Kalde bad og badstue
Tekst: Gunhild Therese Melleby, lege og psykiater/Foto: Shutterstock.com
ARTIKKEL FRA SUNNHETSBLADET 4, AUG2022
— Å utfordre komfortsonene er i skuddet, men er det egentlig sunt?
Jeg ser for meg den lille gården der mamma vokste opp på begynnelsen av 50-tallet. Huset er trekkfullt, og ute er det kaldt. Det er badedag, og min bestemor har varmet opp vann i en balje nede i “fyrrommet” i kjelleren. Kjelleren brukes til slakting av dyr, baking av brød, oppbevaring av grønnsaker, og ja, bading av unger. Etter et deilig og etterlengtet varmt bad får søsknene en bøtte med iskaldt vann over seg.
— Hva skulle det være godt for?
Vel, det hadde seg slik at min bestemor abonnerte på Sunnhetsbladet i alle år, og der hadde hun lest at såkalte “kalde avrivninger” etter badet var sunt. En mor som vil det beste for sine barn, gir dem vel det da?
Mitt første møte med badstue og kalde bad Jeg studerte medisin i Budapest. Det var der jeg oppdaget magien ved å kombinere badstue og kalde bad. Vi gikk så ofte vi hadde tid til bybadet - Szechenyi fürdő. To timer der gjorde
underverker for en sliten student. Det var alltid fascinerende når man kom dit midt på vinteren. Et par minusgrader, lett snø i luften, og mennene sto i “speedo's” og drakk øl i baren utendørs.
Hvordan klarte de det? Vel, vi gjorde som de lokale; satt i badstuen til vi holdt på å krepere. Ut i kaldkulpen, sitte der til kuldefølelse gikk over til varmefølelse, og inn igjen i badstuen. Alltid 3 sykluser med dette. Når vi da gikk utendørs, kunne vi ikke ense kulden. Kroppen produserte så mye varme at du fint kunne være utendørs bare i badetøyet.
For mange år siden, leste jeg en liten notis i Legetidsskriftet fra en studie om isbading. Der hadde de funnet at ekstreme påkjenninger, som blant annet isbading, kunne styrke immunforsvaret. Det skulle gå mange år før jeg så noe mere forskning på dette området – ikke det at jeg fulgte så nøye med. Det viktigste for meg når det gjelder isbading har vært opplevelsen, ikke helseaspektet. Selv om det selvfølgelig kjennes ekstra tiltalende å drive med nå som forskningen ser ut til å støtte at dette er helsefremmende.
“Dopamin er et stoff som øker motivasjon og initiativ. Isbading har vist å øke dopaminfrigjøring med opp til 500%!”
Er isbading sunt egentlig?
Hva sier forskningen, er det egentlig så sunt?
Det er fortsatt begrenset med forskning omkring dette temaet, så jeg har ikke lyst til å komme med en klar anbefaling om å starte med isbading kun for å bedre helsen. Men det finnes noen studier, blant annet en dansk studie (Søberg et. al) 1 som viste at regelmessig isbading, kombinert med badstue har gode helsemessige effekter. I denne studien, gjort på friske menn, fant de at cirka 11 minutters dypping i kaldt vann fordelt på 2-3 ukentlige sesjoner ga betydelige effekter. En sesjon vil da innbefatte badstue avbrutt med 3 økter á 1-2 minutters isbading. Deltakerne fikk økt aktivitet i det “brune fettet”, samtidig som man så økt dannelse av brunt fett. Aktivitet i det brune fettet gir økt varmeproduksjon i kroppen, økt forbrenning, og bedre insulinsensitivitet. Dette er en type fett vi vil ha mer av, mens det hvite fettet, er det fettet man ikke trenger så mye av. De fant også at de bedret immunfunksjonen (bedre adaptert immunsystem), i tillegg til økt kuldetoleranse.
Andre studier har vist at kuldeeksponering etter en hard treningsøkt, kan korte ned restitusjonstiden til musklene 2. Dette er det flere idrettsutøvere som benytter seg av. Man vet ikke helt hva slags kuldeeksponering som er den beste; isbading, kulderom (cryoterapi), eller andre former. Kulden demper inflammasjon som har oppstått under trening. Denne inflammasjons-dempende effekten kan man dra nytte av selv om man ikke er idrettsutøver også, da økt kronisk inflammasjon kan gjøre oss syke eller slitne. Les mer om inflammasjon i min artikkel i Sunnhetsbladet i april-utgaven (nr 02 2022).
Å utsette kroppen for ekstrem kulde, vil gi en del fysiologiske effekter, som også vedvarer en stund i etterkant 3. Det kalde vannet er en akutt stressfaktor for kroppen, og dermed frigjøres stoffer som noradrenalin og dopamin. Det som er interessant, er at man har sett at nivået på stresshormonet kortisol ikke påvirkes i særlig grad, noe som er bra. Dopamin er et stoff som øker motivasjon og initiativ. Isbading har vist å øke dopaminfrigjøring med opp til 500%! Det er en formidabel økning, og vil gjøre at det er lettere å komme i gang med dagens arbeidsoppgaver. Så å starte dagen med isbading eller en kald dusj kan kanskje gjøre at du blir mer effektiv og får ting gjort.
“Treningsklokken min, som kan måle stressnivåer i kroppen, viser at stressnivået økes akutt når jeg utsetter kroppen for kulde”
Isbading gir “godfølelse”
Jeg elsker følelsen som setter seg i kroppen etter et møte med kaldt vann. Derfor starter jeg ofte dagen med en kald dusj, etter litt oppvarming i varmt vann først. Ikke bare kjenner jeg på den freshe følelsen som kulden gir etterpå, men også på bedre humør, og generelt en god følelse og mer energi.
Det er ikke bare jeg som føler det sånn etter et isbad. Det er mange andre som også forteller om liknende opplevelser med bedring av humør, økt fokus og mer energi i flere timer etterpå 4, 5, 6. Disse opplevde effektene, og mer målbare effektene jeg nevnte her, tenker man har sammenheng med den merkbare økningen av noradrenalin og dopamin som skjer når kroppen utsettes for ekstrem kulde 7.
En interessant observasjon jeg har gjort litt over tid, er at treningsklokken min, som kan måle stressnivåer i kroppen (ved hjelp av noe som heter HRV- Heart rate variability), viser at stressnivået økes akutt når jeg utsetter kroppen for kulde, for så å gi en langvarig periode med lavt stressnivå i etterkant, cirka 2 timer.
Foto: Shutterstock.com
“Isbading kan altså være en måte å øve seg opp på å møte frykten, overvinne den, og dermed flytte sine egne grenser.”
Avslutt kaldt
Skal man avslutt kulde- og varmeeskponeringen kaldt eller varmt? Etter noen kalde bad, er det kanskje fristende å avslutte med en deilig,varm badstue. Men ut fra forskningen til Søberg og co 1, er det viktig å avslutte med den kalde delen. Da får man får den største effekten på det brune fettet, som altså gjør at vi øker varme produksjon og forbrenning som nevnt over.
Styrker evnen til å overkomme frykt
Uansett vil det å trene på å utsette seg for noe som kroppen intuitivt stritter i mot, gjøre at du lettere også kan gjøre andre ting du synes er skummelt. Isbading kan altså være en måte å øve seg opp på å møte frykten, overvinne den, og dermed flytte sine egne grenser.
Ofte blir vi begrenset i å gjøre ting fordi vår egen frykt setter grenser for oss. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare frykt for høyder, kulde, eller fysiske utfordringer, men også utfordringer som å holde en tale, et foredrag, eller søke på en jobb du er usikker på om du er god nok for. Frykten for å mislykkes styrer oss, og kan sette store begrensninger som gjør at vi ikke kan leve det livet vi drømmer om. Å øve på å trosse frykten, tror jeg kan være en nøkkel inn til et bedre, og mer spennende liv.
Til slutt
Selv om jeg vil det beste for mine barn, og er overbevist om at isbading er bra, har jeg enda ikke helt kaldt vann over dem slik min bestemor gjorde. Det har dog hendt at jeg har fått følge på noen av mine isbad enten i en kald fjellfoss eller et nyttårsbad. Da er det ikke helseaspektet som driver oss, men utfordringen i seg selv, mestringen, og den deilige følelsen etterpå.
HELÅRSBADING - noen tips til begynnere
Ønsker du å starte med helårsbading/isbading, finnes det flere Facebookgrupper å være med i. Facebookgruppa «Isbading i Oslo» har opplevd eksponentiell vekst den siste tiden. Administrator og primus motor Sakarias Koivisto har noen enkle tips for deg som vil komme i gang med helårsbading:
-
Det kan være en god ide å bevege på seg litt og bli varm før man går uti. Dette gjør badingen litt lettere. Mange som trener og løper rett før bading opplever ofte at terskelen for å bade blir mye lavere. Trening får kroppen til å produsere endorfiner, som blant annet hemmer smertereseptorer. Dette gjør at man opplever mindre smerte i fingre og tær når man bader.
-
Det er ingen grunn til å pushe grenser i starten. Helsegevinster får du selv om du bare er en kort stund i vannet. Prøv likevel å ha det som mål første gang å få kontroll på pusten, og når pusten er rolig så går du opp.
-
Bruk gjerne klær som er lette å skifte - fingre kan bli litt stive etter bading.
-
Det er godt å ha noe tørt å stå på mens man skifter, ta derfor med et ekstra håndkle eller noe annet å stå på.
-
Noen velger å bruke lue, votter og hansker av ull for å beskytte hender, føtter og hode. Det er ofte på fingre og tær man fryser mest. Prøv først uten, og se om dette er noe du eventuelt trenger.
-
Ta med vann å drikke, det kan også være godt med noe varmt å drikke etter badet.
-
Det anbefales å bade sammen med andre for sikkerhetens skyld.
-
Til sist: Nyt den gode følelsen etter bading!
