Under parolen «Sundhed er rigdom» så Sundhedsbladet dagens lys i juli 1881. Bladet fant etter hvert sin rolle som «Hjemmets rådgiver» og et populært og hygienisk tidsskrift for «sundhets- og sygepleie.» Det ble en oppskattet folkehelseformidler både i Norge og Norden, til og med Bjørnstjerne Bjørnson tok til pennen for å anbefale magasinet.

Tekst: Sunnhetsbladet
Foto: Tor Tjeransen, Oslobilder.no

Dansk-amerikaneren John G. Matteson var på besøk i Battle Creek i Chicago sommeren 1880 og fikk ideen til et folkehelseblad i Norge av Dr. John Harvey Kellogg selv. Kellogg redigerte bladet Good Health og lovet Matteson at han skulle bidra både økonomisk og med innhold, om Matteson ville sette i gang. Slik gikk det til at første nummer av Sundhedsbladet, åtte sider langt, ble trykket i Kristiania i juli 1881. Tidsskrift for Den norske legeforening utkom for første gang samme år. I perioden 1927-1934 hadde begge bladene samme redaktør, Dr. Carl Schiøtz, kjent for Oslofrokosten.

Kosthold og kroppsvask

John G. Matteson var ikke helseutdannet, men hadde stor innsikt i helsespørsmål. I tillegg hadde han med seg Kellogg med omfattende faglige bakgrunn og forfatterskap. Mye av innholdet hadde røtter hos Kellogg, blant annet to innledende artikler om helse og sykdom. Nye tanker om folkehelse ble presentert, med både faglige og filosofiske definisjoner av sykdom og helse.

Det nye bladet inneholdt praktiske råd om frisk luft og sollys gjennom daglig utemosjon og fornuftige byggeskikker. Hjemmebehandling av sykdom ved bruk av hvile, frisk luft, vann og et sunt kosthold ble lovet som et fast innslag i de månedlige numrene. Det ble advart mot tobakk, fete matretter, mangel på grønnsaker, for lite mosjon og følelsesmessig ubalanse.

En stund hadde bladet undertittelen «Populært hygienisk tidsskrift for hjemmet». Renslighet og hygiene var også en viktig sak, spesielt på slutten av 1800-tallet. Arbeiderklassen hadde trange boforhold, og baderom var heller ukjent. Kjøkkenet ble ofte brukt som bad, og det var så som så med vaskingen. Sundhedsbladet oppfordret til hel kroppsvask en gang i uken.

«Vårt lands største og beste organ for folkehelsen»

Bladet kom ut månedlig og ble etter hvert hyppig sitert i landets aviser, som også kunne publisere stoff fra bladet. Januarnummeret i 1888 var på 16 sider. Deler av det var med som bilag til Aftenposten tirsdag 3. januar sammen med en invitasjon til å abonnere for 2 kroner og 50 øre per år. Man kunne tegne abonnement ved hvert postkontor eller postaapneri i Norge, Sverige og Danmark. Med bilaget fulgte flere sider med uttalelser om bladet fra en rekke autoriteter, deriblant en bylege, to stortingsmenn, en lagtingspresident og ingen ringere enn Bjørnstjerne Bjørnson.

“Jeg vet ikke hvor ofte jeg har tænkt og atter glæmt at sende Dem min og min hustrus sak for Sundhetsbladet, som vi begge
holder for det nyttigste, der kommer ut i Norge. Jeg vil aldeles ikke ha det som gave, men skal betale det. Kunde bare hvert hjæm, som har raa til det, holde det blad! Det gør en stor gærning. Hvis det ikke tok seg altfor dumt ut, vilde jeg anbefale det offentlig. Men De må drive paa med at faa det anbefalt atter og atter. ”

— Bjørnstjerne Bjørnson

I aftenutgaven av Aftenposten mandag 27. januar 1930 finner vi en omtale av Sundhetsbladets 50-årsjubileum. Det bemerkes at bladet så visst ikke har blitt skallet eller gråhåret. Det omtales som et førsteklasses tidsskrift som hele tiden har utviklet seg. Videre noteres det:

«Sundhetsbladet har været og er vårt lands største og beste organ for folkehelsen. Hvem kjenner ikke bladets kamp for frisk luft i soveværelse og stuer, for sollys i hjemmet og optimisme og glede i sinnet, kampen for mere friluftsliv og legemsbevegelse, mere vann og mindre vannskrekk og den iherdige kamp mot dårlig humør, sortsyn og pessimisme, en femti år lang kamp for sundhetsmessig ernæring og en like lang kamp mot usunde og skadelige næringsmidler og nydelsesmidler?»

Bladets velkjente redaktører får anerkjennelse, skolelegesjef i Oslo dr. med. Carl Schiøtz og Carl Ottosen, overlege og leder ved Skodsborg Badesanatorium, Nordens største helårskuranstalt. I tillegg til dyktige og prominente medarbeidere, en skoletannlege og flere legespesialister.

I Arbeiderpartiets 1ste Mai avis den 28. januar 1930, kommenteres 50-årsjubileet sammen med en personlig erfaring. Artikkelforfatteren var blitt syk av å stå i dampen fra en bensin-vaskemaskin i jobben på et renseri. Ved hjelp av å lese Sundhetsbladet krevde vedkommende bedre ventilasjon og sørget for å trekke frisk luft så ofte som mulig.

– Jeg kan ut fra min egen erfaring si at Sundhetsbladets virksomhet ikke har vært forgjeves. Bladets betydning for folkehelsen kan ikke vurderes høit nok. Her har det gått foran og vist veien. Bladets kamp mot de dårlige vaner som i mer eller mindre grad behersker oss alle, har skaffet det mange motstandere, men enda flere venner.

Krigstid

I 1934 ble både Hitler og Mussolini omtalt for sine sunne livsstilsvaner innen kosthold, rus og røyk. Men i 1939 ble tonen en annen. Dr. Collett bidro med artikler om mat og sunn livsstil i krisetider. Dr. Ottosen fulgte opp med en oppmodning til åndelig og legemlig sunnhet for å holde motet oppe i den kommende krisen.

Under krigen hadde bladet en lang liste med råd i den oppståtte situasjonen, om mørkeleggningsproblemer, brenselsnød, grønnsaker, frukt og søvn. Professor Olaf Moen fra Landbrukshøyskolen ga praktiske råd om hva man bør dyrke, hvor og hvordan. Kålrot ble anbefalt som supermat, og poteten ble omtalt som den store redningen. Ulike viltvoksende planter ble også beskrevet. I juni hadde psykiater Ottar Lingjærde gode råd for nervene i en krigstid.

Fabrikksukkeret

Flere aviser bemerker Dr. Arthur Collets artikkel i nr 3 av Sunnhetsbladet i 1961, hvor han går hardt ut mot fabrikksukkeret. Collett karakteriserer det som «kjemisk fritt for alle naturstoffer: vitaminer, mineraler, hormoner og fiberstoffer.» Naturhonning derimot, er «et av de edleste naturprodukter.» «Som søtning står honning langt over fabrikksukker,» hevder han.

Hva nå?

Så er vi her, 140 år senere. Sunnhetsbladet ønsker fortsatt å gi inspirasjon, innsikt, kunnskap og hjelpenøkler for å fremme god helse. Moderne forskning har vist oss et stadig mer komplisert samspill mellom fysisk og psykisk helse. Man finner også at folkehelse påvirkes av mange faktorer, som inntekt, utdannelse, miljø, kultur, tro og holdninger. Sunnhetsbladet utvider derfor stadig sitt fokus og helsebegrep.

Vår tids utfordring!

Med sitt vitenskapsbaserte fokus på en helsebyggende livsstil lå bladet lenge langt forut for sin tid. Fremdeles bærer bladet med seg Kelloggs opprinnelige filantropiske grunnvisjon om å bidra til å gjøre verden litt bedre. I en tabloid informasjons-hverdag har bladet også beholdt sin nøkterne og evidensbaserte tilnærming til forskningen på hva som fremmer helsen vår.

Alt henger sammen, og det handler ikke bare om hva som fremmer personlig helse, men også naturens helse og levekårene til fremtidige generasjoner. Lege og forfatter Kaveh Rashidi tvitret tidligere i høst:

“Jeg snakker ofte om at politikerne må prioritere helse, men forstå meg rett: Ingenting er viktigere for helsa vår enn at vi begrenser klimaendringene. Uten drastiske klimatiltak vil ikke helsevesenet kunne stå imot krisen. En stemme for klima er den viktigste stemmen for helse. ”

— Kaveh Rashidi

Sunnhetsbladet er helt enig, og i dag er klima og miljø en like viktig fanesak for oss som personlig helse. Et grønt kosthold er godt både for helsa vår, for dyrene og for planeten, men vi er også nødt til å tenke matsvinn, forbruk, avfall og ressursutnyttelse, aktivt naturvern, transport, bolig og sosiale ulikheter. I menneskehetens hensynsløse jakt på rikdom, med ødeleggelse av natur og utnyttelse av menneskelige ressurser, er vi samtidig i ferd med å gjøre oss selv fattige og grave vår egen grav.

Et rikt liv handler om å leve i sunn harmoni med oss selv, hverandre og planeten vår. Sunnhetsbladets første redaksjon har fortsatt ordene i behold når de rett under logoen til sitt banebrytende magasin føyde til mottoet: Sunnhet er rikdom.

Abonner på Sunnhetsbladet