Essensielle fettsyrer ved et vegetarisk og vegansk kosthold
Tekst: Åse Andresen, klinisk ernæringsfysiolog, basert på faktaark laget av Faggruppe for vegetarisk kosthold i Kliniske ernæringsfysiologers forening. Foto: Shutterstock.com
Fra Sunnhetsbladet nr 01 2021.
Du er sikkert kjent med at det finnes ulike typer fett, og at du må få i deg tilstrekkelig av både omega-3 og-6 for å overleve og holde deg frisk. Hvilke typer fett er livsnødvendige, hvorfor er de så viktige, hva er egentlig dagsbehovet og hvilke vegetabilske kilder finnes i kostholdet? Her får du svarene.
Omega-3 og -6
Omega-3 (alfa-linolensyre, n-3) og omega-6 (linolsyre, n-6) er to typer flerumettet fett som er essensielle, det vil si at de ikke produseres i kroppen og at de derfor må tilføres fra kostholdet. Essensielle fettsyrer er en del av kroppens celler og er blant annet nødvendige for barns normale vekst og utvikling. Omega-3 er spesielt viktig for utviklingen av synet og hjernen til foster og spedbarn og har flere viktige funksjoner i hjernen, hjertet og øynene. Omega-9 kan kroppen lage selv og er derfor ikke klassifisert som essensiell.
Flerumettet fett
Alle typer flerumettet fett inneholder to eller flere dobbeltbindinger i karbonatomkjeden de består av. Fettsyrene kan også betegnes som for eksempel C18:3 n-3, der 18 står for antallet karbonatomer, 3 for antall dobbeltbindinger og n-3 beskriver hvor det første dobbeltbindingen ligger i molekylet. I dette eksemplet er det omega-3-fettsyren alfa-linolensyre som beskrives.
Anbefalinger og behov for omega-3
Helsedirektoratet anbefaler at minst én prosent av energiinntaket bør være omega-3. Behovet er derfor avhengig av alder, kjønn og aktivitetsnivå, eventuelt graviditet og amming.
Gjennomsnittsbehov for omega-3:
Alder |
Mengde |
---|---|
6-11 måneder |
0,9 gram (g) |
12-23 måneder |
1,1 g |
2-9 år |
1,4-1,9 g |
10-17 år |
2,3-3,1 g |
Voksne >18 år |
2,6-3,2 g |
Gravide og ammende |
2,8-3,6 g |
Spesielle anbefalinger
De lange omega-3-fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA), som kun finnes naturlig i fet fisk og visse typer alger, kan også omdannes fra den lange omega-3-fettsyren alfa-linolensyre (ALA), men denne prosessen er begrenset. Inkludert i det daglige inntaket av omega-3 er det derfor spesielle anbefalinger for enkelte grupper:
• Gravide/ammende: 0,2 g (200 milligram (mg)) DHA fra algeolje
• Spedbarn: 0,1 g (100 mg) DHA fra morsmelk eller morsmelkerstatning
• Barn 12-23 måneder: 0,1 g (100 mg) DHA fra algeolje
Algeolje er her et vegetabilsk alternativ til omega-3 fra fet fisk og tran. For andre kan hele behovet dekkes via ALA alene.
Nye råd til spedbarn og ammende mødre
I tråd med et nytt EU-regelverk inneholder nå morsmelkerstatning mer av både D-vitamin og omega-3-fettsyren DHA enn tidligere. Derfor behøver barn som får morsmelkerstatning ikke lenger tilskudd av verken omega-3 eller D-vitamin hvis barnet får 6-7,5 dl morsmelkerstatning. De som delammer eller kun ammer, bør gi barnet D-vitamin fra ca. én ukes alder, men det er ikke behov for omega-3-tilskudd. Hvis den ammende moren har et helt eller hovedsakelig plantebasert kosthold, bør hun ta et tilskudd som inneholder D-vitamin, vitamin B12 og jod, og DHA i form av vegetabilsk omega-3 (fra algeolje).
Fokus på omega-3, ikke -6
Behovet for omega-6 er omtrent dobbelt så høyt som for omega-3, men dekkes som regel i et vegetarisk eller vegansk kosthold uten problemer. Det er derfor ikke nødvendig å gå i detalj på mengde når det gjelder anbefalinger eller innhold i ulike matvarer. Siden kroppen bruker samme enzymsystem for å omdanne omega-3 og omega-6, er det viktig at det er en riktig balanse mellom disse. Det optimale forholdet er usikkert, men for de fleste vil det være gunstig å redusere inntaket av omega-6 til fordel for omega-3.
Hovedkilder til omega-6: Mais-, solsikke-, palme- og peanøttolje, nøtter og egg. Rapsolje, valnøttolje og soyaolje inneholder både omega-3 og -6.
Omega-9 Fettet vi spiser kan være sammensatt av flere ulike fettsyrer. Noen matvarer som avokado og olivenolje inneholder relativt lite omega-6 og 3, men mye enumettet fett i form av omega-9. Denne er ikke essensiell, har andre egenskaper og påvirker ikke omdannelsen av omega-3 og -6, men det er uansett helsemessig gunstig å bytte ut mettet fett (kokosfett og palmeolje) med enumettet fett.
Begrens inntaket av knuste linfrø
Hele linfrø går stort sett hele gjennom kroppen, så omega-3-innholdet vil ha liten praktisk betydning. Næringen i knuste linfrø vil derimot være mer tilgjengelig for kroppen. Vær imidlertid oppmerksom på at linfrø inneholder stoffer som blir frigjort til blåsyre (hydrogencyanid) i magen. Noe av blåsyra en får i seg blir borte, men det er skadelig å få i seg for mye. Oppvarming som f.eks. i kokt grøt kan redusere innholdet av cyanogene glukosider til en viss grad. EUs mattrygghetsorgan EFSA har gjort en risikovurdering og mener at et daglig inntak på 1,3-14,7 gram knuste linfrø er trygt. Mengdeintervallet tilsvarer et kroppsvektintervall på 8,7-100 kg, det vil si i snitt 0,15 g linfrø/kg. Det vil igjen si at en person på 70 kg kan spise ca. én spiseskje linfrø daglig. Barn bør unngå knuste linfrø!
Praktiske råd og tips:
• Bruk hovedsakelig rapsolje til matlaging/steking
• Varier med oliven-, valnøtt- og linfrøolje, for eksempel som dressing
• Bruk en soya- eller rapsbasert margarin
• Bruk valnøtter som snacks, i salater, på frokostblanding og i nøttestek/ nøtteburgere
• Voksne kan spise opptil én spiseskje knuste linfrø daglig, f.eks. i brød eller på havregrøt
• Inkluder soyabønner og tofu regelmessig for eksempel i wokgryter og supper
• Ta daglig tilskudd med algeolje som inne holder 0,2 g (200 mg) DHA hvis du er gravid eller ammende
• Gi daglig tilskudd med algeolje som inneholder 0,1 g (100 mg) DHA til barn fra de er 1-2 år.
Innhold av omega-3 i utvalgte plantebaserte matvarer
Mat |
Mengde |
Gram Omega-3 (ALA) |
---|---|---|
Linfrøolje |
1 spiseskje á 10g |
5,2 |
Linfrø |
1 spiseskje á 10g | 2,3 |
Valnøttolje | 1 spiseskje á 10g | 1,8 |
Valnøtter | 1 neve (10stk) | 1,8 |
Chiafrø | 1 spiseskje á 10g | 1,8 |
Rapsolje | 1 spiseskje á 10g | 0,8 |
Hvetekimolje | 1 spiseskje á 10g | 0,7 |
Soyaolje | 1 spiseskje á 10g | 0,6 |
Edamame (grønne soyabønner) | 100g | 0,5 |
Soyabønner (tørre) | 50 g | 0,5 |
Tofu (fra soya) | 100 g | 0,2 |
Avokado | 1 liten à 30 g | 0,2 |
Margarin (rapsbasert, melkefri) | Til en brødskive | 0,2 |
KILDER: Helsedirektoratet 2014 • Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, Helsedirektoratet 2016 •Helsedirektoratet, inkludert spesielle råd for gravide, ammende og spedbarn: https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold•Nytt råd om D-vitamin og omega-3 til ammende mødre og spedbarn: https://www.hesedirektoratet.no/nyheter/nye-rad-om-d-vitamintilskudd-og-tran-til-spedbarn • Matvaretabellen. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo, 2020 www.matvaretabellen.no • Livsmedelverket om linfrø: www.livsmedelsverket.se/livsmedel-och-innehall/oonskade-amnen/vaxtgifter/cyanogena-glykosider-och-vatecyanid og www.livsmedelsverket.se/livsmedel-och-innehall/mat-och-dryck/notter-och-froer/linfro•Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet forskerforbundet (KEFF), www.keff.no