Clarivil Cruz så ikke på seg selv som usunn, men hun måtte nok innrømme at hun kanskje ikke hadde de beste vanene når det gjaldt mat og mosjon. Hun jobbet 12-timers skift som operasjonssykepleier ved Loma Linda University Medical Center. Utover jobben var hun ikke særlig fysisk aktiv. Vekten hadde vært uforandret de siste seks årene. Men da hun oppdaget at hun hadde lagt på seg seks kilo i løpet av tre måneder, ble hun bekymret og tok derfor en tur til sin faste lege. Resultatet var både nedslående og uventet. Kolesterolet var altfor høyt, det samme var CRP (et mål på om det er en betennelse i kroppen). I tillegg viste prøvene at hun hadde en forhøyet risiko for diabetes. Noe som kom helt uventet på 31-åringen.

– Legen min ga meg to alternativer, forteller Clarivil. – Begynn å ta medisin for å få ned blodsukkeret eller gå ned i vekt. – Jeg valgte det siste. Legen anbefalte henne å bli med i Say N.O.W. (No To Overweight), et gratis vektreduksjonsprogram som tilbys gjennom Loma Linda University (LLU).Clarivil ble satt på venteliste til det populære programmet, som ble opprettet av Olivia Moses, DrPH, direktør for bedriftshelsetjenesten. Men så møtte Clarivil enda et skjær i sjøen. En morgen hadde hun så mye smerter at hun ikke kunne stå på den høyre foten. Hun måtte gå med krykker. Prøvene viste at det var gikt, en form for inflammatorisk leddgikt (gir betennelser) som kan relateres til kostholdet. Legen anbefalte at hun tok kontakt med det nyetablerte livsstilssenteret ved LLU. Hun kjente ikke til dette fra før, men visste at hun måtte leve annerledes. – Legen behandlet meg med en livsstilsendring og ikke med medisiner, forteller hun med et smil.

“Programmet for behandling av
livsstil er så populært at sykehuset
strever med å etterkomme behovet!”

— Brenda Rea

Livsstilslegen

Brenda Rea, hadde ikke tenkt at hun skulle bli lege. Hun begynte sin yrkeskarriere som fysioterapeut og jobbet med å rehabilitere pasienter etter slag og hjerte- og karsykdommer. Veien til medisinstudiet førte henne først innom en doktorgrad i folkehelse og en master i ernæring. En tid underviste hun ved Loma Linda University. Men uansett hvor mye hun oppnådde av akademiske grader, følte Brenda en trang til å jobbe på en mer forebyggende måte. – Jeg visste at jeg ønsket å gjøre mer for å hjelpe pasientene med å redusere risikoen for kroniske sykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt, forteller Brenda. Da hun var 36, tok hun derfor steget fullt ut og begynte på medisinstudiet, noe som gjorde henne til den eldste eleven på sitt kull. Hun er nå lege med spesialfelt innen allmen- og forebyggende medisin.

Fra 2014 underviste hun ved Loma Linda University fram til hun ble ansatt ved det nye livsstilssenteret i 2017. Ifølge Centers for Disease Control and Prevention ender 75 prosent av alle legebesøk i USA med resept på et eller annet legemiddel. De som besøker Brenda Rea får svært sjeldent en resept i hånden.

Livsstilsmedisin

Brenda Rea sier at livsstilsmedisin handler om å finne og behandle de underliggende årsakene i stedet for å behandle sykdommen. Målet er å endre atferd. Første gang hun møter pasienter, forsøker hun å bli kjent med deres livshistorie, ikke bare deres medisinske historie. – Vi får en idé om reisen som førte dem til dette punktet i livet deres. Og vi leter etter det som påvirker deres evne – eller manglende evne til å ta vare på seg selv, sier hun. Ifølge Rea presenterte Clarivil seg med inflammatorisk leddsmerte, høyt kolesterol og pre-diabetes. Hun var også mildt overvektig og hadde gikt. – Jeg var ganske allergisk mot alt, sier Clarivil. Hun opplevde ofte bivirkninger, men tenkte aldri å knytte det til noe spesielt. Mens bihuleproblemer pleier å være en vanlig effekt av allergi, trodde Rea at Clarivils allergier kanskje skyldtes matfølsomhet som presenterte seg på en annen måte, kanskje i form av generell betennelse og vektøkning. Rea satte Clarivil på en elimineringsdiett slik at hun kunne identifisere hvilke matvarer som utløste symptomer. Clarivil eliminerte sukker, kjøtt, gluten og meieriprodukter i en uke og holdt seg ellers til en hovedsakelig plantebasert diett. Resultatene? Sukker forårsaket hodepine; meieriprodukter forårsaket slim i nesen og halsen; gluten og kjøtt ga betennelsessmerter i leddene. I løpet av mai 2017 var hele kostholdet hennes evaluert sammen med Brenda Rea. Hun bestemte seg for å gi opp gluten, og kostholdet hennes ble mer plantebasert. Hun innrømmer at det var utfordrende til å begynne med, men lettere etter den første uken. – Jeg endret tankegangenmin. Jeg ville bare ikke være på kolesterolmedisin resten av livet eller være diabetiker. Snart hadde hun normale kolesterolverdier. CPR viste ingen tegn til betennelser, og hun var utefor risikoen for å få diabetes. Clarivil er på vei til å bli vegetarianer. Bare en sjelden gang spiser hun de matvarene som trigget det høye kolesterolnivået.

Ifølge Adventist Health Studies, ledet av Gary Fraser ved Loma Linda University Health, er det klare holdepunkter for at vegetarianere har lavere hyppighet av koronar hjertesykdom, sannsynlig lavere blodtrykk og diabetes, og lavere forekomst av fedme. – Totalt sett ser også risikoen for kreft ut til å være moderat lavere enn hos andre som bor i samme område. I tillegg er forventet levealder lengre hos vegetarianerne, sier Fraser. – Likevel, målet med livsstilsmedisin er ikke å gjøre alle til vegetarianer, sier Brenda Rea. – Bare hvis pasientene er villige til å gå den veien. I stedet for å overbelaste dem med informasjon og råd, forsøker vi å veilede dem og gi dem selvtillit slik at de kan bli selvstyrte. Som en hjelp på veien til å bli selvstyrende, er det nødvendig å utvikle et støttesystem. I Clarivils tilfelle er det viktig at hennes forlovede drikker anti-inflammatoriske smoothies med linfrø sammen med henne, og at han støtter henne hele veien. Det er jo bare sunt for begge parter.

Mer enn bare maten

– Livsstilmedisin er et paradigmeskifte i behandling av sykdom, sier Rea. Men det dreier seg om langt mer enn bare mat. April Wilson som er spesialist i forebyggende medisinsk behandling, sier at både ernæring, søvnvaner, støtte, tilknytning, mental velvære og fysisk aktivitet er sentrale faktorer i livsstilsmedisin. Hun og teamet har lagt til ekstra åpningstid i klinikken for å møte den økte etterspørselen etter poliklinisk livsstilsmedisinsk tilbud. De utvikler også en medisinsk rådgivningstjeneste for hele sykehuset, altså et tilbud til alle pasientgrupper. Wilson forteller videre at 80 til 90 prosent av kronisk sykdom er relatert til livsstil og atferdsfaktorer. Derfor er behandlingen av de underliggende årsakene særlig relevant og et fornuftsmessig godt tiltak. – Her har vi et helt team som samarbeider med pasienten om å finne de områdene av livet hvor det er størst potensiale for forbedringer og som vil bidra til vitalitet og lang levetid. Det er veldig pasient-sentrert, sier Wilson. – Målet er at alle som er innenfor våre dører, skal reiser herfra med ei verktøykasse som til slutt vil hjelpe dem med å redusere de risikofaktorene som truer livskvaliteten, fortsetter hun. – Men hvis pasientens mål ikke passer perfekt med våre, er det helt greit, legger Rea til. Til syvende og sist er det pasienten som definerer hvor innsatsen skal settes inn. Rea forteller videre at universitetets medisinskole har livsstilmedisin som en komponent i studiet. Hun tror imidlertid at dette bare er starten på et økende fokus på livsstilsmedisin i medisinstudiet rundt om i verden. – Det er veldig spennende å se hva dette økte fokuset innen medisin fører til de neste fem til ti årene, sier hun.

Abonnér på Sunnhetsbladet