Beredskapshagen

- Er det mulig å være sjølforsynt i egen hage?

Gitt at du har 200 kvadratmeter plen, busker og blomster – og gjør det om til en åker. Hvor mye grønnsaker går det an å dyrke der?

Tekst: Irene Jacobsen, journalist og forfatter | Foto: Anders Nordrum, Irene Jacobsen
Fra Sunnhetsbladet nr 03 2022

Hva om du ikke hadde et hagesenter som solgte hønsegjødsel, kalk, kugjødselkompost, kunstgjødsel – og ikke frø engang?

Hagelagene i Norge har de siste årene meldt om en stor økning i interessen for å dyrke selv. Ingen ting har vært mer populært enn arrangementene om å dyrke selv. Parallelt har det vokst fram andelslandbruk i nesten hver bygd og by. Og på sosiale medier, blogg og podcast blir de nye bøndene i byen, de som spar opp plener, anlegger hager på parkeringsplasser og bakgårder, de nye trendsetterne. Våren 2020 gikk hagesentrene i landet tomme for grønnsaksfrø.

Et nedstengt samfunn og strenge restriksjoner fikk oss kanskje til å kjenne på noe som det var lenge siden vi hadde forholdt oss til. Hva om ikke butikken var full av mat? 

Boka Beredskapshagen – slik får du mat ut av plenen hadde flaks med timingen. Den er skrevet av Maria Nordrum i samarbeid med foreldrene hennes, Barbro og Anders Nordrum. Boka kom ut våren 2020.
– Kunnskapene generasjonene før oss hadde, har i stor grad gått tapt. Det har vi lyst å gjøre noe med, sier Anders Nordrum.

Til forskjell fra alle de andre bøkene og bloggene om dyrking har denne en helt annen innfallsvinkel. En beredskapshage er nemlig noe som baserer seg kun på ressursene som er tilgjengelige i nærområdet.

I 22 år var Anders Nordrum lærer på Gjennestad gartnerskole, i 15 år jobbet han i kriminalomsorgen og formidlet kunnskap om grønnsaksdyrking til innsatte i norske fengsel. Sammen med kona Barbro har han de siste 30 årene dyrket, prøvd ut og samlet mange erfaringer i sin egen kjøkkenhage, først i Vestfold, nå i Valdres.

NATURENS EGEN GJØDSEL
Men det var møtet med den russiske kjøkkenhagen, den som kalles en datsja, at de ble klar over hvor store avlinger det går an å få med svært begrensede midler. Uten å kjøpe noe som helst, kun ved å bruke naturens egne gjødselkilder og måter å lage ny jord på.

– I Arkhangelsk i Russland møtte vi gjennom vår russisktalende datter Maria et gammelt ektepar som knapt eide nåla i veggen. De hadde en stor kjøkkenhage som de høstet fine avlinger i. Gressklipp var hovedgjødselen deres, de slo grøftekantene med ljå og la på gresset rundt plantene. Akkurat sånn er det naturen gjør det, bygger jord fra toppen av. Så spedde de på med litt gjødsel av neslevann og utvannet urin. Plantene deres fikk alle næringsstoffene de trengte, forteller han.

Barbro og Anders dro hjem til Valdres og bestemte seg for å teste det ut selv. Han, med den lange gartnerkarrieren, kunne alt om å pushe kalk og gjødsel på hageeiere. Nå ville han prøve uten noe som helst fra hagesenteret, til og med uten å tigge husdyrgjødsel av en bonde. For i en krisesituasjon, når du kanskje ikke har bensin til bilen, da kan du heller ikke komme deg to mil til en bonde for å hente hestemøkk og saueskit.

Erfaringene de gjorde seg var de samme som det de hadde sett i datsjaen i Arkhangelsk. Det vokste og det grodde godt. Og fordi jorden hele tiden ble dekket med nytt gressklipp, spirte heller ikke ugresset. Det ble knapt noe luking og heller lite vanning, for jorddekkingen holdt på fuktigheten.

Kanskje var det utover 70- og 80-tallet, da det ble lenger og lenger mellom potetåkrene i norske boligfelt, at vi begynte å miste kunnskapen om dyrking. Butikkene fikk stadig større utvalg av frukt og grønt, og der mange før hadde tenkt «jeg kjøper jo ikke det jeg kan dyrke sjøl» - tenkte vi «det er enklere å kjøpe det».

Anders Nordrum har jobbet som gartnerlærer i mange år. Nå jobber han med å spre kunnskap om hvordan en kan bytte ut plen med kjøkkenhage.

VIKINGENES KJØKKENHAGER
Det er i de norrøne sagaene vi først finner informasjon om hvordan folket her nord dyrket grønnsaker.

– Vikingene hadde to typer kjøkkenhage, en de kalte laukar og en de kalte kvanngar. Vi vet de hadde geirlauk, og akkurat nå diskuterer etymologene om geirlauk er opphavet til garlic, forteller Nordrum.

– Geir betyr spyd, og med tanke på både blomsten og bladene på kvitløken, kan nok dette stemme. Kvanngar handler om kvann, som var den eneste norske grønnsaken, og den var veldig viktig i norrøn tid. Når det skrives om straffeutmåling, er den streng om noen har stjålet fra andres lauk eller kvanngard. Det er helt klart at de har hatt en stor verdi.

I perioden fra vikingenes kjøkkenhager og helt fram til slutten på 1600-tallet kan det se ut som ting sto litt stille. I 1690 skrev Christian Gartner boken Horticultura, som fikk stor innflytelse blant overklassen i Trondheim. Rikfolket begynte da å dyrke egne grønnsaker.

 
HAGEBRUK FOR ALLMUEN
Blant vanlige folk tok det for alvor av først på 1800-tallet. Det begynte med at professor Frederik Schübeler fikk et stipend fra Norges Vel og reiste sørover i Europa og samlet med seg grønnsakfrø og dyrkingskunnskap.

– Han var overbevist om at å spise grønnsaker var bra for folkehelsa. Og så gjorde han et smart trekk, han skjønte at han måtte spille på lag med dem som alt hadde kunnskap og engasjement, forteller Nordrum. Her stod prestekonene sentralt.

Schübeler sendte derfor ut frø til interesserte prestefruer rundt i landet, som igjen sådde, dyrket, gjorde erfaringer – og gav tilbakemeldinger til professoren. Sammen bygde de kompetanse. I 1856 skrev Schüebeler boka Hagebruk for allmuen. Han ble en sterk stemme i offentligheten, det norske gartnerforbundet og Christiania Hageselskap, som siden ble til Det norske hageselskap. I neste omgang vokste skolehagebevegelsen fram.

– Folk hadde kunnskap om hvor de fant kildene til gjødsel, som tang og tare, husdyrgjødsel og urin. Men utover 1900-tallet kom det både fosfor, kalium og kalk i handelen. Og da norske forskere klarte å fange nitrogen fra lufta og lage nitrogengjødsel – da var vi virkelig ikke lenger så avhengige av naturens gjødselkilder.

SIKRE DEG ET LAGER AV FRØ
Anders Nordrum sier at 200 kvadratmeters kjøkkenhager på ingen måte er nok til å være sjølforsynte.
– Om grønnsakene du dyrket var det eneste du spiste, ville du trengt 600-700 kvadratmeter per person. Men 200 kvadratmeter vil være et veldig godt bidrag under en krise.

Og om krisen først er ute, er det avgjørende at du har sikret deg frø på forhånd.  
– Kjøp inn et lager, gjerne når det er salg på hagesenteret. Spar på dem du har til overs når du har sådd om våren, og sank egne frø om høsten. Legg dem tørt ned i et tett syltetøyglass og sett det i bunnen av fryseren. Så lenge frø lagres kaldt og tørt, holder de fleste grønnsaksslag seg i mange tiår, sier han.
Ellers trenger du en spade, ei greip, ei trillebår og en ljå – og så er det bare å gå i gang.

Selv har han et lager med frø til 16 grønnsaker som vokser i Norden. Hans råd er å begynne i det små, gjerne starte med å spa opp to kvadratmeter av plenen. Gjennomføres det denne sommeren, vinner du erfaring og kan utvide neste år.

Begynn med det som er lettest å få til, som knutekål, grønnkål, gulrot, potet og løk.

– Det er spennende også for barn og unge og se hvordan jorda fungerer, og hva som skjer når marken drar løv og gress og møkk ned i jorda. Og der, sammen med tusenvis av organismer, finner alt sin plass i dette forunderlige samspillet. Ut av samspillet kan vi høste ekstra kortreist mat, grønnsaker som faktisk bare er i trillebåreavstand fra kjøkkenet.

MANGEDOBLET PRODUKSJON MED HANDS-ON-DYRKNING
– Tall fra Storbritannia og USA viser at «hands on- matproduksjon», altså med hendene i jorda, gir 4-11 ganger høyere produksjon enn i industrilandbruket, sier Dag Jørund Lønning.

Han er rektor ved Høgskulen for grøn utvikling på Jæren. De siste årene har han arbeidet med tematikken «menneske og mold», og med de tverrfaglige temaområdene regenerativt landbruk og regenerativ utvikling. De populærvitenskapelige bøkene hans Kompostboka, Jordboka og Jordboka II er et resultat av dette arbeidet.

Hvor mye mat det allerede dyrkes i norske hager, finnes det faktisk ingen tall på. Mens mange andre land lager statistikk over hva som produseres i folks hager, har Norge ingen tall å vise til.

– At vi i Norge ikke en gang har tenkt å skaffe disse tallene, sier en del om hvordan vi tenker her i landet. En kan nesten lure på om landbruksministrene våre er redd for at sjøldyrket mat skal bli en konkurrent til landbruket. Det er ingen tvil om at hagedyrkingen har et stort potensial, både som nasjonal beredskap, men enda mer som lokal beredskap. Vi vet at interessen for å dyrke egen mat er eksplosiv.

Lønning mener vi trenger å tenke nytt om både landbruket og hvordan vi dyrker i hagene våre. Det er et paradigmeskifte av en enorm skala han håper på, et jordbruk som ikke lenger pløyer og snur jorda, men som bygger ny jord fra toppen av – akkurat som naturen.

– Pensjoner jordfreseren og plogen, minimer gravingen, dropp kunstgjødsel og gift. Bygg heller jord ved å tilføre kompost oppå bakken. Å legge til rette for mest mulig liv er det mest effektive vekstfremmende tiltaket du kan gjøre i hagen og åkeren.