Matallergi kan
forebygges
Hvert år utvikler rundt 1700 norske barn en eller annen form for matallergi, noen med alvorlige symptomer, mange med omfattende og langvarige kostrestriksjoner. Nå viser ny forskning at små og enkle grep tidlig i livet kan forebygge 1000 av disse tilfellene hvert eneste år.
Tekst: Vibeke Østberg Landaas, klinisk ernæringsfysiolog
Foto: Shutterstock.com
Publisert i Sunnhetsbladet nr 03 2023
Matallergi er blant våre vanligste ikke-smittsomme sykdommer. Rundt tre prosent av alle småbarn er allergiske mot en eller flere matvarer, oftest melk, egg, nøtter, fisk, hvete eller belgfrukter. For noen er symptomene milde, mens andre kan reagere med alvorlige, i verste fall livstruende symptomer dersom de blir eksponert for det de reagerer på.
Å leve med matallergi kan være krevende
Den eneste behandlingen av matallergi (per) i dag er streng eliminasjonsdiett. I praksis betyr det at du nøye må kontrollere innholdet i alt du spiser, for å være sikker på at ikke proteinet du er allergisk mot (allergenet), inngår som en ingrediens. Ernæringsmessig kan det medføre vanskeligheter med å få dekket behovet for samtlige næringsstoffer, spesielt for barn og ungdom som er i rask vekst. Frykten for allergiske reaksjoner gjør at mange isolerer seg, da måltider har en sentral plass i de fleste sosiale sammenhenger. Foreldre kan kvie seg for å la barnet delta i bursdager, på idrettsarrangementer og på turer.
Råd om utsatt eksponering
Med så mange uheldige konsekvenser og en allergiforekomst som økte jevnt og trutt verden over, trengtes tiltak som kunne snu den negative utviklingen. Rundt millenniumskiftet lanserte den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) nye anbefalinger for spedbarn, der familier med atopisk disposisjon ble rådet til å vente med å gi fast føde til barnet var seks måneder gammelt. I tillegg anbefalte de å vente med egg inntil toårsalder, og fisk, nøtter og peanøtter inntil treårsalder. Samme år endret også Verdens helseorganisasjon (WHO) sine råd til å anbefale utelukkende morsmelk de første seks levemånedene.
Feilslått strategi
De etterfølgende 10 til 15 årene opplevdes en kraftig økning av matallergi i flere vestlige land. I USA steg forekomsten av peanøtt- og trenøttallergi med det tredobbelte. I Australia så man en dobling av antallet barn som ble innlagt på sykehus grunnet anafylaksi (allergisk sjokk) fra 1999 til 2012. I New Zealand rapporterte man en tredobling i samme periode. Selv om det fullstendige årsaksbildet ikke var kjent, var det klart at strategien med utsatt introduksjon av matallergener hadde virket mot sin hensikt.
“Rundt tre prosent av alle småbarn er allergiske mot en eller flere matvarer,
oftest melk, egg, nøtter, fisk, hvete eller belgfrukter.”
De første observasjonsstudiene
Fra år 2000 til 2015 ble det publisert en rekke studier som undersøkte om tidspunktet for introduksjon av egg, melk, hvete, nøtter eller fisk i barnets kost hadde sammenheng med risiko for utvikling av matallergi. Resultatene viste at sen introduksjon av matallergener ikke gir beskyttelse mot allergisk sykdom, men heller syntes å være assosiert med en forhøyet risiko. En av de mest kjente studiene fulgte jødiske barn som vokste opp i henholdsvis Israel og Storbritannia. I Storbritannia fulgte man rådene om å ikke gi barna peanøtter før 2-3-årsalder, mens i Israel var peanøtt hovedingrediens i en spedbarns-snack som barna fikk allerede fra 4-6-måneders alder. Forekomsten av peanøttallergi i 4-18-årsalder var 10 ganger så høy hos de britiske barna sammenliknet med de israelske!
Randomiserte studier
Selv om slike observasjonsstudier ikke alene kunne si noe sikkert om årsakssammenhengene, fant man et påfallende høyt samsvar mellom resultatene av de ulike studiene. Det som manglet var gull-standarden innenfor medisinsk forskning – randomiserte, kontrollerte intervensjonsstudier – der man aktivt ga matvareallergener til spedbarn tidlig i livet, og deretter fulgte barna i årene fremover for å se hvem som utviklet allergi eller ikke. De siste 10 årene har det vært gjennomført flere slike studier, også her i Norden. La oss se litt nærmere på to av disse.
Peanøtter til allergisk disponerte barn
Peanøttallergi er en allergi som i stor grad er forbundet med alvorlige reaksjoner, i tillegg til at den oftest varer livet ut. Betydningen av å kunne forebygge en slik allergi er derfor særlig stor. I 2015 gjennomførte en britisk forskningsgruppe en studie på barn som var i høyrisikosonen for å utvikle peanøttallergi, fordi de allerede hadde atopisk eksem og/eller eggeallergi. Barna ble tilfeldig fordelt i to grupper, der den ene fikk peanøtter i kosten fra 4-11-månedersalder, mens den andre gruppen unngikk peanøtter. I praksis inntok barna i peanøtt-gruppen ca. 30 gram peanøtter per uke i form av peanøttsmør. Da barna var fem år gamle, hadde 17 % i kontrollgruppen utviklet peanøttallergi, mot bare 3,2 % av de som hadde spist peanøttsmør som spedbarn. Barna som hadde fulgt forskningsprotokollen nøye hadde en enda lavere forekomst, på bare 0,3 %. Studien viste hvor viktig det kan være å begynne å spise peanøtter tidlig, spesielt for barn med atopisk disposisjon. Ulempen ved å tillate introduksjon av peanøtter i hele spennet 4-11 måneder var at 1 av 10 barn allerede hadde rukket å utvikle antistoffer mot peanøtter da de ble med i studien. Ved atopisk disposisjon vil det derfor være ekstra viktig å komme i gang tidlig, fra rundt fire-månedersalder, før kroppen har rukket å utvikle peanøtt-antistoffer, dersom man skal forebygge peanøttallergi.
Atopisk disposisjon
Atopisk disposisjon er en arvelig tendens til å utvikle allergi-(sIgE)-anstistoffer mot allergener vi blir eksponert for, blant annet proteiner i mat.
Hva med dem uten allergisk disposisjon?
Barn av familier med atopisk disposisjon kan altså ha stor nytte av tidlig allergenintroduksjon. Hva så med andre familier? Jo, også her viser det seg å være mye å hente. Den norske PreventADALL-studien, som inkluderte 2500 friske barn fra den generelle befolkningen, ga halvparten peanøtter, egg, hvete og melk fra 3-6-månedersalder. I praksis fikk barna en fingertupp peanøttsmør 1-3 ganger per uke og tilsvarende mengder av f.eks. oppvarmet egg. 95 % ble ammet ved siden av. Kontrollgruppen skulle følge Helsedirektoratets anbefaling, med fokus på 6 måneders fullamming. Ved treårsalder ble alle barna utredet for matallergi. De som hadde fått tidlig introduksjon av allergener, hadde 60 % lavere forekomst av matallergi sammenliknet med kontrollgruppen. Den største forskjellen fant man for peanøttallergi. En liknende studie (EAT) er også blitt publisert i England, der friske spedbarn uten atopisk disposisjon gjennomførte tidlig matintroduksjon. Også disse fikk en betydelig redusert risiko for å utvikle matallergi, spesielt mot peanøtter og egg.
Konsekvenser for internasjonale retningslinjer
Etter at PreventADALL ble publisert i Lancet sommeren 2022, konkluderte lederen av tidsskriftet med at man nå hadde så overbevisende dokumentasjon at man ikke lenger trengte flere studier for å fastslå at tidlig matintroduksjon medførte redusert allergirisiko.
I etterkant har både den europeiske allergiorganisasjonen (EAACI) og den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) justert sine anbefalinger til introduksjon av peanøtter og oppvarmet egg fra firemånedersalder, spesielt i land der forekomsten av matallergi er høy, som i de fleste vestlige land.
Er det trygt?
Er det så trygt å gi potensielt hissige allergener, som peanøtter og egg, til 3-4-måneder gamle barn, særlig ved allergisk disposisjon? Ja, ifølge forskningsresultatene er det det. Ingen av de overnevnte studiene fant økt risiko for alvorlige allergiske reaksjoner hos intervensjonsgruppen. Tidlig introduksjon ga heller ingen økt infeksjonsrisiko eller økt forekomst av sykehusinnleggelser, men barna vokste likt og ble like godt ernært. Det var imidlertid ett unntak, nemlig rått egg, som for spedbarn med atopisk disposisjon har vist seg å være forbundet med allergiske reaksjoner. Egg bør altså gis i oppvarmet form.
Er tidlig matintroduksjon en konkurrent mot amming?
Et hovedargument for å anbefale seks måneders fullamming, dvs. bare morsmelk, har vært bekymringen for at tidlig introduksjon av fast føde vil redusere total ammeforekomst. Dette har vist seg ikke å være tilfelle. Både LEAP, EAT og PreventADALL-studiene fant at ammeandelen var like høy hos de som ble presentert for allergener tidlig og de som fulgte generelle anbefalinger. I PreventADALL ble 86 % av barna ammet ved seks måneder i begge grupper, noe som er høyere enn i den øvrige norske befolkningen. Det vanligste tidspunktet for introduksjon av fast føde i Norge er uansett fire måneder, så forskjellen er primært at man i allergiforebygging fokuserer på å få inn allergene matvarer som peanøtter og egg tidlig.
“Peanøttallergi er en allergi som i stor grad er forbundet med alvorlige reaksjoner, i tillegg til at den oftest varer livet ut. Betydningen av å kunne forebygge en slik allergi er derfor særlig stor.”
Praktiske råd for allergiforebygging
Det er altså mulig å forebygge matallergi, både i den generelle befolkningen og for barn som er disponert for å utvikle allergi. Effekten er aller størst for de med allergisk disposisjon, men det tryggeste vil da være å begynne tidlig, helst allerede i firemånedersalder, før barnet rekker å utvikle antistoffer mot mat. Begynn med ørsmå mengder, som en fingertupp med peanøttsmør eller oppvarmet egg. Fortsett å gi matvarene flere ganger i uken for å bevare toleransen. Morsmelk er den beste ernæringen for barnet, og anbefales som eneste ernæring de fire første månedene. Selv etter matintroduksjon vil morsmelka fortsatt være den desidert viktigste ernæringen for barnet. Etter hvert som barnet blir større, fokuser på variasjon og bredde i kosten, alt i konsistenstilpasset form. Barnet skal lære seg å spise det familien for øvrig spiser, og så lenge konsistensen er tilpasset, matvarehygiene er ivaretatt og maten helst er sunn og næringsrik, er det få begrensninger i hvilke matvarer du kan tilby barnet.
Kilder:
1. Turner PJ, Campbell DE, Motosue MS, Campbell RL. Global Trends in Anaphylaxis Epidemiology and Clinical Implications. The journal of allergy and clinical immunology In practice. 2020;8(4):1169-76.
2. Du Toit G, Katz Y, Sasieni P, Mesher D, Maleki SJ, Fisher HR, et al. Early consumption of peanuts in infancy is associated with a low prevalence of peanut allergy. The Journal of allergy and clinical immunology. 2008;122(5):984-91.
3. Du Toit G, Roberts G, Sayre PH, Bahnson HT, Radulovic S, Santos AF, et al. Randomized trial of peanut consumption in infants at risk for peanut allergy. The New England journal of medicine. 2015;372(9):803-13.
4. Skjerven HO, Lie A, Vettukattil R, Rehbinder EM, LeBlanc M, Asarnoj A, et al. Early food intervention and skin emollients to prevent food allergy in young children (PreventADALL): a factorial, multicentre, cluster-randomised trial. Lancet (London, England). 2022;399(10344):2398-411.
5. Perkin MR, Logan K, Tseng A, Raji B, Ayis S, Peacock J, et al. Randomized Trial of Introduction of Allergenic Foods in Breast-Fed Infants. The New England journal of medicine. 2016;374(18):1733-43.
6. Perkin MR. Early introduction of allergenic food for all infants. Lancet (London, England). 2022;399(10344):2329-31.
“De som hadde fått tidlig introduksjon av allergener, hadde 60 % lavere forekomst av matallergi sammenliknet med kontrollgruppen.”
Vibeke Østberg Landaas
Vibeke er klinisk ernæringsfysiolog og har lenge jobbet med utredning og behandling av barn med matallergier ved Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet. For tiden er hun doktorgradsstipendiat med fokus på allergiforebygging. Hun har alltid vært opptatt av å formidle kunnskap på en forståelig måte, holder mye foredrag, deltar i debatter om ernæring på TV, i radio og podcaster, og har skrevet et par bøker innen ernæring. I tillegg underviser hun helsepersonell ved Universitetet i Oslo og OUS.