MAT DU HAR HØRT OM
Allerede i 1863 hadde James Caleb Jakceson – «doktoren» som først lærte adventistene om helsereform – utviklet et frokostprodukt laget av et grovmalt hvetemel som het Granula. Det regnes som verdens første frokostblanding i moderne tid. Granula hadde imidlertid den store svakheten at det var så hardt at det måte ligge i bløt natten over for i det hele tatt å være spiselig. Det var likevel populært nok til at Kellogg i 1881 også kalte sitt tilsvarende, men forbedrede produkt av havre, for Granula. Da Jackson saksøkte ham, byttet han navnet til Granola. Granola ble så populært at det gikk fra å være et merkenavn til rett og slett å være navnet på matvaren som fremdeles selges og lages i mange varianter. Søk på «Granola oppskrift», og du kan selv komme helt i nærkontakt med Kelloggs over 140 år gamle nyvinning. I begynnelsen var imidlertid også Kelloggs granola hard nok til å ødelegge tenner. Etter at en sint kunde krevde 10 dollar i erstatning etter at gebisset hennes brakk på Granola, sies det at Kellogg gikk tilbake til eksperimenteringen og fant opp Corn Flakes.[1]  Men Kelloggs tok faktisk også patent på sin måte å lage peanøttsmør på og på diverse kjøtterstatninger laget av hvete- og nøtteprotein, som Nuttose, Protose og Nuttolene. Sistnevnte produseres nå som Nut Luncheon av Granovita. Det består av peanøtter, vann og salt kokt i trykkoker til et produkt som er anvendelig i mange ulike matretter.

CORN FLAKES OG SEX
Hvordan man kunne lage flak av kornprodukter, ble ifølge legenden oppdaget ved en tilfeldighet. Men populariteten til Corn Flakes er faktisk ikke bare John Harvey Kelloggs fortjeneste, og strengt tatt er det heller ikke hans navn vi har på esken. Og her er det fortellingen blir litt merkelig.

De første Corn Flakes-ene var heller smakløse, og det var meningen ifølge Kellogg, for å beskytte mot sexlyst. John Harvey Kellogg var sammen med en hel hærskare av andre helsereformatorer nemlig blitt overbevist om at sex var skadelig. Man brukte rett og slett opp livskraften sin når man hadde sex. John Harvey mente dette så sterkt at han etter ryktene aldri hadde sex med sin egen kone, og de fikk da heller ingen barn sammen.  Men det verste av det verste for helsen var å masturbere. Det var nesten som langsomt selvmord. Dette var noe «alle» visste, og Kellogg engasjerte seg derfor med all sin idealisme og pragmatiske holdning i kampen mot masturbering. Selv små barn måtte lære å assosiere det å ta på seg selv nedentil med ubehag heller enn velvære. Han gikk så langt som å anbefale omskjærelse av guttebarn uten bedøvelse som en slags straff, for å «bryte vanen». Dette var jo nokså bestialsk, men som han altså ikke var alene om. 75% av USAs mannlige befolkning er i dag omskåret – så innarbeidet ble praksisen som skulle hjelpe mot masturbering. Inngrepet ble etter hvert like vanlig som å gi barna en vaksine. I dag forsvares praksisen med at den beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer.

Så hva har det med Corn Flakes å gjøre? Jo, teorien til Kellogg og mange andre var at en del mat-ingredienser, som for eksempel krydder og sukker, kunne stimulere de seksuelle lystene. Jo mer smakløs, desto tryggere var maten i så henseende. Johns bror, Will Keith Kellogg, hadde imidlertid oppdaget at dersom han tilsatte sukker i Corn Flakes, smakte den helt fantastisk. Det syntes også kundene, men John Harvey nektet plent i tilsettesukker.  Til slutt tok Will Keith saken i egne hender og startet sin egen produksjon av Corn Flakes med sukker. Og som de sier: Resten er historie. I retts-tvistene som fulgte mellom de to brødrene, fikk Will retten til Kelloggs-navnet, så det er rent formelt hans navn som står på esken.