Tekst: Cecilie Skjerdal/Foto: Sverre Christian Jarild
ARTIKKEL FRA SUNNHETSBLADET 4, AUG2022

Vi hører stadig at det er skadelig å bruke så mye tid med blikket i en skjerm. Men hvor alvorlig er det egentlig, og hva kan vi gjøre med det?

Vi har alle ergret oss over barn og unge som sitter med nesen i en skjerm. «Jeg må lage strengere regler,» tenker du kanskje. Men har du lagt merke til at det ikke er så enkelt? Det er fordi programmene rett og slett er designet for å distrahere oss, fange oppmerksomheten vår, overbevise hjernen om at det er viktig å ha øynene på skjermen. Og disse appene og nettstedene er smarte! Igjen og igjen stimuleres belønningssenteret i hjernen, inntil vi er så hekta at det er vanskelig å legge bort smarttelefonen.

Mye skjermtid hemmer utviklingen av hjernen

– Utviklingen er veldig alvorlig, sier Stein Førde, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og overlege ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

– Barn velger skjermen framfor andre aktiviteter. Vi kan si at skjermen undergraver barnets naturlige instinkter for å velge hva som er riktig og viktig – i likhet med nytelsesmidler. Stadig mer forskning dokumenterer at det er en sammenheng mellom skjermtid og nedsatt konsentrasjon, utholdenhet og hukommelse. Mer enn 10 minutters TV-titting om morgenen forstyrrer konsentrasjon og oppmerksomhet på skolen. Høy internettbruk kan forsinke modningen i hjernen og gi redusert verbal intelligens, det vil si språkfølelse og evne til å forstå ordenes betydning, sier han.

Forskning tyder på at måten internett forstyrrer oppmerksomheten på, har negativ virkning på utvikling av høyere kognitive funksjoner hos barn og unge.

– Dessuten er lek avgjørende for barns utvikling. Som foreldre er det vår oppgave å legge til rette for at barnet kan utfolde seg uforstyrret. Det krever noe av oss; at vi selv ikke forsvinner inn i datauniverset så snart barnet er i gang med å leke. For ofte trenger barnet at vi er tilgjengelige innimellom lekesekvensene, sier Førde.

Multitasking er en illusjon
Når vi tror vi kan multitaske og følge med på både telefonen vår og barnet vårt samtidig, så lurer vi oss selv. Førde forklarer at multitasking svekker evnen til å huske det vi erfarer på nettet.

– Vi mister evnen til vedvarende oppmerksomhet, sier han.

– I tillegg finner forskere at kognitiv utvikling svekkes indirekte hos dem som driver utstrakt multitasking, ved å redusere engasjementet for faglige og sosiale aktiviteter, ved å forstyrre søvn eller redusere aktivitet ut fra indre motivasjon.

Det gjelder både barn og voksne. De siste årene har vi fått kortere konsentrasjonsspenn. Vi lar oss distrahere av et pling på telefonen. Tilværelsen blir oppstykket, og vi kan til og med føle på tomhet og et savn etter mening og retning.

Dette var en av opplevelsene forfatter Johann Hari hadde, som fikk ham til å skrive «Stolen Focus: Why You Can’t Pay Attention». I boka dissekerer han fenomenet skjermbruk – hvordan vi stadig hopper mellom sosiale medier, bytter aktivitet og lar oss «numme» av inntrykk utenfra. Han ville finne ut hvorfor det skjer og hva det gjør med oss som individer og samfunn.

Vi har ikke lenger tid og ro til å dagdrømme
Kontinuerlige distraksjoner gjør at vi blir utslitt. Da mister vi kreativiteten, og evnen til å lagre minner svekkes drastisk.

Gjennom flere tiår har forskere studert «dagdrømming». De har kommet frem til at dette mentale rommet er essensielt for vår evne til å forstå verden, være kreative, skape personlige mål og ta langsiktige avgjørelser – kort sagt, skape våre liv. Noen av de største oppdagelsene og vitenskapelige gjennombruddene i verdenshistorien har skjedd fordi en eller annen – Einstein, Newton, Archimedes – lot tankene vandre. I dag fyller vi hvert ledige minutt. Når vi venter på bussen, er vi raske til å hente frem en avisside, Facebook eller Instagram. Noe mangler, når hjernen ikke lenger har kontinuerlige stimuli. Det oppstår et slags tomrom. Og det vi oppsøker, er ofte korte snutter av informasjon og underholdning, sjelden langlesing eller tid- og tankekrevende aktiviteter. Dette får konsekvenser for oss, både som individer og som samfunn.

– Å lese på skjerm er noe helt annet enn å lese bøker, skriver Hari og siterer Anne Mangen ved Universitetet i Stavanger.

– Når vi leser på en skjerm, hopper vi frem og tilbake, skanner og skumleser, fremfor å lese lineært og fokusert. Vi klarer ikke å absorbere like mye, og vår evne til å håndtere kognitivt krevende tekster går tapt, sier hun.

Når vi slutter å lese lineært på papir, mister vi ikke bare den kognitive tålmodigheten. Å lese bøker trekker deg inn i en unik bevissthetstilstand der du skaper indre bilder basert på det du leser. Dette bidrar til en kognitiv utvikling der du blant annet lærer empati og det å sette deg inn i andres perspektiver. Når du leser, vandrer tankene dine. Du analyserer, ser sammenhenger, får en dypere forståelse av verden og utvikler evnen til å løse problemer. Hari oppsummerer det slik: Mangelen på fokus, pluss degraderingen av kvaliteten på tenkingen, gjør oss forvirrede, sårbare og ute av stand til å samarbeide om løsninger på vår tids utfordringer – som klimakrisen.

Vi mister fokus og flyt
Har du noen gang opplevd den nærmest ekstatiske «flyt-tilstanden» der tid og sted oppheves fordi du er helt oppslukt av det du holder på med? Enten du maler en akvarell, danser ballett eller bygger modellfly; «flyt» kan inntreffe når du driver med noe som er meningsfullt og passe krevende; noe som er litt vanskelig å mestre. Forskere mener det er den dypeste formen for fokus et menneske kan ha, og at den bidrar til å gi vårt liv mening.

Når vi stadig distraheres, blir det umulig å oppnå flyt. Forskning viser at når vi har vennet oss til stadige distraksjoner, begynner vi ubevisst å distrahere oss selv. Vi scroller litt på Facebook. Leser overskriftene i en nett-avis. Sjekker mail eller ser en kattevideo på YouTube.

Hari mener skjermbruk og sosiale medier har gjort at mange i dag er så opptatt av å dokumentere alt de gjør, at de glemmer å ta inn over seg selve opplevelsen – at når de står ytterst på Trolltunga eller ved Mona Lisa i Louvre, er det viktigste å få tatt en selfie.

– Mottoet for vår tid synes å være at «jeg forsøkte å leve, men jeg ble distrahert», skriver han.

Intelligent teknologi som manipulerer
Ergo må vi være mer bevisst skjermtid og –bruk. Legge bort telefonen oftere. Lage strengere regler for våre barn. Imidlertid mener Johann Hari og en rekke tech-eksperter som tidligere jobbet på innsiden av Facebook, Google, Instagram og andre medieplattformer, at situasjonen er langt mer alvorlig enn at det rekker at du og jeg gjør endringer i skjermtid.

Tristan Harris ble verdenskjent da han tok bladet fra munnen og stilte spørsmål ved businessmodellen hos arbeidsgiveren sin, Google. Han var ansatt som designetiker, og mente at det Google drev med, ikke var etisk riktig.

– Disse selskapene bruker din egen psykologi imot deg, sier han i dokumentarfilmen Social Dilemma som er tilgjengelig på Netflix.

– Målet er å holde på oppmerksomheten din. De vil at du skal fortsette å scrolle, fortsette å ha øynene på skjermen, slik at de kan vise deg reklame som de tjener penger på.

For å få det til, for at reklamen skal bli stadig mer treffsikker, samler de inn store mengder informasjon om deg. Etter hvert vet de hva som trigger «de riktige følelsene» i deg, og kan forutsi når du er mest mottakelig. De blir i stand til å endre adferden din og få deg til å gjøre det de vil du skal gjøre. Jo mer de vet om deg, jo mer treffsikre kan de være. Ergo tjener de mer.

Desto mer skremmende er det at det ikke kun er snakk om målrettet reklame, men også informasjon. Og desinformasjon. Algoritmer og kunstig intelligens benyttes til å vise deg de nettsidene, de Youtube-videoene, de overskriftene som vil «treffe» deg best og påvirke både meningene og handlingene dine. Slik bidrar de til å styre mennesker til å ta valg de kanskje ikke ville tatt dersom de aldri var på internett. Vi vet i dag at IS-soldater ble rekruttert gjennom propaganda og påvirkning i sosiale medier, og mye tyder på at hackere og internett-troll var utslagsgivende da Trump vant presidentvalget i 2016. En del av det som skjer gjennom enkeltindividers skjermbruk får altså store samfunnsmessige konsekvenser.

Så hva kan vi gjøre? – Foreldre i dag er klar over at skjermbruk har negative følger for barn, gjennom både tidsbruk og innhold. Skjerm er en del av alle barns hverdag, gjennom foreldrenes skjermbruk. Min erfaring er at hver familie finner sin praksis ut fra egne holdninger og rytmer. Jeg tror at det vil ta noen år før bevisstheten om skjermbruk, også i skolen, vil medføre en mer bevisst praksis, sier overlege Stein Førde.

Hari og tech-ekspertene mener det er bra at den enkelte av oss tar grep. I tillegg anbefaler de at vi samler oss rundt krav om en mer human teknologi som er sunn for oss. Mer nyttig og mindre invaderende. For teknologien utvikler seg hele tiden – og den har mange nyttige funksjoner. At datateknologi kommer til å spille en stor rolle i framtida vår, er det ingen tvil om.

Historien har vist at når mange nok samler seg og forlanger forbedringer, så skjer det noe – kvinner får stemmerett, nasjonalparker etableres, diktatorer blir styrtet. Sammen kan vi kreve at myndighetene lager regelverk som hindrer multinasjonale selskaper i å samle inn store mengder informasjon om hver av oss. Vi kan kreve at Facebook og andre sosiale medier finner businessmodeller som kommer brukerne til gode. Aviser og mediehus har gått fra gratis nettsider til betalingsløsninger – kanskje burde også sosiale medier tjene pengene sine på denne måten. Og tenk om de i stedet for å distrahere deg, kunne bruke den intelligente teknologien til å hjelpe deg å nå dine langsiktige mål!  Våre langsiktige mål. For å få det til må vi snakke sammen ansikt til ansikt og klare å holde fokus lenge nok til å få tenkt ut kreative løsninger for vår felles framtid.

6 Tips til å finne fokus

Få inspirasjon til å leve litt grønnere: Bestill Sunnhetsbladet hjem til deg i dag!