Tekst: Silje Endresen Reme, psykologspesialist
og professor i helsepsykologi Foto: Shutterstock.com/Christine Stronegger

Stress på arbeidsplassen kan føre til alvorlige konsekvenser som utbrenthet. Rollekonflikter og ubalanse mellom krav og mestringsfølelse er to sentrale stressfaktorer. Løsningen kan være klarere kommunikasjon rundt roller og forventninger, samt økt sosial støtte i arbeidsmiljøet. Dette kan bidra til bedre mental helse og produktivitet blant de ansatte.

Stress har fått et ufortjent dårlig rykte og brukes i dagligtalen stort sett bare om negative faktorer. Men faktum er at uten stress ville vi ikke overlevd. Stress er en biologisk funksjon som gjør oss i stand til å prestere og mobilisere. Med hjelp av stress kan vi prestere på et høyere nivå, skjerpe våre sanser og yte mer. Men hva er usunt stress?

Vi kan skille mellom fysisk og psykisk stress. I respons på fysiske stressorer er det lite individuell variasjon. De fleste av oss vil ha en relativt lik stressrespons i møte med en sulten tiger. I respons på psykiske stressorer, derimot, er det store forskjeller på mennesker. Mens noen stresser seg søvnløse og syke over en forestående eksamen, ser andre på samme eksamen som en spennende utfordring. Det er stort sett psykisk stress vi sliter med i den vestlige verden i dag.

Mestring er nøkkelen
Hvordan vi responderer på psykisk stress, kan variere sterkt fra person til person. Disse forskjellene er ikke tilfeldige, men er dypt forankret i hvordan hver enkelt av oss tolker og forstår våre egne opplevelser og erfaringer.

Hjernen vår tolker situasjonen vi står overfor, og vurderer evnen til å håndtere og mestre utfordringene. Det er de vurderingene og forventningene vi har til vår egen mestring som avgjør hvordan vi reagerer på stress. Responsen kan være kortvarig og sunn, eller den kan bli langvarig, usunn og potensielt farlig.

Nøkkelen til å håndtere stress ligger i våre forventninger til å mestre det vi står overfor. En kortvarig stressrespons kan faktisk være sunn. Dette kan sammenlignes med hvordan vi styrker musklene våre gjennom belastning når vi trener. På samme måte trenger hjernen belastning for å bygge mentale muskler og bli sterkere. Har du gjort noe du gruet deg til én gang, er det ofte litt enklere neste gang. Vi trenger motstand for å bygge motstandskraft.

Men hvis vi ikke opplever mestring, men i stedet kjenner på hjelpeløshet og håpløshet i møte med det vi står overfor, kan stressreaksjonen forbli aktiv. Dette fører blant annet til at kroppen fortsetter å pumpe ut stresshormonet kortisol. Uten evnen til å «komme oss ned» fra denne tilstanden, kan stresset bli langvarig og usunt. Dette kan igjen føre til en rekke sykdommer og plager. Derfor er det viktig å forstå og anerkjenne vår egen evne til mestring, for å regulere stressresponsen på en sunn måte. Noen ganger trenger vi å endre miljøet rundt oss, andre ganger trenger vi å endre oss selv. Begge deler, ofte i kombinasjon, kan påvirke stressresponsen på en god måte.

Tegn på usunt stress og hvordan håndtere det
Det er viktig å være oppmerksom på tegn til usunt og langvarig stress. Det er flere markante indikatorer som signaliserer at en person har krysset grensen til usunt stress, eller står i fare for å gjøre det.

Ansatte som begynner å miste entusiasmen for jobben sin, kan ofte være under påvirkning av usunt stress. De kan oppleve at arbeidet ikke lenger er tilfredsstillende eller givende. Søvnproblemer kan oppstå, og de kan begynne å oppleve at gode rutiner og vaner sklir ut. Dette kan inkludere endringer i kosthold, alkoholforbruk og andre vaner. Det kan være en utfordring for dem å slappe av om kvelden, og de kan tilbringe timer på å gruble over uløste problemer. Stress kan også føre til kortere lunte, noe som resulterer i irritabilitet og nedstemthet. En følelse av tretthet kan være til stede, sammen med en vedvarende uro. Dette er typiske tegn på at situasjonen er i ferd med å eskalere, og at det er på tide å ta grep.

Resultatene av usunt stress kan variere, avhengig av en rekke faktorer som genetikk, kultur og andre personlige omstendigheter. Konsekvensene kan være fysiske plager som ryggsmerter, psykiske helseproblemer som depresjon, eller en generell følelse av utbrenthet. En vedvarende stressrespons er et fellestrekk ved alle disse symptomene og er ofte et tidlig varselsignal om at noe er galt.

>Stort tidspress og arbeidsbyrde over tid, slik at man opplever at man ikke får gjort det man burde ha gjort
>Manglende støtte fra lederen i jobbsituasjonen
>Uklare forventninger, så du ikke vet om du gjør en god jobb
>Konflikter på jobben eller opp- levelse av urettferdig behandling

Strategier for å håndtere og snu negative spiraler
Å håndtere og snu usunt stress kan være en utfordrende eller relativt enkel oppgave, avhengig av hvilke stressfaktorer som er involvert. Eksterne faktorer kan ofte justeres ganske enkelt, men i noen tilfeller kan det være store, eksistensielle og utfordrende situasjoner som ikke lett kan løses.

I en arbeidssituasjon er det flere tiltak som kan treffes for å gjøre situasjonen mer forutsigbar og øke opplevelsen av mestring. Disse tiltakene kan inkludere klargjøring av ansvarsområder, endring av arbeidsoppgaver, etablering av faste rammer, samt å tilby støtte. Endringer i det fysiske arbeidsmiljøet kan også bidra til å forbedre håndteringen av arbeidssituasjonen.

På den andre siden kan mer alvorlige situasjoner innebære store konflikter i personlige forhold, omfattende sorgreaksjoner som ikke går over, eller alvorlige problemer på arbeidsplassen, som vedvarende konflikter eller mobbing. Dette er noen av de mest skadelige stressfaktorene på arbeidsplassen, særlig å bli utsatt for mobbing.

Disse mer alvorlige situasjonene krever mer omfattende tiltak. For eksempel kan det være nødvendig å bytte jobb hvis nødvendige endringer i arbeidssituasjonen ikke lar seg gjøre. Hvis situasjonen har eskalert for mye, kan det i tillegg være nødvendig med behandling og støtte for å hjelpe personen med å bearbeide vonde opplevelser.

Faktorer som gir negativt stress
Det er flere tiltak ledere kan iverksette for å fremme mestring blant ansatte. Forskningen viser spesielt til to faktorer som bidrar til sykefravær og stress blant ansatte.

Den første faktoren er rollekonflikter. Når det er stor usikkerhet rundt den enkeltes roller, mandat, ansvar, relasjoner og avgrensning av oppgaver, kan dette føre til stress. Dette er mer vanlig i typiske kontorstillinger enn i praktiske jobber der rollene oftere er klart definert. Her kan ledere spille en avgjørende rolle ved å være tydelige på hva som er den enkeltes mandat og oppgaver, for å avklare slike rollekonflikter. Det er viktig å være klar på hva som forventes av den enkelte, samt å gi tydelige tilbakemeldinger.

Den andre faktoren er behovet for samsvar mellom krav og forventninger som stilles og medarbeiderens følelse av mestring og kontroll. Dette kan man finne ut av ved å spørre direkte: Føler du at ting fungerer og at det er samsvar mellom det du har av oppgaver og det du føler du mestrer? Deretter kan man justere oppgavene basert på denne tilbakemeldingen for å sikre bedre samsvar.

Sosial støtte er en ofte undervurdert faktor for å motvirke stress. Å sørge for at man har en god kultur der de ansatte støtter hverandre, og hvor lederne ser og støtter de ansatte, fungerer som en buffer mot negativt stress. Dette gjør at man tåler mer enn man ellers ville ha tålt. De «myke» aspektene i en bedrift kommer altfor ofte i andre rekke, mens de «harde» faktorene, som produksjon, er i fokus. Men et så «mykt» element som sosial støtte gir faktisk en målbar effekt på bunnlinjen i form av bedre produktivitet. For mange ledere kan denne graden av empati virke unaturlig, men det gir en langt større effekt å «se» medarbeidere og anerkjenne at de sliter, enn å gå rett i problemløsningsmodus. Og et spørsmål som «Hva trenger du av tilpasninger for å klare å jobbe litt?» er bedre enn det langt vanligere «Kom tilbake når du er 100% frisk!», som egentlig er noe de færreste av oss kan svare bekreftende på.

Psykologens råd til deg som føler at du er i faresonen for å bli utbrent

Stopp opp og analyser situasjonen, gjerne sammen med en du stoler på. Hva er det som skaper stress, og hva kan du gjøre for å forandre situasjonen?

Snakk med din nærmeste leder. Si ifra hvordan du opplever det, og diskuter hva som kan gjøres med arbeidssituasjonen, hvis den bidrar til stresset.

Ta vare på gode rutiner i hverdagen. Når vi blir stresset, er det lett å forsømme gode rutiner som trening, pauser, søvn og sunn mat, men da trenger vi det mer enn noen gang.

Tenk på hvordan du snakker til deg selv. Mange dømmer seg selv hardt når de føler de ikke strekker til. Det kan forsterke det skadelige stresset.

Vær bevisst på hva du sier til deg selv, og forsøk å snu perspektivet ved å tenke på hvordan du ville snakket til en god venn i samme situasjon.

Sosial støtte som buffer. Vi tåler mye mer hvis vi opplever at vi har folk rundt oss som støtter oss, og at vi er en del av et fellesskap, enten det er hjemme eller på jobb.