Doktoren
som oppfant 

frokosten din

Jeg er fremdeles litt i ørska etter at jeg nok en gang la meg litt for sent kvelden før. Halvveis på autopilot finner jeg en skål i skuffen og rister en salig blanding av ulike frokostprodukter jeg har stående i skapet, ned i den. Til slutt dynker jeg det hele med melk. De knaser deilig. Jeg må skru opp radioen. Det smaker korn og bær. Det hele er søtt og godt, men føles samtidig så sunt. Jeg føler meg vellykket som får til dette, på tross av at jeg er trøtt. For frokosten er jo dagens viktigste måltid, er det ikke?


Tekst: Harald Giesebrecht | Foto: Adobe Stock
Fra Sunnhetsbladet nr 05 2021

Fortellingen om hvordan frokostvanene til en hel verden ble født, er kanskje rarere enn du trodde.

Det var en gang at frokostblanding kanskje var det sunneste av det sunne. Historikeren Ronald Numbers skriver om miljøet der frokostblandingen ble oppfunnet:

«Amerika tidlig på 1800-tallet var en syk og skitten nasjon. Den offentlige hygienen var grovt utilstrekkelig, og personlig hygiene omtrent fraværende. Det store flertallet av amerikanere badet sjelden eller aldri. Matvanene deres, som inkluderte inntak av enorme mengder kjøtt, var nok til å sette de fleste mager ut av balanse. Frukt og grønnsaker kom sjelden på bordet, og maten som ble servert, var dynket i smør eller smult. En «vanlig» frokost bestod av brød laget med smult og sterke alkalier og dynket med smør, pannekaker dekket med smør og sirup, kjøtt fritert eller stekt i fett, poteter dryppende med fett, egg og bacon fritert i fett til de ble en læraktig, ufordøyelig sak, alt sammen skylt ned av mange kopper sterk Brasil-kaffe. Det er ikke merkelig at en forfatter konstaterte at kronisk magevondt (dyspepsi) var notorisk utbredt i Nordstatene.»

Det skulle altså ikke så mye til å finne på noe som var sunnere. En skare av helsereformatorer gjorde karriere av å foreslå endringer.

JOHN HARVEY KELLOG - EN MANN BÅDE AV, OG FORUT FOR SIN TID
En av de som gjorde folkehelse til sitt livskall var John Harvey Kellogg (1852-1943). Innviet i helsereformbevegelsens idealer og samtidig utdannet i medisin ved USAs ledende utdannings-sykehus (Belleview Hospital i New York) ble han som 24-åring overtalt til å lede et lite helsesenter (Western Health Reform Institute) – «bare for ett år». Den institusjonen ble hele hans liv og var med på å forandre en hel verden. Slikt skjer naturligvis ikke uten gnisninger.

Allerede året etter byttet han, uten å spørre eierne om lov, navnet til Battle Creek Sanitarium. Da et styremedlem påpekte at sanitarium ikke engang sto oppført i ordboka, svarte Kellogg, at det kom det snart til å bli! Sanitariumvar en smart ordlek med det etablerte ordet sanatorium som har som grunnord det latinske sanare – å helbrede. Men Kellogg mente at veien til helbredelse gikk gjennom sanitation – hygiene eller renhet, blant annet rene og naturlige remedier, som hvile, sollys, frisk luft og rent vann, fornuftige (korsettløse) klær, samt avhold fra det som ifølge ham brøt ned helsen, som alkohol, røyking, kjøtt og sex. (Mer om sex senere). John drømte allerede om å forvandle den uanselige anstalten til et ledende og respektert medisinsk senter som ville gå vitenskapelig til verks for å vise verden en bedre vei til et langt og godt liv. I ryggen hadde han lederne for det nystartede og reformvennlige kirkesamfunnet, Syvendedags Adventistene. Dermed kunne han allerede to år senere åpne det nye Battle Creek Sanitarium – en ekstravagant blanding av luksushotell, sykehus og leirskole.  Her skulle Amerikas befolkning helbredes, inspireres og utdannes til å gå den smale vei til god helse.

Sponsorene var først sjokkert både over pengebruken og ekstravagansen. Men Kelloggs Sanitatrium skulle bare fortsette å vokse til å bli USAs fremste destinasjon for helse og velvære. Kjendisene stod i kø. På sitt største kunne det ta imot 1300 gjester. I tillegg hadde sykehuset en egen forskningsavdeling, en skole for sykepleiere og en matvarefabrikk, for å nevne noe av det som foregikk i de 30 bygningene. Samtidig startet adventistene liknende institusjoner mange steder i verden, for eksempel utenfor København (Skodsborg Badesanatorium (1897), som senere huset Skandinavias ledende fysioterapi-skole. I Oslo ble Kristiania Vandkur & Lysbadanstalt startet i 1901. Her kunne man etter modell fra Battle Creek tilby blant annet elektriske kar- og lysbad, kullsyrebad, dampbad, furunålsbad, gytjebad og massasje og fra 1935 det som må ha vært en av Oslos første vegetar-restauranter.

Faktisk er bladet du sitter og leser nå, også et direkte resultat av Kelloggs idealisme. Han ivret for at man skulle starte et helseblad i Norge og bidro både økonomisk og med artikler til bladet. Dermed så Sunnhetsbladet dagens lys i 1881.

Foto: Adventist Media Exchange

Foto: Foto: Adventist Media Exchange

MAT DU HAR HØRT OM
Allerede i 1863 hadde James Caleb Jakceson – «doktoren» som først lærte adventistene om helsereform – utviklet et frokostprodukt laget av et grovmalt hvetemel som het Granula. Det regnes som verdens første frokostblanding i moderne tid. Granula hadde imidlertid den store svakheten at det var så hardt at det måte ligge i bløt natten over for i det hele tatt å være spiselig. Det var likevel populært nok til at Kellogg i 1881 også kalte sitt tilsvarende, men forbedrede produkt av havre, for Granula. Da Jackson saksøkte ham, byttet han navnet til Granola. Granola ble så populært at det gikk fra å være et merkenavn til rett og slett å være navnet på matvaren som fremdeles selges og lages i mange varianter. Søk på «Granola oppskrift», og du kan selv komme helt i nærkontakt med Kelloggs over 140 år gamle nyvinning. I begynnelsen var imidlertid også Kelloggs granola hard nok til å ødelegge tenner. Etter at en sint kunde krevde 10 dollar i erstatning etter at gebisset hennes brakk på Granola, sies det at Kellogg gikk tilbake til eksperimenteringen og fant opp Corn Flakes.[1]  Men Kelloggs tok faktisk også patent på sin måte å lage peanøttsmør på og på diverse kjøtterstatninger laget av hvete- og nøtteprotein, som Nuttose, Protose og Nuttolene. Sistnevnte produseres nå som Nut Luncheon av Granovita. Det består av peanøtter, vann og salt kokt i trykkoker til et produkt som er anvendelig i mange ulike matretter.

CORN FLAKES OG SEX
Hvordan man kunne lage flak av kornprodukter, ble ifølge legenden oppdaget ved en tilfeldighet. Men populariteten til Corn Flakes er faktisk ikke bare John Harvey Kelloggs fortjeneste, og strengt tatt er det heller ikke hans navn vi har på esken. Og her er det fortellingen blir litt merkelig.

De første Corn Flakes-ene var heller smakløse, og det var meningen ifølge Kellogg, for å beskytte mot sexlyst. John Harvey Kellogg var sammen med en hel hærskare av andre helsereformatorer nemlig blitt overbevist om at sex var skadelig. Man brukte rett og slett opp livskraften sin når man hadde sex. John Harvey mente dette så sterkt at han etter ryktene aldri hadde sex med sin egen kone, og de fikk da heller ingen barn sammen.  Men det verste av det verste for helsen var å masturbere. Det var nesten som langsomt selvmord. Dette var noe «alle» visste, og Kellogg engasjerte seg derfor med all sin idealisme og pragmatiske holdning i kampen mot masturbering. Selv små barn måtte lære å assosiere det å ta på seg selv nedentil med ubehag heller enn velvære. Han gikk så langt som å anbefale omskjærelse av guttebarn uten bedøvelse som en slags straff, for å «bryte vanen». Dette var jo nokså bestialsk, men som han altså ikke var alene om. 75% av USAs mannlige befolkning er i dag omskåret – så innarbeidet ble praksisen som skulle hjelpe mot masturbering. Inngrepet ble etter hvert like vanlig som å gi barna en vaksine. I dag forsvares praksisen med at den beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer.

Så hva har det med Corn Flakes å gjøre? Jo, teorien til Kellogg og mange andre var at en del mat-ingredienser, som for eksempel krydder og sukker, kunne stimulere de seksuelle lystene. Jo mer smakløs, desto tryggere var maten i så henseende. Johns bror, Will Keith Kellogg, hadde imidlertid oppdaget at dersom han tilsatte sukker i Corn Flakes, smakte den helt fantastisk. Det syntes også kundene, men John Harvey nektet plent i tilsettesukker.  Til slutt tok Will Keith saken i egne hender og startet sin egen produksjon av Corn Flakes med sukker. Og som de sier: Resten er historie. I retts-tvistene som fulgte mellom de to brødrene, fikk Will retten til Kelloggs-navnet, så det er rent formelt hans navn som står på esken.

Foto: Wikimedia Commons

UTRETTELIG IDEALISME
At John Harvey Kellogg var en idealist, er det ingen tvil om. Med utrettelig energi stod han på hele sitt liv. Han skrev over 50 bøker og patenterte utallige oppfinnelser. Han var også en velrenommert og svært dyktig kirurg. Personlig rikdom var ingen motivasjon for ham. Da han for eksempel fikk øynene opp for markedsmuligheten til Corn Flakes, tilbød han kirkesamfunnet sitt å ta over produksjonen. Han mente det på sikt ville kunne finansiere hele virksomheten. Men de takket nei av uforståelige grunner. På sitt fasjonable Sanitarium behandlet han både fattige og rike, og som var fattige, fikk behandlingen gratis. I stedet for å få egne barn med kona adopterte han over 40 barn, både svarte og hvite, som han gav omsorg og utdanning.  Selv hans tvilsomme engasjement for rase-hygiene og sterilisering av dem som hadde mentale problemer, var for ham en naturlig forlengelse av hans engasjement for folkehelsen. Han var også her et barn av sin tid. Vi var ikke så mye bedre her hjemme på berget, for i 1934 fikk også Norge en lov som åpnet for tvangssterilisering – hovedsakelig av «sinnsyke og åndssvake».


Med hele sin berømmelse og medisinske tyngde kjempet han mot tobakksindustrien. Boken hans mot røyking fra 1922 og engasjementet hans for å ansvarlig gjøre tobakksindustrien var langt forut for sin tid.


Kellogg var også svært fokusert på kosthold, fordøyelse og tarmflora, og dessuten på for den mentale tilstanden til pasientene. Også der traff han bemerkelsesverdig godt, selv om noen av behandlingsmetodene hans (stadig tarmskylling med vann og yoghurt, samt ut-operering av tykktarmen) nok ikke var like godt vitenskapelig fundert.

‍ ‍

BARE EN MANN?
Jeg titter ned på frokostblandingen og bestemmer meg for å sjekke sukkerinnholdet på pakningen. Tankene springer fra Kellogg til kona og tilbake til kornblandingen. Den smaker akkurat like godt, men kanskje ikke helt like sunt? «Jeg er bare en mann, som gjør så godt han kan,» synger Bjørn Eidsvåg på radioen. Det gjaldt vel strengt tatt Kellogg også. Men du verden så mye han fikk gjort!

 

KELLOGG OPPSUMMERTE HELSEIDEALENE SINE SLIK:
«… han må leve enkelt, avholdende naturlig og må unngå skadelig og mindre verdigfull mat. Han vil velge bare de beste matvarene. Disse består av frukt, nøtter, grønnsaker og godt ristet korn, ristet brød, ristede hveteflak etc. Han vil spise moderat – aldri spise seg stappmett. Han vil trene utendørs minst to-tre timer daglig og tilbringe så mye som mulig av livet utendørs. Han vil sove åtte timer om natten. Han vil ta oppfriskende, kalde bad hver morgen når han står opp, og minst to-tre ganger hver uke vil han ta et varmt rensende bad før han legger om kvelden. Han vil spare all sin kroppslige og mentale energi til nyttig arbeid. Han vil søke å leve rettferdig i ordets videste betydningen. (John Harvey Kellogg, Living Temple, 422-423)