Er det en sammenheng mellom overvekt og ultraprosessert mat? For å få klarhet i dette laget den amerikanske forskeren Kevin Hall en randomisert, kontrollert studie som kunne gi svar på om det var en årsakssammenheng.

Forfatter: Maja Skogstad, Master i samfunnsernæring
Foto: Shutterstock.com

I Brasil er kostrådene basert på å velge mest mulig råvarer og minst mulig ultraprosessert. Det er trolig første gangen et lands myndigheter går ut med en så klar anbefaling om å lage mat fra bunnen av. Det er vedtatt at hele 75% av matbudsjettet på skolene i Brasil skal brukes til å kjøpe råvarer og minimalt med prosessert mat. Brasil har med andre ord satset alt på ett kort for å få bukt med landets fedmeepidemi og vise at prosesseringsgrad er avgjørende for helsa.

Hva sier forskningen om ultraprosessert mat og helse?

En av de som stilte seg skeptisk til at prosesseringsgrad kunne ha noe med overvekt å gjøre, var den amerikanske forskeren Kevin Hall. Hall pekte på at ingen vitenskapelige studier kunne vise at inntak av ultraprosessert mat var årsaken til overvekt. Det fantes derimot tallrike studier som viste at det var en sammenheng mellom inntak av ultra-prosessert mat og overvekt. Hall mente imidlertid at resultatene fra disse studiene kunne forklares ut i fra at mennesker med dårlig råd oftere kjøper ultraprosessert mat. I og med at mennesker med dårlig råd generelt har dårligere helse, mente han at overvekten egentlig hang sammen med dårlig sosioøkonomisk status og ikke nødvendigvis ultraprosessert mat. For å få klarhet i dette laget han en randomisert, kontrollert studie som kunne gi svar på om det var en årsaks sammenheng mellom inntak av ultraprosessert mat og overvekt. Randomiserte kontrollerte studier regnes som gullstandarden innen ernæringsforskning, men denne typen studie er dessverre mangelvare (innen ernæringsforskning) fordi det er van-skelig og kostbart. Det er ikke enkelt å få deltakere til å ofre tiden det tar å se effekten av kostholdsendringer og få dem til å gå med på å leve i lukkede forsk-ningsfasiliteter. Ikke minst er det kostbart å servere all maten de skal spise. Til sammenligning er kostrådene i Norge hovedsakelig basert på observasjonsstudier som kun kan si noe om sammenheng og ikke årsak.

Velg kvalitet

Hvis vi skal følge forskningen, vil det bli nødvendig å skifte fokus fra kvantitet til kvalitet i forebyggingen av overvekt og andre kroniske sykdommer.

Slik ble studien gjennomført

Studien bestod av 20 deltakere - 10 kvinner og 10 menn som alle gikk med på å leve fire uker i lukkede forskningsfasiliteter der de utelukkende måtte spise maten de fikk servert av forskerne. De fikk på seg løse klær slik at det ikke skulle merkes så mye om vekten endret seg.

I to uker spiste deltakerne et råvarebasert kosthold. Deretter spiste de ultraprosessert mat i to uker. Deltakerne fikk spise så mye de ville. Diettene var matchet slik at de begge hadde likt innhold av kalorier, karbohydrater, protein, fiber og fett. En dag på råvarebasert kosthold kunne bestå av gresk yoghurt med valnøtter, jordbær og banan til frokost, salat med spinat, bulgur og kylling til lunsj og middag med roastbiff, ris og grønnsaker. Etter lunsj og middag fikk de også frukt som druer og appelsiner til å avslutte måltidet med. En dag på ultraprosessert kosthold kun-

ne bestå av Cheerios med helmelk og en blåbærmuffins til frokost, biff ravioli fra hermetisk boks og kjeks til lunsj og forhånds-kokt kjøtt og potetmos med hermetisert mais og mager sjokolademelk til middag.

Resultat ⁣Det viste seg at deltakerne som var satt på ultraprosessert kosthold spiste 500 kalorier mer om dagen og la på seg 0,9 kilo i løpet av bare to uker. Blodprøver viste at deltakerne på ultraprosessert kosthold hadde et forhøyet nivå av sulthormoner. Med andre ord spiste de mer og la på seg mer, men de følte seg likevel ikke mette. Deltakerne på råvarebasert kosthold gikk ned 0,9 kilo og hadde økt nivå av metthetshormoner, redusert nivå av sulthormoner og redusert inflammasjon.⁣ Dette var et overraskende resultat med tanke på den korte tiden deltakerne gikk på de ulike diettene. Ikke minst var det overraskende for forskeren Kevin Hall, som i utgangspunktet var skeptisk til at matens prosesseringsgrad hadde noe med overvekt å gjøre. I Norge kan vi ha mye å vinne på å lære av Halls studie og Brasils kostråd. Hele 60% av maten vi kjøper er ultraprosessert. Vi vet at den ultraprosesserte maten får oss til å overspise og føle mer sult, mens den råvarebaserte får oss til å føle oss mette samtidig som vi spiser mindre. Hvis vi skal følge forskningen, vil det bli nødvendig å skifte fokus fra kvantitet til kvalitet i forebyggingen av overvekt og andre kroniske sykdommer.

Slik kjenner du igjen et ultraprosessert produkt⁣:

Se på innholdsfortegnelsen. Det som står først er det mest av. Om hvetemel, sukker eller vegetabilske oljer er angitt først, er produktet sannsynligvis ultraprosessert.⁣ ⁣
Se om matvaren inneholder ingredienser du ikke har i kjøkkenskapet hjemme, f.eks. glukosesirup, maltodekstrin, hydrolysert protein, myse. ⁣
Se om matvaren inneholder mange tilsetningsstoffer.
Inneholder matvaren mye fyllstoff og lite råvare? Et eksempel er «klemmeost» på tube, som inneholder kun 50% ost.

KILDER: Solberg, Terragni, Granheim: Ultra-processed food purchases in Norway: a quantitative study on a representative sample of food retailers • Hall et. al. 2019. Ultra-Processed Diets Cause Excess Calorie Intake and Weight Gain: An Inpatient Randomized Controlled Trial of Ad Libitum Food Intake. Cell metabolism.