Hvorfor vil vi heller legges inn på sykehus enn å gjøre noen viktige endringer i livet? Er det virkelig så vanskelig, spør artikkelforfatter Tobias Schmitz. Med et blikk på folkehelsen i Tyskland, setter han skarpt fokus på hvor effektivt noen enkle livsstilsendringer både kan bidra til å beskytte deg mot fremtidig alvorlig sykdom, og være et viktig ledd i behandling. Ditt viktigste organ trenger oppmerksomheten din. Er du klar for å høre etter?

Forfatter:  Tobias Schmitz
Foto: Shutterstock.com

Ingen bør komme og si at vi ikke bryr oss, for vi gjør virkelig et forsøk. Vi kjøper økologiske varer, unngår plastposer og lovpriser bevegelsen som Greta Thunberg satte i gang, som ønsker å skape global forandring. Det er viktig å holde igjen. Men når det gjelder oss selv og hvordan vi skalter og valter med egen helse, spiller måtehold ofte liten rolle. Og forandring vil vi helst unngå. På tross av alle gode forsetter og mot bedre vitende kjører vi i oss for mye sukker, for mye salt, for mye kjøtt og for mye alkohol. Dessuten lover vi oss selv på nytt at vi i morgen skal oppsøke treningssenteret. Eller i overmorgen. Og med ett streiker kroppen. Ville det ikke ha vært en nokså fornuftig ide å vie ens egen kropp, og ikke bare verden, noe mer oppmerksomhet? Vi vil heller legges inn på sykehus enn å gjøre noen viktige endringer i livet. Er det virkelig så vanskelig? Levealder og livsstil I løpet av et gjennomsnittlig liv slår et hjerte tre milliarder ganger. I Tyskland er sykdommer i hjerte og blodomløp den største dødsårsaken, til tross for avansert medisin. Av OECD-landene er det bare USA og Sveits som bruker mer penger på helse enn Tyskland. Riktignok er forventet levealder i Tyskland steget i løpet av de siste tiårene. Kvinnene blir i snitt 83 år gamle og mennene 78,2 år. (Tallene for Norge er 84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn). Likevel lever spanske menn to år lenger enn tyske, sveitserne fire år lenger. Dermed ligger tyske menn i Vest-Europas bunnsjikt, og bare i Øst-Europa lever mennene kortere enn tyske menn. Årsaken til tyskernes relativt lave levealder er den usunne livsstilen, ifølge en internasjonal studie som er blitt offentliggjort i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

Sjekker istedenfor å forebygge

Istedenfor å pleie hjertet i tide får vi det heller undersøkt: I intet annet land i Europa foretas det like mange hjerteoperasjoner (stent o.l) som i Tyskland – nesten 900 000 i året. I tillegg kommer mer enn 350 000 utvidelser og andre inngrep i forbindelse med trange kransarterier (årene som forsyner hjertet med blod) selv om en ikke kan dokumentere nytten av dette, i alle fall ikke som et preventivt inngrep. Antall hjerteklinikker ble tredoblet fra 2002 til 2012. Det finnes også mer enn 830 høyteknologiske sentre, der klinikkene takket være en stykkprisfinansiering tjener gode penger. Å legge inn en stent gir en inntekt på cirka 50 000 kroner. Sammenlignet med Nederland foretas det i Tyskland rundt fire ganger flere kateterinngrep, og likevel dør det i Tyskland relativt sett dobbelt så mange mennesker av iskemiske hjertesykdommer (på grunn av utilstrekkelig blodtilførsel). Regningen, der fremtidsrettet medisinteknikk skal være en garantist for lengre levetid, går ikke opp. «Vi tyskere er ikke flinke til å ta vare på hjertet – verken hjemme eller på sykehuset,» uttaler professor Gustav Dobos, direktør for Klinikk for naturmedisin og integrert medisin ved sykehuset Essen-Mitte. «Helse-vesenet vårt tilskynder oss til stadighet til å gjøre feil. Av økonomiske grunner satser vi på overflødige inngrep og undersøkelser, istedenfor å sette pasientene i stand til å endre livsstilen med varig virkning. Dette er lukrativt for sykehusene, men temmelig kostbart for sykekassene.»

Dette kan unngås ved en sunn livsstil

Dobos har skrevet en bok der han viser hvordan typiske folke-lidelser alltid drar med seg hjertet: Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, stress og for lite bevegelse – alle disse faktorene påvirker hverandre og kan i verste fall ende med infarkt. Men slik behøver det ikke være. «Vi kan ved å endre livsstilen gjøre mye mer for helsen vår enn vi tror. 80 prosent av alle slagtilfellene og 90 prosent av alle hjerteinfarkt kan unngås ved en sunn livsstil,» sier den 63 år gamle legen. De vitenskapelige fremskrittene er både en velsignelse og en forbannelse på en gang: Jo mer vi setter vår lit til teknikk, digitalisering og moderne medikamenter, desto mindre er vi villige til å ta på oss ansvaret for hvordan vi behandler vår egen kropp. Det begynner i det små. Dersom magen murrer, tar vi syreblokkere istedenfor å endre kosten. Merker vi en for sterk stigning i blodtrykket, sørger vi for at vi får betablokkere istedenfor å gå til problemets dypere årsaker. Mot dårlige kolesterolverdier hiver vi i oss statiner (kolesterolsenkende medisiner). Ønsker vi å gå ned i vekt, går vi på apoteket og kjøper et vidunderpulver i dyre dommer, istedenfor å prøve et par måneder med fasteperioder. Krangler hjertet på et eller annet tidspunkt, står kardiologen klar til å hjelpe oss.

Hvorfor blir man syk?

I denne disiplinen er folk uvanlig dyktige og redder mange menneskeliv. Kardiologer utvider trange eller blokkerte hjertekransårer eller setter inn stent. Ved universitetsklinikken i Essen lærer studentene å kjenne årene med virtual-reality-briller. Men troen på digitaliseringens makt gjør at de grunnleggende spørsmålene havner i glemselen: Hvorfor ble dette mennesket sykt? Og kunne det ikke vært mulig å forhindre det? Klinikk for naturmedisin og integrert medisin ved det tidligere gruvearbeidersykehuset i Essen-Steele er et sted det disse spørsmålene stilles. Her har doktor Dobos med sitt team i mer enn tjue år behandlet pasienter som lider av plager i hjerte og blodomløp, kroniske betennelser i tarmen eller varige smerter. Dessuten knytter indre-medisineren, nyrespesialisten og intensivmedisineren erfaringene fra skolemedisinen og viten om naturmedisin sammen til en «integrert medisin», der erkjennelser fra begge fagfelt utfyller hverandre. Til doktor Dobos' team hører ikke bare leger, men også fysioterapeuter, yogalærere og ernæringseksperter. Pasientene får ikke bare passiv behandling, men må aktivt medvirke for å lære det som kanskje er det viktigste: Å ta vare på seg selv. Den kunnskapen som Dobos tyr til, er egentlig eldgammel. Allerede Hippokrates visste at helse er et komplisert samspill av ånd og kropp og en rett livsførsel.

Den viktige samtalen

Denne viten når ikke lenger helt frem til dagens mennesker. I helsevesenet vårt har medisinen glemt samtalen. En gjennomsnittlig samtale mellom lege og pasient varer mindre enn åtte minutter. Det betales rikelig for operasjoner, men mye mindre for samtaler som kunne anspore til endringer i hvordan en skal forholde seg. Hvordan skal en lege overbevise pasientene sine om at en endring av livsstilen ville lønne seg? Skal han gi dem brosjyrer? Gevinstene ville ha blitt store: livskvalitet og et lengre liv. La oss ta høyt blodtrykk som eksempel: I Tyskland lider opptil 30 millioner mennesker av høyt blodtrykk (hypertensjon). Det behandles først og fremst med medikamenter som ACE-hemmere (blodtrykkssenkende medisiner), betablokkere eller vanndrivende midler. Ofte er dette nødvendig, men også gjerne den enkleste måten. Det finnes imidlertid et enkelt alternativ: regelmessig fysisk aktivitet. Det styrker hjertet, som da vil pumpe blodet gjennom kroppen med mindre anstrengelser, noe som vil senke trykket i arteriene. Så lite som 10-20 minutter med bevegelse daglig hjelper.

Kostomlegging

En omlegging av kostholdet være et godt bidrag: mindre kjøtt, mer grønn-saker og en begrensning av saltinntaket. Til og med det å gi blod regelmessig kan senke blodtrykket. Når det gjelder kolesterol: Omtrent to av tre tyskere utsetter hjertet for fare, fordi de har for mye kolesterol i blodet. Det er skadelig fremfor alt fordi det usunne LDL-kolesterolet bidrar til å danne avleiringer som innsnevrer arteriene. Legemiddelindustrien lanserte i sin tid statin-preparatene mot dette. Antall foreskrivinger i Tyskland nesten fordoblet seg fra 2008 til 2017. Nesten seks millioner mennesker i Tyskland tar dette medikamentet regelmessig. Mange resepter på statiner kunne vært gjort overflødige ved annen ernæring. Den som spiser mindre kjøtt og pølser, får i seg mindre av mettede fettsyrer. Mer grønnsaker, frukt og fullkornprodukter kan i mange tilfeller gjøre kolesterolsenkende medikamenter unødvendige. Britiske forskere har funnet ut at epler, enten de er friske eller tørkede, senker det skadelige LDL-kolesterolet nesten like effektivt som statiner. Dette kommer tydeligvis av polysakkaridene eller pektinene i eplet. Også en daglig dose linfrø eller havrekli senker kolesterolverdiene målbart.

Ti minutter rask gange reduserer risikoen

Og når det gjelder bevegelse: En tysk arbeidstaker tilbringer cirka 80 000 timer av livet på en kontorstol. «Vi er laget slik at vi daglig skal være i bevegelse 20 til 30 kilometer til fots. I dag løper vi bare 800 meter i gjennomsnitt, og det meste av dette ikke i ett strekk,» skriver Dobos. Allerede ved ti minutters rask gange hver dag vil risikoen for hjerte- og blodomløpssykdommer synke merkbart. Enhver liten bevegelse teller for å styrke hjertet og senke spennings- og stressnivået. Hva det psykiske angår, er det slik at ikke enhver nedstemthet trenger behandling. Likevel lider rundt regnet 5,3 millioner voksne tyskere av depresjoner. For å bøte på det skrives det hvert år ut mer enn 21 millioner resepter på antidepressiva. For mange mennesker er det en god hjelp, men årsakene til depresjonene er mangeartede. Foruten genetiske faktorer spiller også stress og en usunn livsstil en stor rolle, og det er ikke alltid nødvendig med medikamenter for å forbedre eget velvære. En studie viser at tre sykkelturer av 45 minutters varighet i uken har en nesten like antidepressiv effekt som moderne medikamenter.

Ordensterapi

Det som fortsatt står som et ubesvart spørsmål, er hvorfor det er så vanskelig for å oss å endre på noe. Tydeligvis behøver vi mennesker svært mye kraft for å overvinne våre gamle vaner. For å klare det trenger vi daglig øving – akkurat som ved meditasjon. Ved klinikken til Gustav Dobos er det et helt team av såkalte «ordensterapeuter» som beskjeftiger seg med å lete etter den rette balansen. Anna Paul (58), som er helseviter, studerte i sitt doktorgradsarbeid hvordan livsstilen kan endres. Ideen rundt «ordensterapi» kan føres tilbake til menn som Sebastian Kneipp og den sveitsiske legen Max Bircher-Benner. Utgangspunktet er tanken om at ikke bare kroppens tilstand, men også et menneskes åndelige og psykiske forfatning er vesentlig for helsen. Mennesket må finne alt i rett mål for å holde seg frisk eller bli frisk. Mottoet er: «Orden består i å ha alt i riktig mål. For mye eller for lite av noe fører til at helsen må vike for sykdommer.» «Bevisstheten om dette er noe mange mennesker har mistet,» sier Paul. En kan gjøre noe med det, og det trenger ikke være asketisk, men lystbetont. Det dreier seg ikke om å avsky en sjokoladebit, og heller ikke å gi helt avkall på kjøtt. «Vi ønsker å sette våre pasienter i stand til å gjenvinne selvkontroll for dermed også å kunne lege seg selv.» Med en liten sammenligning belyser Paul hvor lite varsomme vi ofte er med oss selv: «Når det gjelder en bil, forhører vi oss nøye om hva slags olje vi skal etterfylle motoren med. Skulle likevel oljelampen lyse, kjører vi bilen straks på verksted. Vi tar mindre hensyn til oss selv. Vi er ikke like gode til å finne ut hva som er bra for oss. Og når varsellampen lyser, klistrer vi på et plaster og tenker at det snart går over – lampen slokner nok snart. Det gjør den naturligvis ikke, før hjerteinfarktet eller slagtilfellet inntreffer. «Vi har ikke lært å ta vare på oss selv,» sier Paul, «fordi vi helt fra barndommen læres opp til å prestere på skole og jobbsammenheng. Men hvordan vi skal finne det rette målet og fremme vår egen helse, lærer vi ikke.»

Snu gammel adferd til nye vaner

Til sammen-ligning faller den daglige tannpussen lett for oss. Automatiserte handlinger går helt av seg selv. Forandringer fra den ene dagen til den andre oppleves av mange som ikke bare vanskelig, men som forbundet med regelrett angst. Hvorfor skal jeg våge meg på noe nytt, når det går rimelig greit med det gode, gamle? Vi trenger tid og mye gjentakelse for å snu på gammel atferd og tillegge oss nye vaner. «Det gjelder også for å oppnå sunnere levevaner,» sier Paul. «I begynnelsen behøver vi mental disiplin. Å forandre livsførselen er som å måtte lære et nytt språk. Det tar tid, men det går lettere etter hvert.» Gustav Dobos og Anna Paul opplever i sin hverdag på klinikken gang på gang hvordan små fremskritt i starten av behandlingen åpner veien for store forandringer. Vekt-reduksjon eller gunstigere blodverdier motiverer til å fortsette med endringsprosessen. I sin bok presenterer Dobos et åtte-ukers program der enhver som vil forandre på noe, kan lykkes med å gå inn i denne prosessen. Øvelsenene er enkle, men tallrike: Vanninntak slik Kneipp foreskrev, små bevegelses-øvinger, progressiv muskelavspenning, en dagbok til å skrive ned lykkelige øyeblikk, mindfulness-trening, samt matoppskrifter. Men hvordan skal en klare alt dette, når det å avstå fra søtsaker bare én dag fortoner seg som vanskelig? Velvære og livsglede Her er det en tankemessig feil, sier Anna Paul. En feil tanke, sier også Gustav Dobos. Ingen behøver å snu alt på hodet samtidig. Alle har frihet til å avgjøre hva som går og hva som ikke gjør det. «Se på hvilke forandringer som faller deg enkelt. Og på det som du tror at du ikke i noe tilfelle vil kunne forandre,» tilrår Paul. Denne prosessen er riktignok en begynnelse. Og så fortsetter det, med små skritt, litt hver dag. Langsomt og gradvis forandrer noe seg ved daglige øvelser. Kroppen får nytt liv, og det sjelelige følger med. Og det nye, det som tidligere var utenkelig, blir hverdagslig. Der er det da, det nye språket, som inneholder to viktige ord: velvære og livsglede.

Tenk forebyggende!